En smak av gamle dager i Østerrike

Det er noen år siden sist jeg var på ski i Østerrike. Mange år med pessimistiske snørapporter, forbedring av toppturutstyr og en trang til å besøke fjell uten skiheis har plassert høye steder som Chamonix, Courmayeur, Zermatt og den slags over de slakere og lavere stedene i Østerrike på prilista.

Alf Berg Furseth (14) kjører ei tøff renne fra Marchkopf - en av toppene mellom Hochfügen og Kaltenbach.

Dette er en klassisk huck like under ryggen en følger mot Östwand i Hochfügen. Erlend Wassdahl Meirik (15) sender backflip.

Erlend Wassdahl Meirik nyter trygge og fine snøforhold i Östwand i Hochfügen.

Men så skjedde mye noen år. Jeg klarte å skaffe meg en sønn som er god på ski og ikke overdrevet interessert i å gå motbakke, jeg fikk rydda i en menisk, og plassert mine gamle Look P 18 på et par temmelig velegna ski. Et blytungt paket som hadde Zillertal skrevet over hele seg.

Sist jeg var i Hochfügen var på en tid da det var sosialt akseptert å fly til Alpene, og toppturutstyret var uansett så dårlig at å kjøre skikkelig med det var bare å glemme. Sånn er det kanskje fortsatt? Ja, det med toppturutstyret altså.

Les også

Pudder i Hochfügen

De sjuke snøforholdene i Østerrike fortsetter – les Marit Rolvsjords ferske rapport fra de mest nedsnødde delene av Alpene.

Fakta er i hvert fall at i februar 2024 fikk østerrikske skisteder en velfortjent pause fra global oppvarming. Da vi ankom var det riktignok november-drit nedi dalen, men det snødde på fjellet.

Frikjørerne hadde tilsynelatende gitt opp. Min gode kamerat Toralf Furseth og våre to juniorer (han har også gjort kunststykket å skaffe seg en sønn som er god på ski) hadde til sammen fire par ski som så ut til å være bredere totalt enn alle andre skipar i hele Hochfügen og Kaltenbach til sammen.

Uten nevneverdig konkurranse fikk vi spore fjellsiden mot den gamle FWT-for-damer-facen Östwand i fred. Stemningen var enorm, og jeg brifa med kunnskap fra tidlig 2000-tall og styrte oss etter hvert i retning av området som kalles Superbowl. Det ligger øst for toppheisen, har sykt artig frikjøringsterreng og er veldig gøy men også delvis sørvendt, går helt ned til den laveste heisen og der slo global oppvarming til, det var fullt av gamle skred, gress, jord og la oss ikke skrive mer om det men heller hoppe til siste dag.

Alf Berg Furseth, Erlend Wassdahl Meirik og Toralf Furseth på vei mot Marchkopf i Hochfügen. Fine snøforhold til fjells, med nede i dalen er det skrint.

Hochfügen er stas når du kan kjøre store linjer rett ut fra heisen. Alf Berg Furseth (14) setter en fet sving i toppområdet i Hochfügen.

Alt Berg Furseth koser seg med deilige snøforhold i Kaltenbach.

Siste dag: Det høljregner nede i Zillertal, men vi vet nok om skikjøring og vær til å forstå hva det som ser ut som tett tåke like over oss betyr. Når det bøtter ned snø i Kaltenbach og det ikke er en sjel som prøver å ta førstesporene i området rundt stolheisen Neühutten fra deg - ja, da er livet fint, selv om heisen ikke går høyere enn til pinglete 2 317 meter over havet og gogglesene dugger. 

Terrenget, skogen og stemninga var nesten som i de dager da det var sosialt akseptert å fly til Alpene, drømmeføre hver eneste vinter og skiutstyret blytungt. 

Dagen etter reiste vi hjem. Da skinte sola, det var en halvmeter nysnø i gatene i Innsbruck og uten tvil 2023/ 24-sesongens beste dag i Østerrike. Så langt.

Les også

Sjekk våre tester av frikjøringsski!

Vi har testet drøssevis av frikjøringsski med midtbredde mellom 10 og 11 centimeter med alpinbinding. Her er 12 ferske tester av freeride ski - og våre favoritter fra tidligere sesonger.