Les også
Nils Faarlund mener vi er i ferd med å miste evnen til snu i tide, og at det nå topper seg med «Generasjon Prestasjon.»
Linfibre ble oppdaget i Kaukasus for 36.000 år siden! Vi nærmer oss imidlertid vår tidsregning før fiber fra dyreverdenen kom i bruk. I Danmark gjorde man det første funnet av ullstoff i Skandinavia som viser at det ble brukt til bekledning for 3.800 år siden. Ull er jo i en særklasse som isolerende fiber. Slike fibrene som holder dyr varme i kaldt klima, beholder til og med tredjeparten av den isolerende evnen i våt tilstand.
Alt etter vær og føre har ulike folkeslag tilpasset valg av fiber og gitt form til sine knebukser, blant dem samer, inuitter, sherpaer – og nordmenn. Når knebuksene også kunne rekke til nedpå leggen, kunne man lage en pose ved kneet med ulike former for improviserte gamasjer. Sherpaene brukte eksempelvis gamasjer med påsydde sko, mens birkebeinerne viklet bjørkenever rundt leggene.
Da det engelske borgerskapet på 1860-årene som fritidssyssel bega seg opp i stupene – tindenes friluftsliv – var knebukser selvsagt. Og da Sondre Nordheim med kamerater gikk de 200 kilometrene fra Kvitseid og inn til Christiania for å vise.
Kunsten å svinge seg på ski første gang i 1868, brukte de selvsagt det vanlige antrekket på bygdene på den tid. Den unge Christiania-gutten Fridtjof Nansen (1861 – 1930) som skulle bli en pådriver for vinterens friluftsliv, beundret skikunstnerne fra Telemark, og utrustet seg som dem.
Les også
Et oppgjør med imperialistisk flaggheising i kampen om å nå toppen av verdens høyeste fjell.
Knebukser forble i hundre år like selvsagt i fjellklatring som tauet og isøksen. Innflytelsen fra Yosemite-klatrerne gjorde imidlertid inntrykk i Chamonix (jf. American Direct i 1962), og lange bukser slo gjennom i løpet av 1960-årene. I Norge var nikkersene i bruk til innflytelsen fra Yosemite og den europeiske sportsklatringen ble den nye trenden på 1970-tallet.
Moten med lange bukser ble til i kjølvannet av den franske revolusjonen i 1789. «De uten knebukser» (fransk: sans-culottes) var et begrep som ble brukt om arbeiderklassen av det franske aristokratiet. De var de mest pågående blant de revolusjonære i kampen for frihet, likhet og brorskap. Den franske revolusjon ble for øvrig ikke bare en spydspiss i kampen for personlig frihet, men også en veg til menneskehetens overlegenhet som Maîtres et possesseurs de la nature (norsk: Herskere og eiere av naturen) – jf. René Descartes (1596 – 1650) og den franske filosofens reduksjon av fri natur til det som kan beskrives og kontrolleres med vitenskapens hjelp.
For en som ikke bare har holdt på knebukser for bekvemmeligheten og sikkerhetens skyld, men også med åpningen av Høgfjellsskolen i 1967 kvittet seg med alt av lange bukser – bortsett fra vindbuksene – er det gledelig at knebuksene nå gjenoppstår i Norge. Jeg hengte penklærne i skapet og fikk sydd hallingbunad med knebukse i 1968 fordi jeg ville vise solidaritet med kulturer med naturvennlig knebuksetradisjon. Knebuksene er symbol for at naturen er kulturens hjem.
Les også
Det lille skianlegget i Eggedal går med underskudd hvert år. – Men heisen er en del av stedets sjel. Både hyttefolk og lokale setter stor pris på den og forventer at den går. Så anlegget består, sier driftslederen av Tempelseter Skisenter.
