Da jeg nylig deltok på årets skredkonferanse på Oppdal – med nærmere 200 engasjerte fagfolk samlet i ett rom – ble jeg minnet om hvor usedvanlig sterkt skredmiljøet i Norge står, skriver kronikkforfatter Egil Gjølme.
VANNMANN: Egil Gjølme forsker og underviser på og om vann og risiko. Foto: Monika Nyhagen, NTNU
Lesetid: 3 minutter
Det var imponerende å se en så bred og kunnskapsrik og engasjert forsamling, alle dedikert til å forstå risiko ned til siste snøkrystall.
Varslingen, forskningen, delingskulturen og presisjonsnivået er et resultat av mange år med målrettet arbeid. Det fungerer – og redder liv.
Om kronikkforfatteren
Innlegget er en meningsytring. Det gir uttrykk for skribentens meninger.
Egil Galaaen Gjølme er dosent i kroppsøving og idrettsdidaktikk, og leder av forskergruppa Water Competence ved NTNU.
I tillegg er han ekspertmedlem i drowning prevention-kommisjonen i ILSE (International Life Saving Federation Europe)
Vis mer
Men, nettopp derfor ble spørsmålet som presset seg fram så ubehagelig tydelig:
Hvorfor har vi et av verdens beste systemer for en risikotype som tar få liv – og nesten ingenting for en som tar mange?
Dette er ikke en innvending mot skredmiljøet. Tvert imot. Skredfaget viser hva som er mulig når et felt har data, struktur og forankring.
Det jeg undret meg over – og som ble stadig vanskeligere å ignorere gjennom dagene på Oppdal – er hvorfor drukning mangler alt dette. Hvorfor det største skadeproblemet i norsk natur nesten ikke måles. Hvorfor det mangler infrastruktur, finansiering, oversikt og eierskap.
En åpenbar forskjell
Det handler ikke om skyld. Det handler om prioriteringer – og om konsekvensene når et risikofelt får stå i skyggen fordi det mangler både dramatikk og data.
Snøskred og drukning representerer to svært ulike risikofelt i Norge, men forskjellene i oppmerksomhet står ikke i forhold til den faktiske folkehelsebelastningen.
I 2024 omkom 95 mennesker i drukningsulykker (Redningsselskapet, 2025), mens snøskred tok 5 liv – ingen av disse brukte skredutstyr (NVE, 2025).
Globalt er drukning den tredje største skade-relaterte dødsårsaken, med rundt 295 000 dødsfall årlig (World Health Organization, 2024).
Likevel mangler Norge et system for systematisk registrering av både fatal og ikke-fatal drukning.
Dagens datagrunnlag er fragmentert, ustandardisert og lite egnet for forskning og forebygging.
IKKE KRAV TIL RULLE: Våttkortet til Norges Padleforbund er et stigesystem. Så hvis du vil lære avanserte padleteknikker, må du først ta et grunnkurs. Deretter kan du ta et teknikkurs, hvor det instrueres i padling i mer utfordrende forhold og farvann. Foto: Christian Nerdrum
Systemsvikt
Den sterke posisjonen til snøskredfeltet skyldes en veletablert kunnskapsinfrastruktur.
Skredvarslingen, basert på kontinuerlige meteorologiske og geofysiske data, regnes som internasjonalt ledende (Engeset et al., 2018).
Hendelser registreres systematisk, forskning er langsiktig finansiert, og det finnes tydelige fagmiljøer med myndighetsforankring. Dette gir både politisk og mediemessig tyngde.
Drukningsfeltet står i kontrast. Uten helhetlige registre for ikke-fatal drukning, detaljerte hendelsesdata eller stabile forskningsmiljøer blir risikoen mindre synlig – både for politikere, forskningsfinansiør og offentligheten.
Internasjonale studier viser at mediedekning i stor grad styrer offentlig risikopersepsjon, og at dramatiske og visuelt sterke hendelser prioriteres foran hverdagsrisiko (Kitzinger, 2013). Snøskred passer dette mønsteret.
Drukning, som ofte skjer i hverdagslige omgivelser og uten spektakulære hendelser, gjør det ikke.
Resultatet er en strukturell skjevhet:
Et av våre mest dødelige skadeproblemer blir systematisk underkommunisert og underprioritert – ikke fordi det er mindre alvorlig, men fordi vi mangler tallene som gjør det synlig. Og vi vet at tiltak virker.
Nivået må opp
Internasjonale erfaringer fra blant annet Australia og New Zealand viser at datadrevne forebyggingsstrategier kan redusere drukning med 30–70 prosent over ti år (Royal Life Saving Society Australia, 2023; WHO, 2024).
For Norge betyr dette tre enkle, men helt grunnleggende grep: et nasjonalt register for både fatal og ikke-fatal drukning, styrket forskningsfinansiering og tydeligere risikokommunikasjon forankret i folkehelsearbeidet.
Skredfeltet viser hva som er mulig når data, politikk og fag drar i samme retning. Det er ingen grunn til at drukningsfeltet ikke kan løftes på samme måte.
Skredekspert Kjetil Brattlien kritiserer skredvarslingen Varsom, og mener de må skrive mer om terreng og mindre om snødetaljer. Varsom-sjef Rune Verpe Engeset avviser kritikken.
Noe enkelt svar finnes ikke. I stedet for å dele fjellet inn i trygt og utrygt terreng, bør vi kanskje hente inspirasjon fra sjøfolk og turskøyteløpere – og snakke om farbart terreng i stedet, skriver Jørgen Aamot.
Fri Flyt tar vannsport på alvor. Her har vi samlet kategoriene fra det våte element.
Surf - Windsurf - Kite - Wingfoil - Foil - Elvepadling - Wakeboard - Wakesurf
