Innlegget er en meningsytring.
Alpinsporten har lange tradisjoner i Norge og spiller en viktig rolle i vinterkulturen vår.
Diskusjoner om prisnivået er både naturlige og sunne for konkurransen, men i denne debatten savner jeg en bredere forståelse av hva det norske alpintilbudet faktisk består av.
Det er noe ironisk at kronikkforfatter Trygve Sunde Kolderup velger å utelukkende fokusere på de største kommersielle alpinanleggene, samtidig som han hevder at alpinsporten har mistet sin folkelighet.
Finnes det ikke et bredt tilbud i Norge?
Er det virkelig ikke alternativer?
Dårlig tid? Her er kortversjonen
• Bransjeforeningen for Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner hevder at norske heiskortpriser er blant de laveste i Europa, og at de bidrar til at alpinsport er en folkelig aktivitet som er tilgjengelig for de aller fleste.
• Trygve Sunde Kolderup påpeker at prisene på heiskort har økt betydelig mer enn den generelle prisveksten de siste årene. Han stiller også spørsmål ved at flere store alpinanlegg regner 8-åringer som «ungdom» i sin prissetting.
• Begge parter er enige om at alpinsport er en viktig del av norsk kulturarv, men uenig om hvor tilgjengelig sporten er for folk flest i dag.
Kolderup har selv valgt å overse (eller ikke sjekket) de mange små og mellomstore anleggene, lavpristilbudene og gratismulighetene som gjør at svært mange fortsatt kan stå på ski uten at det trenger å koste all verden.
Han kunne prøvd å ta samme debatt i reiselivet eller kulturlivet, der han kun trakk frem de aller dyreste hotellrommene, restaurantene eller operabillettene, og sagt at her er det ikke lenger et tilbud til folket. Rimelig?
Prisforskjeller gjenspeiler tilbud
En av de store svakhetene i kronikkens argumentasjon er at den ikke tar hensyn til hva man faktisk betaler for. Det er stor forskjell mellom et anlegg med én heis og to nedfarter og et anlegg med et 20 talls heiser og 50 talls bakker. Et eksempel:
Hemsedal, ett av Norges største anlegg, har 22 heiser og 51 bakker, mens et mindre anlegg kanskje har én heis og to bakker.
Naturligvis er prisnivået forskjellig, men også tilbudet. Det å sammenligne heiskortpriser uten å se på hva de inkluderer, gir derfor et skjevt bilde.
Betalingsviljen viser seg å være stor og besøkene økende også hos de store anleggene, og heldigvis er det forbrukermakten som avgjør hva folk ønsker å betale for.
Lave inntekter fra heiskort
Omtrent halvparten av våre 200 medlemsanlegg har en årlig omsetning på under to millioner kroner fra heiskort. Når en investering i en ny snøkanon alene koster rundt 500 000 kroner, sier det seg selv at økonomien i mange av anleggene er svært krevende.
De færreste alpinanlegg i Norge går ikke rundt uten en eller annen form for støtte, enten fra kommuner, frivillighet eller sponsorer. Det blir derfor igjen urimelig å trekke fram noen få av de største anleggene, som faktisk tjener på driften, som eksempler på en bransjeutvikling.
De som faktisk klarer å drive lønnsomt, uten tilskudd – til tross for økte driftskostnader, valutakostnader og uforutsigbare vintre – bør vel heller få et klapp på skulderen, slik vi ville gjort med enhver dyktig kjøpmann – eller en treningskjede som får positiv omtale for å gå med overskudd?
Rabatter og gratisordninger
Kolderup etterlyste en liste over rabatter, og jeg svarte han (på Fri Flyt sin Facebook) at han selv må ta kontakt med de anleggene han vurderer å besøke. Som leder av en bransjeforening skal jeg være forsiktig med å omtale enkeltmedlemmenes prisstrategier og/eller økonomiske driftsmodeller, ettersom dette kan fremstå som konkurransevridning.
Anleggene markedsfører seg på ulike flater, hjemmesider og sosiale medier – det er deres ansvar å sørge for at tilbudene er kjent. Jeg har derfor med vilje ikke omtalt det enkelte anlegg sine heiskortpriser, kun rabatter og tiltak.
Når vi har over 200 alpinanlegg som medlemmer, blir det fort feil å kun nevne noen få. For å vise bredden i rabatter og gratisordninger, er her allikevel noen eksempler som kanskje kan leses som folkelige:
Narvikfjellet gir gratis sesongkort til alle barn til og med 6. klasse i kommunen.
Strandafjellet Gratis barnebakke med koppetrekk og skibånd – for alle uansett alder, gratis i anlegget for barn opptil 7 år, gratis sesongkort til alle 4. klassinger i fylket, gratis skidag for alle barne- og ungdomsskoler i Stranda kommune. Bålpanner tilgjengelig for grilling ved medbrakt grillmat. Varmestue beregnet for medbrakt mat og mulighet for kjøp på automater.
SkiStar Trysil & Hemsedal gir dette til tryslinger og hemsedøler: 0–17 år: gratis sesongpass, 18–64 år: 25 % rabatt på sesongpass, 65–69 år: 25 % rabatt på seniorpris sesongpass, +70 år: gratis sesongpass, gratis besøksdager for skole og barnehage samt betydelig støtte til de lokale idrettslagene. Skistar stiller, som flere andre av de store anleggene, maskiner gratis til disposisjon til langrennsløyper, inkludert drivstoff og alle servicekostnader. Skistar Trysil har samarbeid med Trysil Ungdomsråd med «Get together» gratis dag med aktiviteter i anlegget fra 5. klasse til og med videregående. Gratis skipass til de som går på skigymnaset.
Myrkdalen Gratis sesongkort til alle elever på Vossestrand Barne- og ungdomsskole som er medlem i lokalt idrettslag (Eldar), dvs. alle elever 1-10 klasse. 40 % rabatt på dagskort til studenter og vernepliktige samt sesongkort til spesialpris.
Hafjell, Kvitfjell og Oppdal gir alle barneskoleelever lokalt gratis sesongkort, og 70 % rabatt til alle ungdomsskoleelever. Gratis barnebakker og rabatt på heiskort til aktive. De sponser flere lag og foreninger, og samarbeider tett med kommunen om integrering og tidlig innsats.
SkiHurdal har gratis barnebakke (skålheis) for barn 0–15 år, gratis sesongkort for alle barn født i 2015. 50 % rabatt på sesongkort for alle grunnskolebarn (1.–10. klasse) bosatt i Hurdal kommune.
Tyin/Filefjell Skisenter gir gratis sesongkort til innbyggere i Lærdal, Årdal og Vang opp til og med 4. klasse.
Øvernløypa i Ringsaker kommune gir bort gratis skidager gjennom «aktivitetskortet til NAV» der de kan ha med seg en venn/kort. Flere gratis dager gjennom sesongen. Barne- og ungdomsskolen låner bakken gratis til deres skidager.
Bergerbakken har gratis heiskort til og med 8 år. Gratis ski-utlån på ca. 100 par ski, 4 gapahuker med bålpanner og tønnegriller.
Kjemsåsen Alpinsenter har gratis utlån av alt av skiutstyr (ski, sko, brett og hjelm), tilrettelegging med samarbeid om bygging av hopp med ungdommen. Samarbeid med to folkehøgskoler, inkludert gratis sesongkort. Samarbeid med ungdomsklubben Topic, kafe og bakke til gratis disposisjon.
Marikollen har gratis områder for alle, gratis heiskort til 7-15 åringer under vinterfestivalen, ved hjelp av Gjensidigestiftelsen har de gratis skiskole til 160 barn inkludert utstyr, gratis bålpanner og gapahuker, samt reduserte priser for skoler og aktivitetsdager. Happy Friday med reduserte heiskort til alle hver fredag kveld.
Kirkerudbakken har gratis barnebånd i barnebakken som både voksne og barn bruker. Ungdom og fritid Bærum og BUA Bærum har mange år delt ut tusen dagskort gratis til ungdommer i Bærum hver fredag hele sesongen. I vinterferien arrangeres gratis dag med heiskort for ungdom i alle bakkene i Bærum.
Høgevarde Fjellpark gir gratis kort til alle under 18 år hvis medlem av lokalt idrettslag. Alle medlemmer over 18 av idrettslaget får 50 %.
Kolsås skisenter har gratis barnebakke med skibånd. Veldig populær. Familiepakke på helgene og i ferier (4 personer i husstand) som sitat; koster mindre enn kinobilletter.
Voss resort har gratis kort 0-7 og skibånd for barn, gratis sesongkort til alle 4. klassinger i Vestland fylke, studenter 40 % på dagskort og sesongkort, redusert sesongkort til ungdommer i husstander med lav inntekt, samarbeid med Kirkens Bymisjon om heiskort, gratis kveldskjøring og aktiviteter for lokal ungdom reduserte priser på skiskoledager til alle barne- og ungdomsskoler i Vestland, som inkluderer instruksjon og utstyr, rabatt på sesongkort til aktive utøvere og familiemedlemmer i Voss freestyle og Voss alpin.
Turufjell skisenter har gratis barneområde for alle. Medlemmer i det lokale idrettslaget har følgende: Gratis sesongkort for alle under 18 år, alle over 18 får halv pris. Skolen på Flå har gratis skidag.
Gålå Alpin og Aktiv Gratis heiskort for 0-6 år, gratis bruk av ski bånd, gratis utlån av hjelm, studenter og militære får 10 % rabatt på dagskort. Ledsager får gratis dagskort. Honnør-pris er samme som barnepris. Ulike grupperabatter inndelt på antall-prinsippet for både heiskort og skileie. Jo større gruppe, jo høyere rabatt. Egne rabatter for konfirmantgrupper. Et prosjekt som heter Barnehager ut i bakken gir alle barnehager i omegn mulighet til å flytte barnehagen til skisenteret en uke per vinter. Barna blir levert og henta her denne uka. De får bruke kafeen som base og får gratis heiskort til både barn og ansatte, og alle får også låne utstyr gratis.
Uvdal skisenter 50 % til alle innbyggere Gratis sesongkort til alle barneskoleelever i kommunen og gratis trening hver mandag for alle innbyggerne i kommunen.
Rauland skisenter gir innbyggere i kommunen får gratis sesongkort til barn opp til 4 klasse, 50 % på sesongkort til ungdom/ voksne, 1 gratis innbyggerdag (heiskort til alle). Gratis dag for barnehagene i kommunen (heiskort, skiutleie/ skirenn). Gratis heiskort til skidag for alle skolene (1-10) i kommunen +1 gratis skidag (heiskort/ skileie) for alle ungdomsskolene i Vest Telemark. Avslutter med gratis rusfri konsert (samarbeid med kommunen) og er sponsor til idrettslaget.
Gjestene har valgmuligheter
Listen er eksempler men ikke uttømmende, og fleste alpinanlegg over hele landet tilbyr med andre ord ulike korttyper og rabattordninger tilpasset ulike brukergrupper. Gjestene har ulike valgmuligheter, og det kan ofte være lønnsomt å planlegge i forkant for å velge riktig kort, og for å få best mulig pris. La oss overlate kommentarfeltet på Fri Flyt til flere av våre medlemmer som har lyst til å vise deg flere gode tilbud med folkelige priser, eller kanskje til redaksjonen i Fri Flyt til å lage en dekkende sak om det brede tilbudet?
Prisen på dagskort blir naturlig nok trukket fram når prisnivået i norske alpinanlegg diskuteres. For de kommersielle anleggene er omsetningen av dagskort en svært begrenset del av totalomsetningen, omsetning av ukekort og sesongkort ligger gjerne høyere, der prisen pr dag er vesentlig lavere enn for dagskortet.
Ser man for eksempel på det samlede antall betalte skidager for anleggene i Hafjell og Kvitfjell var snittprisen pr dag for 2023-24 sesongen 287 kroner.
Økte kostnader påvirker driften
Alpinanleggene ønsker naturlig nok at flest mulig skal få tilgang til alpine aktiviteter. De store anleggene er helt avheng og av de mindre anleggene, som er rekrutteringsarenaene. Ser man bort fra prisøkningen, har heiskortomsetningen de siste 5–10 årene økt jevnt og trutt, og som bransje opplever vi heldigvis samlet stor interesse for alpine aktiviteter og produkter.
Samtidig står vi overfor flere økonomiske utfordringer:
• Norge har 12 % mva. på heiskort
• Sveits har 6,1 % mva. på heiskort
Strømpriser har økt kraftig. Driften av heiser, snøproduksjon og belysning krever mye energi, og økte strømpriser har gjort dette betydelig dyrere.
Vi er en sesongbransje som bruker strøm når den er som dyrest, når det er kaldt. Snøproduksjon er en nødvendig, men kostbar faktor.
Mildere vintre og kortere kuldeperioder gjør anleggene mer avhengige av kunstsnø for å gi brukeren en forutsigbar sesong og et forutsigbart produkt, noe som igjen krever store investeringer.
En «funfact» er at eksempelvis ENOVA gir støtte til varmepumper i bygg og svømmehaller, men ikke til mer energieffektivt snøproduksjonssystem. Det å bedre rammebetingelsene er noe av bransjeforeningen jobber med nå i et stort ENØK-prosjekt.
Det er til sammenligning mindre energikrevende å drive et mellomstort skianlegg enn eksempelvis å holde en svømmehall oppvarmet.
Valutasvingninger påvirker innkjøp
Det meste av heisutstyr, snøkanoner og preppemaskiner kjøpes i euro, og med en svak norsk krone har disse investeringene blitt dyrere.
Kostnadsbildet for mange anlegg påvirkes i stor grad av utstyr og deler som må importeres til Norge, der prisveksten de senere årene ligger langt over prisvekst for norske varer og tjenester.
Som eksempel har en prepareringsmaskin blitt hele 32 % dyrere fra 2020 til 2024. KPI for samme periode er 18,8 %.
For en ny prepareringsmaskin må anleggene nå ut med mellom 5 – 7 millioner kroner eks. mva, avhengig av størrelse og utstyr.
Nye heiser har i samme periode en kostnadsøkning som ligger høyere enn for prepareringsmaskiner. Snøanlegg og reservedeler tilsvarende.
Dette i kombinasjon med økte krav til sikkerhet, revisjoner og forventninger fra gjester gjør sitt til at kostnadene går i taket for de fleste, uten at en har noen mulighet til å redusere innkjøp og vedlikehold uten å kutte i tilbudet.
I tillegg til dette så har vi hatt en betydelig økt pris på arbeidskraft, spesielt de to siste årene. Dette er noe vi må forvente vil øke videre også i tiden fremover.
De større anleggene pløyer i all hovedsak sine «overskudd» tilbake i fjellet i form av produktutvikling og kapasitetsutvidelser, til glede for alle gjester. En ny moderne stolheis koster over 100 millioner, et nytt middels skitrekk koster fort 20 millioner kroner.
For alle fleste mindre og mellomstore er hverdagen at virksomheten ikke genererer nok omsetning til videre utvikling av anlegget.
Her må midler komme fra andre inntektskilder, eller bidrag, skal man evne å investere i produktet. Mange opplever stagnasjon og etterslep på investeringer da inntektene ikke strekker til utover å dekke løpende driftskostnader.
Flere mindre anlegg er også nedlagt de senere år, som vi påpekte i vårt besøk på Stortinget sammen med tidligere alpinist Kjetil Andre Aamodt som vokste opp i Skulleruddumpa og Sæterbakken som nå begge er nedlagt.
Uforutsigbare vintre skaper økonomisk usikkerhet. Kortere sesonger og mer variabelt vær gjør at mange anlegg må tilpasse seg store svingninger i inntektene fra år til år.
For å møte disse utfordringene samarbeider anleggene med stiftelser, kommuner og sponsorer for å holde prisene nede for brukerne.
Debatt og meninger
Vi tar imot kronikker og debatt-innlegg. Send e-post til meninger@friflyt.no
Kronikkforfatter Kolderup hevder at alpinsporten har blitt utilgjengelig. Hvilke andre kommersielle aktører eller bransjer tilrettelegger for aktivitet på en tilsvarende måte som det alpinanleggene gjør?
Kolderup ser også bort fra de økonomiske realitetene anleggene må forholde seg til.
Spørsmålet jeg sitter igjen med, ble mitt innlegg dette en diskusjon om prisnivået i noen få utvalgte anlegg, eller en reell interesse for å forstå og synliggjøre det brede alpintilbudet i Norge?
I stedet for å snakke alpinanleggene ned, synes jeg Kolderup som tidligere redaktør i Fri Flyt burde anerkjenne den innsatsen som legges ned for å holde dem i live og tilgjengelige.
Alpinanleggene har rundt 7,5 millioner skidager hvert år og er viktige arenaer for folkehelse, mestring og vinterglede – på linje med andre kultur- og fritidstilbud. Det er et tilbud for folk flest, og det bør anerkjennes.
