De 10 beste skistedene i Arlberg-området i Østerrike

• Les også denne saken fra Østerrike. Er du gira på skiferie i Alpene bør du også sjekke ut disse sakene.

1 Schöngraben Kapall, St. Anton

Lang og østvendt bekkedal med alt fra mildt til vilt terreng. Nås fra heisen til toppen Kapall (2 315 moh), og særlig midtpartiet er nokså krevende. Deler av dette området er ei stor terrengfelle, derfor kreves svært stabile forhold for å kjøre her, men på de rette dagene kan det gi store opplevelser. Krever noe staking tilbake til anlegget.

På vestsiden av samme Kapall er også store og enkelt tilgjengelige frikjøringsområder i tilsvarende vanskegrad som bekkedalen på østsiden.

2 Galzig St. Anton

Godt alternativ i dårlig vær, her er mange fine renner og åpninger i skogen i bekkedalen under gondolen som går rett opp fra St. Anton. Terrenget er sørøstvendt, lett tilgjengelig og det er relativt greit å få oversikt fra heisen. Det er enkelt å skli tilbake etter kjøringa.

3 Steinbachtal St. Anton

Et litt greiere alternativ til Galzig, med fin og lett tilgjengelig kjøring som ender på løypa og dermed gir enkel tur tilbake til anlegget.

4 Schindlerspitze St. Anton

Skiheisen går til toppen som rager 2 648 meter over havet, og har enorme frikjøringsområder på begge sider. Den østvendte kjøringa har et midtparti med krevende renner og eksponert terreng. Området er svært lett tilgjengelig, og byr på frikjøring i både vest-, øst- og sørvendte fjellsider.

5 Valluga St. Anton

Skal du ta heisen til topps her må du ha med guide – for her er terrenget krevende og sørvendt. Det er riktignok ikke så langt å gå opp selv, men da skal du ha stålkontroll i terrenget rundt den 2 809 meter høye toppen. En klassiker er å kjøre fra Valluga til Sürz – en lang tur i variert, kult og krevende terreng.

6 Gampberg Rendl, sør for St. Anton

Vestsiden er et enormt område med vanvittig mye frikjøringsmuligheter. Her er det riktignok ofte noe mindre snø enn på nordsiden, men når forholdene er gode kan du kjøre runde etter runde i stort og krevende terreng. På østsiden av fjellet er det enda mer muligheter, men her er terrenget betydelig mer krevende – her må du kjenne fjellsiden før du setter utfor. Hvis du ikke er lommekjent: start med runder mot sør før du jobber deg gradvis inn i det mer krevende terrenget. 

7 Wirt St. Christoph, vest for St. Anton

En kjempefin topptur i krevende terreng hvis det er greia di – hvis ikke når du også dette området fra heisen opp til Peischelkopf (2 412 moh), men da må du regne med litt gåing i motbakke. Terrenget er variert men med en del krevende områder.

8 Albonagrat Stuben, vest for St. Anton

Heisen til denne toppen (2 391 moh) gir ekstremt lett tilgjengelig frikjøring i enorme mengder. Terrenget her er noe greiere enn i St. Anton, men krever likevel at du passer på. Tar du turen mot Maroikopfe kommer du til den mildt sagt legendariske Alaska-facen, som har fått sitt velfortjente navn etter å ha blitt festet på utallige minnebrikker. Heisen gir tilgang til kjøring mot både nord, nordvest, og sørøst.

9 Albonagrat-Langen Stuben

Fin sistetur for dagen, som gir flott skogskjøring og mange høydemetre. Kjør til jernbanestasjonen og ta toget tilbake til St. Anton. Den nederste delen er brattest og mest krevende.

10 Albonagrat-Rasthaus Werwall Stuben

Lang tur som går i sørøstlig retning fra Albonagrat, og krever taxitur tilbake. Masse spennende og artig frikjøringsterreng og nesten 2000 høydemetre kjøring.

11 Trittkopf-Stuben Sürz

Krevende frikjøringstur i terreng som krever at du er kjent eller har med guide. Krever for øvrig også at du holder deg unna forbudt skogskjøring. Terrenget er øst- og sørvendt.