POMAGALSKI: Takket være POMA-trekket har nok et utall svake sjeler gitt opp drømmene, men Alexander Urrang Hauge har mye å takke det udødelige skitrekket - også kalt POMA. Foto: Christian Nerdrum
Lesetid: 4 minutter
Alle skikjørere har funnet pudder i enden av en Poma.
Jeg hører lyden av hjul som svirrer og en stålvaier i bevegelse. Jeg glir på glatte ski forbi medbringerne som henger, blanke og kalde. I det jeg passerer en start-pinne, som om jeg sto til start i et verdenscuprenn, skjer det tydeligvis noe veldig mekanisk over hodet mitt. Medbringeren som jeg har plassert mellom beina hekter seg på vaieren som er i bevegelse.
Og så skjer det!
Det kommer et rykk som bare et ekte Poma-trekk kan gi. Voksne kvinner og menn har blitt dratt ut av skistøvlene av det rykket.
Men skikjørere med snøkrystaller i øynene blir heller dratt inn den beste delen av fjellet.
Og ofte er det en Poma.
Dette er et kjærlighetsbrev til skianleggets sorte får.
BARE PÅ GRØNT: Vent på grønt lys. En av pomaens grunnregler.
Én tradisjonell skillelinje i samfunnet går mellom de som vil bygge ned naturen og de som vil bevare den.
Poma-heisen er forsvarsspilleren som aldri får diplom, som alltid blir glemt i festtalene, som alltid får uoffisielt besøk av Norske Veritas, men aldri får passet påskrevet.
Jeg har ikke tilgang til driftskalkyler og statistikk over oppetid. Men en Poma er en seig jævel. Det er fjellets Dennis Rodman. Irriterende, noen ganger ubehagelig, andre ganger stygg, men drar deg til en del av fjellet hvor stoler, t-er, gondolegg og tallerkener aldri kunne tru at nokon kunne køyre på ski.
Så hvorfor overlever Poma-trekkene? Min teori er at de aldri dør, at alle økonomer alltid kan regne seg helt hjem til overskudd, at de er som en Land Cruiser - du må skru faenskapet fra hverandre for at det skal stoppe.
Det er alltid plass til en Poma. Den krever ikke mye plass, men elsker stor fallhøyde.
Poma-trekket på Haukelifjell har stått der siden 60-tallet, Pomaen i Shemshak i Iran var der før Den islamske revolusjon. Dagens Poma er et levende fossil, men fortsatt ganske lik prototypen som kom i 1936 i franske Alpe d’Huez.
8 fakta om POMA-trekket
Opprinnelse: Poma-trekket ble oppfunnet av Jean Pomagalski, en fransk ingeniør, og skaperen av Pomagalski Corporation. Navnet «Poma» kommer fra de første to bokstavene i hans etternavn.
Historie: Poma-heiser har vært en viktig del av skianlegg siden 1930-tallet. Den første kommersielle Poma-liften ble installert i Alpene i 1936.
Typer Poma: Det finnes forskjellige typer Poma-trekk, inkludert enkle trekk, doble trekk og stolheiser beregner for flere mennesker.
Installert globalt: Pomagalski Corporation har installert Poma-lifter over hele verden, fra Alpene til Andesfjellene og fra Nord-Amerika til Asia.
Fleksibilitet og Tilpasning: Poma-lifter kan tilpasses forskjellige terreng og skråninger, noe som gjør dem svært fleksible for ulike skianlegg og topografier.
Kombinasjon med andre heistyper: Noen skianlegg bruker Poma-lifter i kombinasjon med andre heistyper, for eksempel stolheiser og gondoler, for å gi varierte transportmuligheter.
Modernisering og Teknologisk Utvikling: Pomagalski Corporation har kontinuerlig modernisert Poma-trekkene gjennom årene, ved å implementere ny teknologi for å forbedre sikkerheten, komforten og effektiviteten til heisene.
Et sted mellom sør, vest og øst ligger høyfjellsperla Haukelifjell.
Alle som har kjørt altfor mange sesonger på telemarkski og lærstøvler vet hvordan en Poma kan påføre lyskesmerter og krampe. Spesielt på slutten av en skidag. Pomaen er også nådeløs med snowboardere som ennå ikke har fått kontroll på balansen og ikke minst fronttunge Derrick-karakterer som er på vei hjem fra after ski.
Poma-trekket er skianleggenes glemte lillebror, den er fjordingen som aldri tar pause, pudderjaktens dark horse. Men Pomaen er også et stabeis, som utover skidagen blir mer og mer tverr. Den stramme linja som alle skikjørerne må følge gjør at skisporet blir dypere, humpene større og issvullene hardere. Et helvete for folk med monoski, snowboard eller tenåringer og mellomledere som scroller seg ihje. Å tråkke trekktraseen for en Poma står sjeldent øverst på lista. Dessuten finnes det Pomaer som går i brattere terreng enn mange våger å kjøre en tråkkemaskin.
Ser man nøye etter har det vært pomaer over alt. I Sauda, på Geilo, Stranda på Sunnmøre og Wyller-løypa.
Tjuvtriks til deg som får vondt i rompa av Poma-trekket. Gjøres naturligvis helt på eget ansvar. Du får helt sikkert kjeft av skisenteret hvis de du gjør dette. Og det er det sikkert gode grunner for:
Vi har testet drøssevis av frikjøringsski med midtbredde mellom 10 og 11 centimeter med alpinbinding. Her er 12 ferske tester av freeride ski - og våre favoritter fra tidligere sesonger.
Noen av mine mest overraskende Poma-minner har jeg hatt under kveldskjøring ved Volda skisenter på Tua Excalibur-ski, bortlånt av Sykkylvens relativt store sønn, Eivind Nilsen. Dessuten fikk jeg en uventet pudderdag på Finse, hvor pomaheisen briljerer med nok et ess i cordfløyel-ermet: den kan kjøre i vinkel. Min mest minnerike Pomadag utspant seg i det franske skituristmaskineriet Val d`Isere, som gjerne er kjent for Fornet-skogen og lekre lerketrær i perfekt helning, men denne dagen slo ingenting poma-trekket som drar deg opp mot Signal de L`Iseran hvor du enten kan ta ansvar og kjøre opp fjellsiden som vender mot dalen, eller vippe skituppene over eggen og signere Les Grands Vallons.
En februardag i 2001 kjørte Torstein Vattøy og jeg mange tusen høydemeter i knedyp puddersnø. Verden var ung og tilværelsen sakte den gang. Signalgule Salomon X-Scream og melkesyregrådige kortsvinger gjorde at åttetallene våre lå urørte til langt på dag. Og hvem skal vi takke? Jo, Signal-trekket - en Poma, selvsagt - som tålmodig trakk oss opp gang på gang.
Men nostalgiens Poma står på Haukelifjell. Som en slitt lp-plate, med avlangt hull og hits på både A- og B-side. Pomaen på Haukelifjell skisenter er motoren i mitt skihjerte.
HAUKELI: Pomaen på Haukelifjell (med Dennis Risvoll, Bård Gundersen og Sondre Loftsgarden i front). Foto: Christian Nerdrum
Alpinstøvler med eller uten gåfunksjon? Racing- eller parkstøvler? Hva med fleks og lestebredde? Her er alt du trenger for å gjøre riktig kjøp.
Poma-heisen kommer aldri til å vinne overfladiske designpriser og vandringer på catwalken. Den er skiindustriens First Price-produkt. Det er så mange hjul, så mye rot, så mange dingser, som en kjøkkenskuff man ikke kan lukke.
Men den funker.
I skianleggenes randsoner, der de færreste forviller seg, setter man gjerne opp et Poma-trekk. Kapasiteten er jo ikke den aller beste - for å si det forsiktig. Men det er også trekkets styrke. Hvem vil vel ha horder av skikjørere i akkurat sin favorittfjellside?
