Skredkurs – er det sikkerhet eller spenning du betaler for?  

Som fremtidig kurs-deltaker bør du reflektere over om det primært er et «skred-sikkerhetskurs» du er ute etter, eller et «snø- og ski-kurs i skredterreng».

Du vil neppe finne disse betegnelsene i kurs-annonsene, men et «skred-sikkerhetskurs» har primært søkelys på å unngå skred-farlig terreng, samt søk og redning dersom ulykken likevel skulle være ute.

Et «snø- og ski-kurs i skredterreng» har imidlertid gjerne søkelys på «å håndtere skredproblemet» og gjøre «systematiske snødekke-undersøkelser», i tillegg til søk og redning.

Er det sistnevnte type kurs du vil ha, er det vel og bra, men denne tilnærmingen står i fare for å forenkle det komplekse og gi folk tro på at «skredproblemet» er håndterbart, bare de er flinke nok..

Da kommuniserer man gjerne: «Å kjøre bratt kan gå fint, bare du kjenner skredproblemet og gjør gode nok systematiske snødekke-undersøkelser». 

Problemet med skredproblem

Ingen skredekspert vil imidlertid stå sammen med deg på toppen av et heng brattere enn 30 grader, på lagdelt vintersnø, og gi grønt lys for å kjøre uten å komme med forbehold om «restrisiko» og liknende utsagn. Derfor kan et slikt kurs-konsept kalles et «ta sjansen kurs» – du må akseptere risikoen for å bli tatt av skred som følger med – i hvert fall slik noen praktiserer det de har lært i tiden etter at de har vært på kurs.

Mange ansvarlige kursarrangører er seg dette bevisst og holder seg til slakere terreng enn 30 grader under selve kurset – fordi de setter sikkerheten til kursdeltakerne høyt.

Problemet er at de, gjennom et overdrevet kurs-fokus på «skredproblem» og «systematisk snødekke-undersøkelse», direkte eller indirekte formidler at «skredproblemet» er noe man kan analysere seg ut av, og finne et trygt (nok) svar på om man kan kjøre bratthenget eller ikke. 

Mange kursdeltakere vil intuitivt tenke: Hvis det ikke er mulig – hvorfor har vi da brukt så mye tid på dette under skred-kurset jeg nettopp var på? 

Denne troen på hva man kan gjøre ved hjelp av systematisk snødekke-undersøkelse ser ut til å ha festet seg innenfor flere toneangivende miljøer siden rundt 2013, da NVE begynte å vektlegge denne terminologien på varsom.no. 

Kommunikasjonsoppgave

I mitt innlegg på årets Nordisk konferanse om snøskred og friluftsliv, Makt og motmakt til endring innenfor skred-sikkerhetstenkning i Norge – sterke nettverk og svake institusjoner (?), hevder jeg at denne tildragelsen er vår tids «blindsone» innenfor skred-feltet.

Ut fra premisset at vi ønsker økt sikkerhet mener jeg at alle kursarrangører derfor bør bli tydeligere på hva de markedsfører og selger skredkursene sine som – om det er et «skred-sikkerhetskurs» eller et «snø- og ski-kurs i skredterreng», må kommuniseres tydeligere til publikum. 

Som tilbydere av en forbrukstjeneste, som et skredkurs er, er man i så måte underlagt Produktkontrolloven som blant annet medfører at man har en informasjonsplikt ovenfor forbruker.

For å ivareta denne informasjonsplikten krever lovverket at deltakerne skal få tilstrekkelig og relevant informasjon, som skal sette deltakerne i stand til å vurdere farer og sikkerhet. Informasjonen skal være tydelig, lett tilgjengelig og tilpasset forbrukerens behov.

Innlegget mitt fikk, i forkant av Skredkonferansen, omtale i Fri Flyt under overskriften Klar for å provosere.

Noen konferansedeltakere ble kanskje provosert, mens andre ga uttrykk for at dette er en viktig diskusjon.

Mitt bakenforliggende poeng er at sterke nettverk, historisk sett, har hatt uforholdsmessig stor makt og innflytelse ovenfor «svake» skredinstitusjoner i Norge.

Sterke nettverk – svake institusjoner?

Et historisk eksempel, som også ble løftet frem i Fri Flyt-omtalen, er bruk av ikke-fungerende søkevinkler som kom i bruk i store deler av skred-Norge fra 1970-tallet.

Bruken ble utfaset først etter flere års kamp, anført av enkeltpersoner utenfor skredmiljøet, som pågikk i mange år selv etter at vitenskapelig utprøving hadde bevist at søkevinklene ikke fungerte, i 1987. 

Mye kan svekke en institusjon og/eller organisasjon.

I innlegget mitt nevner jeg eksempler som; manglende kompetanse og/eller interesse, høy grad av frivillighet som gir manglende kontinuitet, ønske om å gjøre noe populært, uforbeholden tro på autoriteter, blindsoner og ekkokammer – i betydningen tette relasjoner i relativt små miljøer der alle kjenner alle. 

Med et historisk bakteppe spurte jeg så om det i dag finnes noen blindsoner i skred-Norge, innført av sterke nettverk og akseptert av svake institusjoner? 

Som svar pekte jeg på at det siden tidlig på 2000-tallet, skjedde en endring innenfor skred-feltet i Norge. Jeg pekte på et Fri Flyt/NORTIND-nettverk som da gradvis vant frem med en skred-tilnærming som skulle gi «offensive skikjørere» et vurderingsmønster tilpasset deres aktivitet.

Mønsteret ble langt på vei «den nye normen», også for organisasjoner og institusjoner som ikke primært henvendte seg til bratt-kjørere.

Det å gjøre noe populært vant tilsynelatende frem i viktige institusjoner og organisasjoner, som et resultat av manglende politikk og/eller faglig fundament til å «stå imot» en populær trend som var mindre sikker. 

Det overdrevne kurs-fokuset på «skredproblem» og «systematisk snødekke-undersøkelse» som vi ser i dag, hevder jeg er et resultat av nettopp den skred-tilnærming som skulle gi «offensive skikjørere» sitt vurderingsmønster tilpasset sin aktivitet. 

Dette vurderingsmønsteret kan være hensiktsmessig for de som har tatt et informert valg om å kjøre bratt på ski på lagdelt vintersnø – med den usikkerheten og den risikoen det innebærer, men tilnærmingen bør ikke være den alle får tilbud om når de søker seg til et skredkurs – i hvert fall ikke hvis det de egentlig etterspør er et skred-sikkerhetskurs.

LES OGSÅ

Nær døden i skred: – Følt på et behov for å dele, slik at andre kan lære

Niels Sole Semb og kompisene hadde kunnskapen og de så faretegnene underveis. Likevel ble de tatt i et skred i Lyngen, et skred som kvester dem alvorlig. Hvordan og hvorfor skjedde det? Se episode 1 av Begravet her.

– Det er ikke snøkrystallene som fører til ulykker, det er dårlige terrengvalg

Skredekspert Kjetil Brattlien kritiserer skredvarslingen Varsom, og mener de må skrive mer om terreng og mindre om snødetaljer. Varsom-sjef Rune Verpe Engeset avviser kritikken.

– Snøskred er et menneskeproblem, ikke et snøproblem

Audun Hetland har fått høre titalls førstehåndsbeskrivelser av dramatiske og traumatiserende skredulykker. Det har gitt ham unik innsikt i beslutningene som leder til skredulykker. Se episode 2 av Begravet her.

Meninger

Fri Flyt dyrker en god og opplyst debatt. Her finner du lederartikler fra magasinet, kronikker og leserinnlegg.