Konklusjoner etter en vinter med uvanlige snøforhold

– Sesongens første registrerte skredhendelse fant sted i Skjomfjellet, region Svartisen, den 24. november, altså før den ordinære varslingssesongen startet. Derfra og ut mai fikk vi en vinter hvor mildvær, vedvarende svake lag og flere alvorlige skredulykker satte sitt preg på sesongen for snøskredvarslingen, sier senioringeniør i Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Heidi Bache Stranden.

Det er NVE som står bak skredvarslingstjenesten varsom.no, og en titt på NVEs statistikk viser at det var noe færre dødsulykker i snøskred i Norge denne vinteren sammenlignet med gjennomsnittet de siste 17 årene.

Likevel er det totale antallet dødsulykker i snøskred såpass lavt at hvis man hadde regnet med tragedien i Val Cenis i Frankrike hvor fire nordmenn mistet livet, ville årets sesong vært blant de verste i samme periode.

Se Varsom sin oppsummering av sesongen under faktaboksen

Slik oppsummerer NVE skredvarslingssesongen 2024/25:

Vinteren i nord var på plass før sesongstart 

Vinteren 2024/2025 startet tidlig i Nord-Norge, hvor snøen la seg allerede før Snøskredvarslingens sesongstart 1. desember. Dette ble raskt etterfulgt av mildvær og regn – en kombinasjon som skulle prege store deler av landet gjennom hele sesongen. 

Desember: Skredsykluser og mildvær

Nord-Norge opplevde stor snøskredfare (faregrad 4) og sesongens første store skredsyklus 8.–10. desember. Mildvær og regn førte til våte skred i lavlandet, mens snø og kraftig vind bygget opp ustabil snø i fjellet.

Midt i desember ble Sør-Norge rammet av en lignende skredsyklus. Julefreden ble også kortvarig, for allerede 1. juledag var det varsel om betydelig snøskredfare (faregrad 3) i de aller fleste regionene på fastlandet. 

Januar: Stor snøskredfare i femten varslingsregioner

Året begynte så bra i nord med mye fin løssnø, men vinden ødela moroa fort.

Kraftig vind og uvær førte imidlertid også til mye skredaktivitet i fjellet i Sør-Norge. 6. januar ble 60 meter av snøoverbygget på Bergensbanen revet bort av et snøskred, noe som førte til flere dagers stenging.

13. januar ble det sendt ut varsel om stor snøskredfare i hele 15 varslingsregioner. Mildvær og ekstrem nedbør førte til våte skred, sørpeskred og flomfare langs Vestlandet og Nordland. Mange veier både på Vestlandet og i Nord-Norge var stengt som følge av snøskred og fare for snøskred. Etter en ny runde med mildvær den 15. januar i Nordland, roet været og skredfaren seg noe.

Les også

Lite snø betyr ikke tryggere skredforhold

Nesten 40 prosent av skred-dødsfallene mellom 2002 og 2016 skjedde da det var mindre snø enn normalt - ofte tidlig på sesongen. Også i årene etter er tynt snødekke typisk for snøskredhendelser.

Lite snø på Østlandet ga også gode forhold for utvikling av vedvarende svake lag i snødekket, og konsekvensene var blant annet utfordrende forhold for skiferdsel i fjellet: Skredproblemet var i høyeste grad også til stede der det var mest naturlig å legge skisporet (i mangel av snø andre plasser). Påfyll av snø sammen med litt vind, ga fort skumle forhold.

Februar: Lite snø og dødsulykke Østafjells

Mildvær og lite snø gjorde ferdsel i fjellet utfordrende i flere regioner tidlig på vinteren. Til vinterferien ble det advart om uvanlig mange åpne bekker og elver i fjellet.

21. februar ble to isklatrere tatt av et snøskred ved Gaustatoppen. Redningsarbeidet ble vanskelig på grunn av tåke, regn og betydelig skredfare – én person omkom.

Mars: Intens skredaktivitet, strømbrudd og dødsulykker

Mars startet med kraftig mildvær og regn i Sør-Norge. Våte snøskred løsnet i fjellet og nådde langt ned i dalene, og i flere tilfeller utviklet de seg til sørpe-, jord- og flomskred. Lite snø i lavereliggende området begrenset skredstørrelsene, men det gikk skred i svært mange av de kjente skredløpene i fjellet, og flere skred nådde lavlandet.

Tre dødsulykker preget måneden:

4. mars: To personer omkom i et snøskred i Hydalen, Hemsedal.

16. mars: En mann ble funnet omkommet i et snøskred i Jordalen, Voss.

Ikke før hadde det roet seg i sør, så skapte svært mye nedbør og mye vind stor snøskredfare i de nordligste regionene. 17. mars ble det nødvendig med flere evakueringer i Lyngen og Tromsø. Snødekket hadde allerede en svakt oppbygning, og det gikk mange store skred.

18. mars ble et utenlandsk turfølge på tre personer tatt av et snøskred langs veien på utsiden av Pollfjelltunnelen i Lyngen. En omkom, mens de to andre overlevde utrolig nok: En av dem ble ført ut på fjorden av skredet, men klarte å svømme i land og varsle nødetatene, mens den andre ble funnet i livet etter sju timer under snømassene.

Under det samme uvær ble 20 000 mennesker i Nordland, Troms og Finnmark strømløse etter at et snøskred førte til at to 30 meter høye høyspentmaster i Skjomen knakk.  

I perioden 15. – 23. mars var over 30 fylkes-, riks- og europaveger stengt på grunn av snøskred eller snøskredfare i Troms og Finnmark. E6 ved Langfjorden var stengt i fire døgn, og det gikk flere store og svært store skred, også steder hvor det normalt ikke går skred. 

April: Mange skred andre påskedag

Påsken 2025 var sen og snøfattig østafjells. Man måtte over 700–900 moh for å finne skiføre, og i regioner som Hallingdal og Vest-Telemark var det svært lite snø under 1000–1200 moh.

Andre påskedag ble den mest skredfarlige dagen i Troms, med ni registrerte hendelser og 17 skredtatte personer. Årsaken var en kombinasjon av fint vær, mange folk i fjellet og ustabilt snødekke hvor skred kunne løses ut til og med på avstand.

Mai: Stabil avslutning på sesongen

I slutten av mai var snøskredforholdene stort sett stabile i Sør-Norge, med unntak av de høyeste toppene i Jotunheimen. I Nord-Norge lå snøen fortsatt helt ned til havnivå enkelte steder, men snødekket var i stor grad smelteomvandlet og stabilt.

Kilde: Senioringeniør i Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Heidi Bache Stranden.

Denne saken er skrevet av

Tore Meirik

Journalist

Tore Meirik er journalist, utstyrstester og (mye) mer på tur enn de fleste – med ski, klatretau og elvekajakk. Han er sentral i Fri Flyt når det gjelder alt fra skitesting til dekning av snøskred og reisereportasjer fra inn- og utland. Med bosted i Oppdal er skisenteret og Sunndalsfjella hans hjemmebane. Har du et tips Tore kan være interessert i? Send han en e-post: