– Det er ikke snøkrystallene som fører til ulykker, det er dårlige terrengvalg
Skredekspert Kjetil Brattlien mener snøskredvarslingen burde rette fokus mot hva som er trygt terreng framfor detaljer om snøens lagdeling.
Les skredvarslingens tilsvar lenger ned i artikkelen!
– Det er bra at snøskredvarslingen på varsom.no er flinke til å formidle detaljer om snøens lagdeling og fare i terreng brattere enn 30 grader. Men etter min vurdering kunne de snakket enda mer om terrenget og bidratt med råd om hvilket terreng som kan egne seg for tur slik forholdene er nå. I tillegg kunne de snakket enda mer om viktighet av trygge ferdselsrutiner, og utstyr og trening i kameratredning, sier skredekspert Kjetil Brattlien. Ingeniøren som tidligere jobbet i NGI, har skrevet tre bøker om snøskred.
Brattlien mener de to dødsulykkene i Lyngsalpene denne våren, der til sammen fire personer omkom, aktualiserer poengene hans.
KRITISK: Skredekspert Kjetil Brattlien. Foto: DNT
– Det er noen vesentlige likheter med de to dødsulykkene i Lyngen for litt siden. Begge skjedde ved skredfare 3 med vedvarende svake lag i snødekket. Ifølge helningskart ble skredene utløst i 36-40 grader bratt terreng, det var terrengfeller med trær i utløpsområdet og gruppene hadde dårlige ferdselsrutiner slik at mange ble tatt av skredene. Etter ulykkene har det vært lite snakk om de konkrete terrengvalgene gruppene tok, men mye snakk om lagdelingen og utenlandske skiturister generelt, sier Brattlien, som har skrevet tre bøker om snøskred og tidligere hadde som oppdrag å lage rapporter fra de alvorligste ulykkene.
– Mitt råd er at skredvarslingen snakker mer om på løsningene – altså terrengvalg – og noe mindre om snøkrystaller og lagdeling. Det er ikke snøkrystallene som fører til ulykker, det er dårlige terrengvalg, legger han til.
Kjetil Brattlien er opptatt av å gi skifolk enkel og lettfattelig informasjon om snøskred. Det var motivasjonen både bak Den lille snøskredboka og den enda mindre Snøskred på 1-2-3.
– Det virker som om «halve Norge har topptur-feber», og mange av disse har lite skredkunnskap og liten erfaring. Det er derfor veldig viktig at skredvarslingen gir praktiske råd som hjelper folk å tilpasse terreng etter forhold, ferdigheter og risikoaksept. Et godt hjelpemiddel ville være om RegObs-appen også viste «trygt terreng for skikjøring» ved eksempelvis å ha grønn skravur på terreng mellom 20 og 30 grader som ofte er både trygt og morsomt skiterreng, sier Brattlien.
Han mener dagens skredinformasjonen er for vanskelig å tolke og bruke.
– Det er fint at folk forstår betydningen av lagdelt snø og vedvarende svake lag, fordi skred da kan bli større enn vanlig og utløses lettere. Men snø er ikke svart-hvitt og snøen er ikke stabil eller ustabil. Snøens stabilitet varierer, og eksempelvis vedvarende svake lag kan være alt fra ekstremt ustabile og uberegnelige, til skygger av seg selv hvor laget har mister nesten all sin fare. Skredvarslingen må følgelig ikke bare informere om skredproblemet «vedvarende svakt lag», men hvor kan folk dra på tur slik forholdene er nå, sier han.
Skredeksperten påpeker at skredvarsling kun forhindrer ulykker hvis folk bruker informasjonen til å velge riktig terreng.
– Skredvarslingen med faregrad og skredproblem har i seg selv veldig liten verdi, og den får først verdi når folk har evne til å omsette det til riktige terrengvalg.
Kjetil Brattlien er selv tilhenger av regelbaserte metoder, der du bruker en sjekkliste for å avgjøre om en tur kan gjennomføres eller ikke. Han har selv lansert Afterski-metoden, der man kobler skredfaregrad og bratthet, for å sørge for å komme trygt ned fra fjellet – med mulighet for å dra på afterski.
REGELBASERT: Slike metoder for å fine ut om et område er trygt eller ikke skal gi et slags fasitsvar eter hvilke forhold som gjelder.
– Flere burde fremsnakke regelbaserte metoder til å velge tur slik at du kommer trygt hjem. Ulykker forhindres ved «riktig» terrengvalg og regelbaserte metoder som eksempelvis den sveitsiske GRM-metoden eller Afterski-metoden hjelper folk å velge terreng etter forhold, ferdigheter og risikoaksept. Terrenget er den aller viktigste faktoren i skredfaget og må få større fokus, sier Brattlien, som registrerer at de regelbaserte tilnærmingene nå er helt borte fra diskusjonen om snøskred i Norge.
– Unntaket var i Fri Flyt sin reportasje 12. april hvor en sveitsisk skiguide forteller at han bruker den regelbaserte sveitsiske skred-appen White Risk for å avgjøre hvor bratt han kan kjøre med dagens skredvarsel med sine gjester. Ulykkene i Lyngen skjedde ikke på grunn av snøens lagdeling, men fordi skikjørerne valgte for farlig terreng som blant annet brøt med anerkjente regelbaserte metoder.
Sjefen for skredvarslingen til Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) – Rune Verpe Engeset – sier varslingen har godt fokus på terreng. Og han mener regelbaserte metoder for å unngå snøskred har store svakheter.
VARSOM-SJEF: Rune Verpe Engeset i NVE. Arkivfoto: Anders Holtet
– Vi nevner nesten alltid terreng. Vaktleder har kommunisert terreng i de aller fleste medieoppslagene gjennom hele vintersesongen, også denne påsken. I varslet for Lyngen-regionen dagen med dødsulykken var rådet «Unngå terreng brattere enn 30 grader og utløpssoner for skred. Fjernutløsning er sannsynlig. Unngå terrengfeller.» Og hovedbudskapet «Komplekse forhold, vær svært forsiktig. Skred løses lettest ut der fokksnøflak er tynne og over konvekse formasjoner. Fjernutløsning fra slakere terreng mulig». Terreng brukes med andre ord veldig aktivt i varslet, sier Engeset, som mener det er helt naturlig at de informerer om snøforholdene:
– Snøskredvarslingens oppgave er å varsle om snøskredfaren i utsatte deler av landet. Dette handler primært om snøens egenskaper og hvordan den endrer seg over tid. Det er derfor naturlig at vi informerer om snøforholdene og snøskredfaren. Varslene brukes av ulike brukergrupper, og det er forskjeller i hvordan informasjonen brukes fra person til person.
– Men burde dere ikke bruke regelbaserte metoder som gir folk temmelig konkrete svar på hvor det er trygt å ferdes?
– Regelbaserte metoder har store svakheter, særlig når skredproblemet er vedvarende svake lag. Det er en kjent problematikk i land der slike metoder er veldig utbredt, som Sveits. Metodene bygger også på at skredrisiko dobler seg fra en faregrad til den neste. Nye beregninger viser at så ikke er tilfelle. Risikoen øker mer enn det. Den mest konservative metoden, unngå skredterreng, er det vi kommuniserer i de aller fleste tilfeller. Vi kommer ikke med anbefalinger av konkrete vurderingsmetoder for ferdsel, det er en oppgave for de som arbeider med opplæring og utdanning.
– Hva med å vise trygge områder i varsom/ regobs-appen?
– På Varsom-appen har vi lagt ut bratthetskart med skredutløp for hele landet slik at det er lett å gjenkjenne løsneområder og utløp for skred. Kartene er nyttige i kombinasjon med varslet - og for å unngå skredterreng når det er viktig. I tillegg har vi laget kart som viser hvor utsatt terrenget er for skred - KAST-kartene, som gir god oversikt over hvor seriøst terrenget er.
