Eivind Eidslott er fast spaltist i Fri Flyt.
Feller
Alle har en venn som glemt fellene. Alle har stått på en parkeringsplass nede ved fjorden, sett opp på tinderekkene dekket med nysnø og hørt en kompis si «faen» og helt andre fy-ord. Alle har hørt spørsmålet «er det noen som har med et par feller ekstra?» og alle har hørt at alle svarer «nei» i kor. Alle har deretter gått ut i skogen og funnet småkvist og granbar og teipet fast denne organiske materien under den uheldige kameratens randoski med svart elektrikerteip og krysset fingrene for at det likevel skal bli en god dag.
Skredsøker
Alle har en bekjent som har glemt skredsøkeren. Alle har stått på en solfylt parkeringsplass 890 meter over havet og hørt glad banjomusikk strømme ut fra stereoanlegget i en Mitsubishi Outlander 2006-modell – gjerne framført av Bon Iver, Old Sea Brigade eller Ryan Harris – og hørt en kjernekar fortelle følgende med tørr, faktaorientert stemme: «jeg tror jeg har glemt skredsøkeren min». Deretter har vi alle hørt spørsmålet «er det noen som har med en skredsøker ekstra?» og alle har kjent på denne 50/50-miksen av empati og desillusjonisme. Her er forresten en idé til en ny reportasje: de psykologiske profilforskjellene mellom de som har glemt skredsøkeren og kjører rett hjem – og de som har glemt skredsøkeren og likevel gjennomfører turen som planlagt.
Matpakke
.. ullskjorte, drikke, sjokolade, spade, solbriller, hjelm, lue, hansker, votter, dunjakke, kart, mobil, skalljakke, solkrem, bøff, dorull, googles, godt humør, staver, pulsklokke, bandana.
Alle har en venn som har glemt matpakke, ullskjorte, drikke, sjokolade, spade, solbriller, hjelm, lue, hansker, votter, dunjakke, kart, mobil, skalljakke, solkrem, bøff, dorull, googles, godt humør, staver, pulsklokke eller bandana. Og alle har hørt det fjollete spørsmålet «er det noen som har med seg ekstra matpakke, ullskjorte, drikke, sjokolade, spade, solbriller, hjelm, lue, hansker, votter, dunjakke, kart, mobil, skalljakke, solkrem, bøff, dorull, googles, staver, pulsklokke og bandana?».
Og vi har alle svart «tja, dette ordner seg sikkert, dette får ingen alvorlige konsekvenser, hahaha!, dette var jo bare litt morsomt, hohoho!, dette føyer seg bare inn i rekken av ålreite historier fra denne crazy vennegjengen».
Randostøvler
Noen har en amigo som har glemt randostøvlene hjemme. Noen har parkert inntil et skogholt i bunnen av en dal, sett opp mot urørte snøflanker, diskutert linjevalg oppover og linjevalg nedover og plutselig hørt noen mumle noe om at «jeg tror kanskje jeg har glemt å ta med randostøvlene mine, jeg». Alle har hørt spørsmålet «er det noen som har med et par randostøvler ekstra – gjerne i mondopoint-størrelse 28,5, det vil si rundt 44 i europeisk størrelse, for de som ikke vet hva mondopoint er for noe?» Alle har kjent på skuffelse, mistillit og tilløp til lett aggresjon. Alle har ristet på hodet. Alle har smilt merkelige smil når den uheldige setter seg i en campingstol og sier «jeg bare venter her til dere kommer tilbake, jeg.»
Ski
Svært få har en nær slektning som har glemt skiene sine. Svært få har stått på en nedsnødd jernbanestasjon langs Bergensbanen og gledet seg til en hel dag i paradiset og hørt et familiemedlem avsløre at han har glemt skiene hjemme. Svært få har hørt spørsmålet «er det noen som har med et par ski ekstra?» Men alle som har hørt dette spørsmålet, er merket for livet.
Jeg er selvsagt ikke uskyldig i dette essayet. Jeg glemmer gjerne ting selv. Men etter 48 år på denne planeten har jeg kommet fram til følgende substansielle erkjennelse: Noe av det viktigste ved å gå en topptur, er det å kunne glemme seg selv. Nettopp derfor er det så viktig å unngå å glemme noe annet.
