«Siste tur»: Håper at flere får øynene opp for telemark igjen

Forrige uke kom nyheten om at Scarpa lanserer nye telemarkstøvler. Og nå koker det på kjøkkenet i alpint-helvete.

Knespesialister og MR-maskiner i ethvert helseforetak mobiliserer. Telemarksvingen er som en gammel kjæreste som har strammet slipset, tatt på seg den lille sorte, som er foxy i goretex. 

Telemarksvingen er flammen, en flørt, en sjelevenn du trodde du hadde glemt, men når dere møtes igjen skjer det noe:

Dere ler av hverandres vitser. Og dere tenker: steike hvor fin du egentlig er, kanskje enda finere enn hva jeg noensinne kan huske. Det nye er riktig nytt, men se hvor vakkert vintage er. 

Etter at de siste telemarkkjørerne forsvant, forsvant også jibberne i samme dragsug som snowboarderne. Nå er det bare en og annen friskus som sverger til løs hæl. Noen lærere, en og annen øre, nese, hals-lege og selvsagt noen med dype røtter til folkehøgskole-sfæren. 

Ski-Norge står igjen med det verste skimangfoldet siden NRK hadde monopol og Jon Michelet var redd for Dynastiet. 

Les også

Dette vet vi om de nye, lette telemarkskoene fra Scarpa

Etter mange, mange års venting kommer endelig Scarpa med lettere og mer toppturvennlige telemarkstøvler. – Det blir en helt annen turopplevelse, sier en norsk entusiast med spesialkompetanse på støvler.

Vi må ikke glemme hvor vanvittig mange middelmådige alpinister som finnes der ute. Folk henger bak i støvlene, lar armene henge ned som om de går passgang og svinger som om de manøvrerer en handlevogn på Prix. Det er ikke et vakkert syn.

Midt opp i dette har vi nyfrelste hyttefolk som kjøper topptur rigg til alle i slekta og tråkker enhver tind i filler. 

Det er ikke flaut å være dårlig på ski, men det er heller ikke noe å være stolt over. 

Da har vi ikke engang kommentert hordene av tenåringer som slenger rundt i Dope-hettegensere og manøvrer et tik tok-liv, en snapchat-strike som aldri tar slutt og en spilleliste koblet til blåtannhøyttalere - som er i konstant endring.  

Argumentene for å forlate telemarkskiene og heller fri til randonee- og alpinski var mange og gode. De fleste av dem bunner i noe rasjonelt, men også en slags resignasjon. Etter alle årene med dårlige bindinger, enda dårligere støvler og knær som både sendte betalingsoppfordringer og inkassokrav om hvile i lunsjen. 

Dessuten er det grenser for hvor mye penger man vil bruke på dysfunksjonelt utstyr uten annen honnør enn å være last man standing - og selvsagt siste mann ned enhver fjellside. 

Én etter én, falt vi. Vi drakk The CoolAid og ble med i gjengen. Vi sluttet riktignok å falle. Og lårmuskulaturen ble kroppens Kuwait: bortskjemt,  og lat. 

Allikevel er det en slags stille sorg der ute. Alle vet jo at uansett hvor mye logikk og rasjonalitet som legges frem på hyttebordet, så vet vi innerst inne i sjelen at ingenting i verden trumfer følelsen av en telemarksving.

Enten du plystrer gjennom nyfalt pudder eller skreller opp skare og fokksnø som om du hadde lårmusklene til Aleksander Kilde Aamodt. 

Les også

Lær deg å gjøre puddersvinger på telemarkski

For å få den gode følelsen når du kjører ski er det viktig å beherske å svinge i puddersnøen. Her viser vi deg steg for steg hvordan du gjør en puddersving på telemarkski, slik at du kan nyte løssnøen bedre.

Surfere og snowboardere har jo denne innsikten. 

Ingen argumenterte bedre og mer saklig for sin konvertering enn de første alpinistene som kasserte løs hæl og valgte fast hæl og stabile forhold. Man skal ikke bla mange sidene inn i psykoanalysen før man forstår at denne ivrigheten bunner i anger, skam og frykten for at de egentlig tok feil. 

Ingen anger er så dyp som en angrende telemarkkjører. 

Vel vitende om at årene går, kiloene øker på og beinstyrken forvitrer, er telemarksvingen også en ubønnhørlig påminnelse om at tiden går - og angsten for at vi kanskje ikke hadde greid en pudderhelg til med løs hæl. 

Så har du selvsagt unntakene. Noen alpinister har sunket for langt ned i livets og komforets sofa. De ville ikke svette og mestre. De vil døse og slumre og føle seg tørre og lunka i de vesle dunvestene sine. Dem om det. 

Mitt håp er at dette skal bli starten på en revolusjon. Begynnelsen på en bølge som skal skylle innover alpinanleggene og bryte opp de monotone hordene av pregløse alpinister som skrenser rundt i den samme snøen. Jeg ber ikke om vadmel, flau patriotisme og lær.

Nei, jeg håper bare at telemarksvingen får den plassen den fortjener på skikunstens seierspall.

Øverst. 

Les også

Sju gode grunner til å stå på telemarkski

Enten du aldri kom i gang med telemark, eller vil gjøre comeback: Her finner du syv gode grunner til hvorfor du bør finne tilbake til telemarksvingen.