Telemarksvinger på selvlagde treski

– I laussnø er det ingen ski som er betre enn treski. Den flyten ein kan oppleve med slike ski er vanskeleg å finne att i stivare moderne ski. Og dersom ein fyrst tenker at ein lagar ski der stålkantar og kvasse grep ikkje er så viktig, kan ein også eksperimentere med å legge inn element framme i bøyen som har surfebrett-kvalitetar i forhold til utforming, sier Bjellaas, som også er lidenskapelig bølgesurfer. 

– Svakheita for ei slik ski blir sjølvsagt på hardt isete føre - men dei dagane har vi andre ski å bruke. Men ei ski av ask med godt høvla kantar taklar overraskande bra hardt føre også, sier Torje Bjellaas. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Interessen for å lage ski har han hatt lenge, men det var etter et kurs hos skimaker Thomas Aslaksby i Valdres for to år siden at han fikk dreisen på håndverket. Sist helg inviterte han Brit-Siv Fimland, lokal skredobservatør og Sunnfjords ivrigste toppturist med for å prøve et par av treskiene på fjellet Syskarsnipa ved Jølstravatnet. 

– Å gå på treski var veldig kjekt, spesielt sidan dei er laga lokalt av Torje. Dei var lette og fine å gå med. Det var ikkje så stor forskjell på vekt i forhold til dei eg vanlegvis brukar, sier Fimland, som var på topptur nummer 67 for sesongen. 

Hun er også en en av forfatterne bak Toppturar i Sunnfjord. Der er turen til Syskardsnipa en av perlene. Oppstigningen starter på Ålhus i Jølster, som nå er en del av Sunnfjord kommune. Toppen er 1282 moh. Nedkjøringen ligger skjermet for direkte sol og vind, og har ofte god snø lenge etter siste snøfall. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Skia som vi køyrde med på Syskardnipa var av ask og bjørk. Eg køyrde på bjørk, Brit Siv på askeski. Brit Siv sine hadde desse måla: 132-102-120. Lengde på skia er to meter, men har god rocker i havet (bøyen) og dermed kjennest skia meir som ei 1.78-ski. Bjørkeskia er 220 cm og har måla 135-108-122, forklarer han – til de som er interessert i harde fakta. 

– Dette er litt tilfeldige mål ettersom dei er fyrst høvla til å ha 25-27 meter i radius, og så er dei etterjustert med høvel etter at dei er prøvd ut i bakkane. Dette er altså ski utan veldig stor innsving. Dei er laga for fart i laussnø. Om vi skal inn i bjørkeskogen eller tettare skog er andre ski med mindre radius (til dømes 15 meter) betre, sier Bjellaas.  

Det er stolte familietradisjoner han viderefører i garasjen med øks, høvel og sag som redskap. 

– Bestefaren min dreiv trevarefabrikk på Voss, og han laga ski av bjørk og ask. Onkelen min fekk ski av bjørk fyrst. Dei knakk han. Så laga besten askeski. Dei klarte ikkje onkelen min å knekke. Og det merkast på asken at den kan bøyast mykje og er svært god spenst i, forteller Bjellaas.  

På oppstigningen med fersk nysnø på Syskardsnipa gikk de delvis uten feller – en av fordelene med treski er at selve sålen gir litt friksjon.

– Utstyret til skia er stort sett 75 millimeter telemarkbindingar av ulike slag. Voile Switchback II, Rottefella Cobra og nokre Riva-bindingar som er lette å få tak i brukte. Eg brukar ei plate av seig 50-år gamal einer som feste til bindingane. Dette for å unngå at skruene riv opp skia. Eg har ikkje brukt lim i skruene. Både einer og og ask held godt tak i gode treskruer. Sko som eg brukar er aller helst Garmont Race – lærsko. Desse hadde eg på Syskardnipa, og gjev ein veldig god kontakt med skia. Brit Siv brukar Scarpa T2, sier skimakeren. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Torje Bjellaas er blitt såpass ivrig treskientusiast at han gjerne tar dem i bruk på dager med pudderalarm i Jølster skisenter. Han tror mange kunne ha glede av å lage og bruke slike ski, og anbefaler et kurs. 

– Thomas Aslaksby i Valdres er nok den beste kurshaldaren i landet på treski, og i tillegg har fleire folkehøgskular kortare eller lengre introduksjonsperiodar for slike ting. Og så er eit generelt tips til sjølve materialvalget når det gjeld ski at skia vert ikkje betre enn emnet du har sett deg ut. Det vi gjerne seie at du må ha beine gode emne utan kvist, og ikkje sol-vridde stokkar som gjerne fører til at skia vert som propellar og ikkje beine ski, sier han. 

(Artikkelen fortsetter under bildet) 

Skientusiastene forteller at det er en hel del skispor på fjellene rundt Jølstravatnet også under korona-krisen.  

– Eg er fortsatt like mykje på tur som ellers både som skredobservatør og privat. Her har vi jo god plass i fjellet, og treng heller ikkje reise langt for å komme oss på tur. Tenker sjølvsagt litt ekstra på sikkerhet og trygge turvalg i denne tida, men det er ingenting som er betre enn å komme seg til fjells, i ei tid der ingenting anna er som før, sier Brit-Siv Fimland. 

– Snøen har lava ned i fjellet i heile vinter, så det er rekordmengder. Og det siste topplaget av nysnø kom nyleg også. Eg var på ein topp inne i same dalen veka før også, og det var like fine forhold då. Det er ein fantastisk siste del av skisesongen her vest. Berre så synd at ikkje langvegsfarande og alle andre får utnytte det fullt ut, sier Torje Bjellaas. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Den erfarne TV-fotografen er midt i produksjonen av en ny sesong av NRK-serien «Der ingen skulle tru at nokon skulle bu», som han lager sammen med Arve Uglum. Bjellaas innrømmer at skimakingen blant annet er inspirert av noen av de selvhjulpne folkene han har besøkt i arbeidet. 

– Ja, det er mykje inspirasjon å hente frå folk vi har møtt. Kan kanskje spesielt trekke fram Magne Sylvarnes på Sylvarnes i Sognefjorden, som lagar dei fleste reiskap sjølv, og har ein utruleg kunnskap om material i naturen som han brukar til gardsarbeidet sitt. Det skal meir enn ei korona-krise til for å endre hans måte å leve på. Og om internett i verda stoppar opp, så gjer ikkje livet hans det. Så det å vere sjølvberga med naturlege material er noko som kanskje fleire burde tenkje på, sier han.