Camilla Ringvold

Foto: Håkon Mæland

  • Født: 15. mars 1980.
  • Kommer fra: Asker.
  • Meritter: 2 NM-gull på ski 2012, 1 NM-gull på vann 2012.
  • Har blant annet kitet Atlanteren på tvers.

Bakgrunnen for denne kommentaren er Kari Schibevaags intervju med Stavanger Aftenblad, hvor hun blant annet går kraftig ut mot kroppspresset i kite- og surfemiljøet.

Det synd å lese at du oppfatter det sånn, Kari. Jeg må si at jeg er av en annen oppfatning av kitemiljøet. Kitemiljøet er ikke noe annerledes eller verre enn andre miljøer, og jeg mener utfordringen er ikke bransjen. Og med bransjen mener jeg hardvare – produkter direkte tilknyttet til det du trenger for å utøve sporten! Utfordringen er heller merker/produkter som ønsker å ASSOSIERES med bransjen og livsstilen. 

De som ikke når helt toppen, eller ikke klarer å være der lengre ønsker ofte å fremdeles leve av sporten, eller finne en måte å livnære på veien til å bli best. Men det er ofte HER glippen skjer. Ubevisst for mange, men man endrer sin rolle, og det MÅ man være bevisst på – enten om man er utøver på vei opp, eller på vei ned. Med en gang man søker samarbeidspartnere utenfor kjernen av bransjen, endres rollen som ”utøver” – fra å være utøver, til å bli ”kite/livsstilsmodell” for et brand som ønsker et ansikt, en kropp til å formidle sitt budskap assosiert med sporten. Dette er ikke unikt for kitemiljøet. Pr. dags dato har de beste kiterne i verden solide og seriøse samarbeidspartnere i bransjen som bidrar til å promotere dyktige utøvere med solide egenskaper innenfor sin gren.

Kiting er en liten sport, med titalls forskjellige grener og med mange konkurranse arenaer. Du som jeg vet at det finnes utallige forskjellige selverklærte VM i alt fra freestyle på vann til langdistansekiting på snø. Kitemiljøet har fremdeles en rekke barnesykdommer – akkurat som mange andre ”nyere” grener. I hovedsak forvirrende og mange av konkurransene trenger man som jente kun å stille opp eller kanskje maks konkurrere mot to, tre stykker for å kunne kalle seg verdensmester.

Det er ingen menneskerett å kunne leve av sporten, selv med gode resultater fra år tilbake eller med titler fra verdensmesterskap av stor eller liten betydning. Som profilert kiter blir man selv et ”brand”, og har man vært i verdenstoppen må man som alle andre ”brands” fornye seg selv eller søke andre arenaer å bygge sitt brand på om man fremdeles ønsker å leve av sporten. De større, solide merkene i bransjen fornyer seg, med nye utøver, dagens vinnere og enten man liker det eller ikke, er de som oftest unge og fremadstormende. De er på topp i sitt game! Og en ung, trent kropp ser alltid bra ut – sånn er det bare, og de har jobbet hardt og lenge for å bli gode! Og naturlig nok – de beste og seriøse aktørene i bransjen vil assosieres med de beste utøverne.

Det er dessverre flere kitere på vei opp eller ned enn de som er på toppen, sånn vil det alltid være, og de som er best på PR, har kroppen inntakt, eller vant kroppslotteriet vil fylle sine instagram kontoer med de har, fordi det er måten å man fortsatt kan leve av kiting uten å være best – men kite/livstilsmodell er noe annet enn utøver. Og det er utrolig viktig å være bevisst på hva man ønsker å representere - og man har et valg! Og som med alt annet i verden – alt passer ikke for alle, men er man dyktig med ”sitt brand”, så vil det finnes en vei. Vi som lever av å kite, og alle andre som lever av sin idrett, må kanskje passe mer på hva vi gjør og hvilke signaler vi gir. Blant de yngre er det kulere å være ”sponsa”, enn å være god. Men å få en gratis lue, hudprodukter, klokker eller briller – er ikke å være en profesjonell kiter. Man er blitt en kite/livsstilsmodell for de merkene som ønsker assosiasjoner til livsstilen rundt kiting. De beste i verden vil aldri ha mangel på sponsorer om de har hodet på rett plass, presterer konsekvent og er profesjonell i ordets rette forstand. Om kiting skal være en profesjon, ja da vet man hva som hører med – man må være steike god og gjøre jobben det fører med seg, som går langt utenfor det å være teknisk dyktig. Det er det samme på ski – verdens beste telemarkkjører får ikke like mye omtale som verdens beste jibber eller utforkjører.

Sikker surt, men sånn er det bare, og det er en helt annen diskusjon..! Du er flink Kari og bygger ”ditt brand”, med en profil som fokuserer mer på humor enn pupper og bikini – så bruk det. Og fortsett å si nei til useriøse aktører. Fortsett med å være Kari på din arena for det er du best på! Og ditt publikum vil se din livsstil – et ansikt som lever og har levd og har masse gode historier å fortelle! Og har du stort nok publikum, ja da kommer de rette samarbeidspartnerne som vil være med å formidle din livsstil. Og mister man sitt publikum, ja da er det som i alle andre bransjer – da får man sparken. Dette ble en lang post, men vi som har holdt på en stund må kanskje være litt forsiktige med å si at kitemiljøet har så mye kropspress – kitemiljøet er flott, det! Det er variert, utrolig sosialt med et stort alderssprik og fullt av masse flotte personligheter og det er plass til alle. Det florerer av mange unge flotte utøvere, som jobber hardt og trener mye for å bli gode, og de beste vil alltid få som de fortjener. Og de som ikke blir best i sin kitegren, blir kanskje best å fortelle historier, skrive reisebrev, lage interessante videoer, og de vil også få som de fortjener om de er dyktige med å bygge ”sitt brand”! Og får man ikke til å leve av sporten, så får man ta seg en annen jobb og stikke på kiteferier i ny og ne. Det er ikke alle som kan bli modeller, leger eller kommer inn på teaterhøyskolen heller. Hilsen Camilla – 35, værbitt og glad, uten silikon men med flotte samarbeidspartnere i ryggen allikevel Håper vi får kitet sammen snart igjen, Kari, begynner å bli lenge siden sist.

Denne kommentaren ble først publisert som et tilsvar til Kari Schibevaag, men er gjengitt her med tillatelse fra Camilla Ringvold.