«Hel fjellside kan kollapse» (VG)
«Ber turgåere holde seg unna stien under fjellet» (NRK)
…så kom avbestillingene på turisthyttene i Innerdalen, og nye artikler dukka opp: Fortvilte hytteverter mister omsetning. Samtidig som lokalbefolkningen avslørte at de aldri hadde sett så store steinsprang på Skarfjell før, og at det bråker som jagerfly.
Og joda, alt er sant. Men samtidig ikke, selv om lokalavisa sender minutt for minutt fra Skarfjell.
Okei, så hva er greia? De aller fleste som tar turen inn i Innerdalen skal opp på Innerdalstårnet (som ikke heter Blåfjell, selv om Tårnet har vært på Barne-TV). Veien og stien dit er ikke i nærheten av området som er truet av steinsprang.
Ja, det er knapt nok stier laget av mennesker i det aktuelle området, men det betyr ikke at NRKs overskrift er feil. Den er bare veldig upresis. Det kan jo være en sti der.
Hva med VGs overskrift? Tja - det kommer an på hvordan man definerer begrepet hel fjellside. Skarfjell er et svært fjell, og det er en brøkdel av massivet som rører på seg.
Skarfjell er et bratt og ganske komplisert fjell, med en «normalvei» det er ganske unormalt å gå. Og rett skal være rett: «Normalvegen» på Skarfjell går gjennom rasområdet, og må unngås for enhver pris denne sommeren.
Det samme gjelder de som vil en tur opp i Grasdalen, for å for eksempel vandre på Vinnubreen eller bestige Kongskrona fra nord. Ifølge oversikten til Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) er det bare å glemme.

Vi får håpe situasjonen har roet seg når topptursesongen for skifolket er i gang. Den mest populære skiruta opp på det fantastiske fjellet Kongskrona går nemlig i dette området.
Men hva med klatringen på Skarfjell? Fjellet er blant Norges mest legendariske klatremål, med et utall ruter og knallharde grader som kan sette selv en skjeggete romsdaling på plass. Heldigvis ligger nesten alle rutene - og alle klassikerne - langt unna det røde området.
Tiden man kunne bestige pinaklene Gubben og Kjerringa (førstebesteget i 1926, grad 4 ad enkleste rute) er nok dessverre over. De tøffe pinaklene ligger midt i området som etter sigende flytter seg halvannen centimeter i timen.
Landets kanskje mest joviale klatrere har besøkt Gubben og Kjerringa. Se den herlige filmen under artikkelen!
Nordveggen har en rute, og den kan man fortsatt klatre uten å ferdes i utløpsområdet for rasene - men denne ruta er så krevende og seriøs at det etter alle solemerker ikke spiller så stor rolle i praksis. Også rutene lenger øst i Skarfjells nordside ligger trygt.
Resten av rutene på Skarfjell - de er det mange av - ligger langt unna, på Syd- og Midttoppen. Disse rutene er akkurat like trygge (eller utrygge om du vil) som de var før. Superklassikerne Sydøsthjørnet (5-) og Fugleggen (5-) er ikke berørt.
Det er selvsagt heller ikke rutene på Innerdalstårnet eller Store Trolla, og det er ingenting annet enn kolossal uflaks for de som har omsetning basert på disse toppene at Norges vakreste fjelldal skulle bli stempla som rasfarlig i sommer.
Det verste som kan skje er nok at du tar turen inn i noe av det flotteste som finnes av fjellnatur i Norge, og får se et steinras på (veldig) trygg avstand.
Agurktid? Jo, det er om sommeren når den offentlige forvaltningen er i feriemodus og journalistene har så lite å skrive om at de må intervjue grønnsakshandlerne på torget - eller lage dramatiske overskrifter om et mulig steinras som kan gå kilometervis unna der folk ferdes.
Se film med klatring Gubben & Kjerringa:
