Davos – gjennom slalåmbrillene til to ulike generasjoner

Hvert år ønsker Davos velkommen til World Economic Forum. Den sveitsiske alpedestinasjonen egner seg minst like godt til World Father And Daughter Ski Forum.

Av: Gjendine Eidslott og Eivind Eidslott

Sist oppdatert: 18. januar 2025 kl 06.10

Preludium: Denne saken er skrevet av far og datter. Far er 48 og datter 21. Målsettingen er å belyse ulike sosiologiske, psykologiske, sosialantropologiske og geografiske temaer innenfor den tradisjonelle skireportasjen – sett gjennom slalåmbrillene til to ulike generasjoner. Far og datter skriver derfor annethvert avsnitt i en banal dramaturgi. Les gjerne alt. Eller les i det minste avsnittene med minst relevans for din egen alder. Da kan det gjerne oppstå små eurekaøyeblikk.

FAR: Kan jeg få lov til å åpne hele ballet ved å forklare bakgrunnen for uttrykket «eureka»?

DATTER: Helst ikke. Du kan ikke begynne å forelese i gresk-romersk historie allerede nå.

FAR OG DATTER: Genetiske like smil avslører stemningen.

F: Uttrykket «eureka» stammer fra den gangen den Sicilia-fødte matematikeren Arkimedes satt i et badekar og observerte forholdet mellom kroppsmassen sin og mengden vann som begynte å renne over badekarskanten, og dermed skjønte han plutselig loven om legemers oppdrift, og da ble Arkimedes veldig glad, så glad at han løp ut av huset sitt, ut i gata, helt naken, det er helt sant!, og Arkimedes ropte og skrek, han viftet sikkert med armene over hodet, og han sa «eureka, eureka!» til alle som gikk forbi – og det betyr rett og slett «jeg fant, jeg fant» på norsk.

D: Er du ferdig med å mansplaine nå?

F: Egentlig ikke.

D: Vi må begynne å skrive om skituren vår til Davos. Det blir viktig med gode beskrivelser, gode formuleringer, intens stemning. Litt som en lang rekke snappy Insta-tekster, ikke sant?

F: Ikke som en lang roman i fire bind?

D: Nei.

F: Jeg husker godt at det regnet i Zürich da vi ankom. Jeg pleier å si at «når det regner i Zürich, da blir jeg glücklich.» Hvorfor? Jo, fordi regn i Zürich betyr snø i Alpene.

D: Slike ting er flaut å si.

F: Menn på 48 blir ikke flaue.

D: Det er akkurat dét som er problemet. Du gikk rundt i Zürich og lette etter «Juleoratoriet» av Johann Sebastian Bach. På vinyl.

F: Store fjell fortjener store komposisjoner.

RANDO: Uendelig mange turer å utforske utenfor heis- områdene.

Valget av Davos

D: Ikke la oss snakke mer om vinylplater nå. Vi bestemte oss for å dra videre til Davos. Hovedgrunnen var vel at ingen av oss hadde vært der før. I tillegg ligger byen på 1560 moh., har flere store skianlegg like ved siden av hverandre og skulle visstnok by på helt eventyrlig skikjøring.

F: Men da vi kjørte inn i Davos om kvelden, tenkte jeg at Monaco hadde forlatt middelhavskysten, gått seg vill i fjellene og slått seg ned ved elva Landwasser.

D: Ikke sant. Mange steder i alpene kalles jo for alpelandsbyer. Davos vil jeg heller karakterisere som en ekte alpeby. For å oppnå bystatus, må en kommune eller et tettsted som kjent ha minst 5000 innbyggere. Davos har dobbelt så mange.

F: Slike faktaopplysninger er klassisk musikk i din fars ører.

D: Et annet faktum er at vi ankom Davos like etter det årlige World Economic Forum. Ukrainas president hadde nettopp vært der. USAs utenriksminister. FNs generalsekretær.

F: Men sto de på ski?

D: Jeg tror ikke det.

MAJESTETISK: 360 graders utsikt, overalt.

Davos

HVOR: Davos ligger i Graubünden i Sveits. En av Europas høyestliggende byer på 1560 moh.

SKIANLEGGENE: Davos byr på store og små skianlegg i nærheten av hverandre – med ganske ulike kvaliteter: Jakobshorn og Parsenn er begge gigantiske heissystemer – og Jakobshorn har i tillegg en svært god park med partyglade DJs som spiller opp til dans. Rinerhorn ligger mer i skyggesiden – med bratte og velpreppa løyper for nyslipte stålkanter. Madrisa ligger midt i sola og passer for hele storfamilien – ikke minst de som ønsker en lang lunsj i det fri. Pischa er mer som et utgangspunkt for randoturer og kjøring utenfor løypene – på eget ansvar.

HØYESTE PUNKT: Toppstasjonen Weissfluhgipfel i Parsenn-området på 2844 meter.

SESONG: Fra slutten av november til midten av april.

OVERNATTING: Alt fra svindyre hoteller til litt mindre svindyre hoteller. Og Airbnb.

MAT: Vi anbefaler pizza på Palüda og DaElio – og burger på Restaurant Stau.

LANGRENN: Davos har over 100 km med klassiske spor og skøytespor – og er kjent for å arrangere World Cup i langrenn hvert år i desember.

ANDRE TILBUD: Rando! Enorme randomuligheter – ikke minst med utgangspunkt i den eksotiske Pischabahn. Prøv gjerne kveldskjøring på Jakobshorn, også. Og det barnevennlige området Madrisa-Land – hvis du er på familietur. Snowkiting, isklatring, skøyter, vintervandring og termiske bad må også nevnes. Livlig afterski finner du på steder som Bolgen Plaza og Pöstli Club. Davos er kjent for å være vertskap for det årlige World Economic Forum – som alltid samler mange av verdens ledere innen politikk og næringsliv.

LOGISTIKK: Davos er lett tilgjengelig med tog via Rhätische Bahn fra Zürich (ca. 2,5 timer).

Vis mer

Første dag i Parsenn

D: Du ville tidlig opp første dag?

F: Ja, det lærte vi på Fri Flyts reportasjreise til Cervinia i 1998: «Non devi dormire via il mattino alpino». Eller oversatt til nynorsk: «Ein skal ikkje søve bort alpemorgonen.»

D: Du var opptatt av det der. Vi dro i hvert fall direkte opp til skianlegget Parsenn, like bak byen, tidlig om morgenen. Det er virkelig stort – med stor S. Det å stå på toppen av gondolen Gipfelbahn, 2844 meter over havet, kan på mange måter minne om følelsen av å stå på toppen av Trysil, Strandafjellet og Hemsedal – samtidig.

F: Enig. Skiområdet Parsenn består vel av nesten 100 kilometer med løyper, seks stolheiser, to klassiske egg-gondolheiser, fire taubanegondoler, fem t-kroker og – ikke minst – to tog som begge minner litt om Fløibanen i Bergen.

D: Og – som den Stravagenerasjonen vi begge er en del av – skulle vi absolutt utnytte dette mesterverket av et skianlegg. Vi ble raskt enige om å forsøke å kjøre flest mulig fallhøydemeter, men med én viktig regel: vi skulle ikke gjøre det til en big deal. Vi skulle kjøre fra åpning til stengning – uten stress. Med andre ord: det skulle være lov å stoppe for å ta en Cola Zero og en overdrevent stor porsjon med pølse og pommes frites på toppstasjonen Weissfluhgipfel når det passet seg slik.

MULIGHETER: Velg din skjebne, eller velg din type skiglede.

F: Absolutt. Og vi ble velsignet med løssnø, powder og pulverschnee hele dagen.

D: Ekte hallelujastemning – på tvers av alle kulturer, språk, skiferdigheter og generasjoner.

F: Er det snøen som egentlig binder oss alle sammen?

D: Ja, jeg tror det. Du skal aldri underdrive betydningen av snø.

Dag 2 på Jakobshorn

F: Visste du at bosettingen av Davos-området begynte i høymiddelalderen – med innvandringen av rhaetiske romere? «Aus der Geschichte lernen», som det heter på tysk. Altså: lær av historien, min kjære datter.

D: Nå må du ikke begynne, igjen. Kun 48 år gamle menn er så interessert i historie.

F: Landsbyen Davos nevnes første gang allerede i år 1213, men da under navnet Tavaus. Fra rundt år 1280 tillot baronene i Vaz at tysktalende walser-kolonister kunne slå seg ned i Davos – og ga dem faktisk omfattende selvstyrerettigheter.

D: La oss heller snakke om Jakobshorn. Dette anlegget er på mange måter laget for min generasjon. Eller: det er laget for stigmaet av en 21 år gammel skikjører.

F: Hvordan da?

JAKOBSHORN: Toppstasjonen her kan minne om en mars-lignende dome. Heldig- vis kan de å lage fries.

D: Jo, det er store muligheter for heisnær offpiste. Det setter vi pris på. Men først og fremst tenker jeg på parken med rails i ganske utfordrende former, usedvanlig høye hopp, godt shapede halfpipes, enkel tilgang på det vi må kalle for alkoholholdig drikke, DJs som liker bass og danseglade folk som enten er 21 år eller som tenker at de er 21 – hele livet.

F: Akkurat i det verste party-området følte jeg litt ekstra på at jeg ble født i 1976. Det må sies. Og inne i en sky av sigarettrøyk på Jakobshorns høytsvevende after-ski – som for svært mange startet like etter lunsj – begynte jeg plutselig å tenke på at Davos først ble kjent som et reisemål for mennesker med lungesykdommer på midten av 1800-tallet. På grunn av den – ja – oppsiktsvekkende rene luften.

D: Ja, ja. Ikke flere historieforelesninger nå. Jakobshorn har nemlig noe annet min generasjon elsker: en bitteliten og Instagram-vennlig gondol som heter Güggelbahn. Den var wunderbahr, synes nå jeg.

Nettene i Davos

F: Hva syntes du om hotellet vårt, da?

D: Fabelaktig! Det hadde klassiske korridorer, en rekke rom med vegg-til-vegg-tepper i diffuse fargemønstre, en gigantisk frokostsal med tyskog fransktalende høykulturelle og akademikere og nyrike om hverandre, en resepsjonist med sær humor og egen skistall. Skulle bare ønske vi kunne sove litt lenger hver morgen – for dette var madrasser laget for kongelige og presidenter!

F: Det er som sagt viktig å være på plass når frokosten starter klokka 07.00. Slik at vi kan være ombord i den aller første gondolen. Hver eneste dag. Hele skiferien.

D: Du blir en slags menneskelig vekkerklokke hver gang vi er til fjells?

F: Ja. Jeg blir på mange måter et sveitsisk ur.

Dag 3 på Rinerhorn

D: Skal du øve på perfekte carvingsvinger eller teste ut de nyslipte stålkantene dine, er Rinerhorn stedet å være. Kommer du dit når det åpner om morgenen, kan vi garantere at du får oppleve nykjørte, vertikale riller i verdenscup-aktige løyper.

F: Jepp. Disse løypene kan sammenlignes med en seksfelts, sveitsisk autobahn – som du nærmest får til privat disposisjon.

D: Jeg husker at Rinerhorn ga oss over 50 kilometer med preppa løyper fordelt rundt en effektiv egg-gondol og fire imponerende t-kroker. På hjemmesiden til Davos står det at Rinerhorn er deres «hemmelige tips». Det stemte, det. Faktisk så hemmelig at vi var de eneste gjestene en hel formiddag.

MINIMALISTISK: Kanskje den aller koseligste måten å transporteres på?

En middelaldrende manns bekjennelser

D: Jeg har lagt merke til en morsom detalj når jeg er på ferie med deg.

F: Javel?

D: Vi spiser kun pizza til middag. Du tar ikke akkurat initiativ til et sunt og variert kosthold?

F: Nei. Hvis man er i nærheten av pizzeriaer med steinovner er det – etter min mening – en dødssynd å spise noe annet enn steinovnsbakt pizza til middag. Slik var det i Davos, også.

D: Du ville verken ha fondue, raclette eller rösti?

F: Nei, der er du tøffere enn meg. Jeg bøyer meg i støvet for den yngre generasjons åpenhet for andre retter enn calzone og cappriciosa.

Dag 4 i Madrisa

D: Det var et skianlegg jeg kunne feriert mer i!

F: Det er sjelden jeg tar av goretexen og mellomlaget og hjelmen og hanskene og buffen i lunsjen – utendørs – så tidlig på vinteren. Men her – i Madrisas solside – fikk vi følelsen av at det var helt vanlig.

D: Vi må heller ikke glemme det enorme lunsjutvalget som Madrisa-Alp hadde. Her snakker vi top-notch varmestue-stemning. Glem opphøgde poteter og automatkakao. I selvbetjeningsområdet her var det mulig å velge mellom bakerivarer, barista-kaffe, salater, schnitzeler, sandwicher og würsteler i alle slags fasonger. I tillegg til kaker, kringler og Pretzels.

F: Og som man vet: sol skaper sløsj. Med sine to Pomaheiser, to t-kroker, to stolheiser og en egg-gondol kunne Madrisa skjemme oss bort – dagen lang.

D: Stryn Sommerskisenter – i februar!

Den første skireportasjen om Davos

F: Skal jeg fortelle deg en liten historie?

D: Jeg er fristet til å takke nei.

F: Forfatteren Arthur Conan Doyle – han som fant opp Sherlock Holmes – skrev visstnok en skireportasje fra Davos i det britiske bladet Strand Magazine allerede i desember 1894.

D: Hva har det med oss å gjøre?

F: Dette er en av de aller første skireportasjene i internasjonal skireportasjehistorie – og skapte en enorm interesse for Davos. Kanskje nettopp denne reportasjen var startskuddet på hele Davos-eventyret! Kanskje vår reportasje også kan bli et startskudd?

D: På hva da?

F: Det får vi eventuelt komme tilbake til.

OFFPISTE: Et lite tips er å være din egen heis i noen minutter. Da får du plutselig din helt egen, ukjørte løssnø.

Dag 4 på Pischahorn

F: Vi kommer i hvert fall ikke utenom det minste anlegget i Davos. Pischa!

D: Der likte du deg godt?

F: Ja, kanskje nettopp fordi det utelukkende handler om rando og urørt snø der. Pischabahn er jo bare en gammel gondol som tar deg høyt til værs. Og der, på toppstasjonen, kan du ta på deg fellene og gå videre i alle himmelretninger.

D: Du ville at vi skulle bestige Pischahorn?

F: Selvsagt ville jeg det! Et praktfullt fjell på 2980 meter! Med urørt snø – i urørte nordflanker!

D: Jeg ble absolutt med, men det skal sies at det er vanskelig å følge etter en 48-åring som liker å bruke helgene på å jage høydemeter iført de tynneste konkurranserandoskiene på markedet.

F: Jeg ber om fred og ro rundt min egen 50-årskrise.

HVITT LERRET: Er det lov å påstå at svingene dine kan si noe om personligheten din? Vi tror det.

D: Det er greit. Vi tok jo oss helt fra Pischahorn ned til Klosters ved hjelp av to sveitsere som hadde studert i Trondheim, et innkjøpt kart i størrelse 1:25 000, magiske løssnøflanker, av-og-på med fellene flere ganger, noen loffskiver med salami, en marsipansjokolade, bratt skogskjøring og to flasker sprudelwasser. Og Klosters – det er ikke en hvilken som helst alpelandsby, vil jeg si. Her har den britiske kongefamilien feriert i en årrekke. Her var Diana på alpinski rett som det var. Og her ble Charles utsatt for et dramatisk snøskred i 1988. Husker du episoden fra tv-serien «The Crown»?

F: Nå er det du som velger å dykke ned i historien her? D: Slik kan det gå når man er på tur med eldre folk.