Schirmer åpen om skredhendelser: – Noen ganger er dere noen jævla idioter

Med enkle midler har Nikolai Schirmer publisert over hundre filmer på YouTube-kanalen sin og  de er sett av millioner. Nettopp på grunn av Schirmers briljante evne til å formidle og fange seeren – enten det handler om miljøvern, en bror som faller ned fjellet, en livsfarlig linje eller et skred der det nesten gikk galt.

Fri Flyt treffer Schirmer - for å intervjue ham til skredserien «Begravet» - kun timer før Oslo-premieren på filmen SKI – The greatest ski tour of all time.. Nok et bunnsolid prosjekt fra den hyperproduktive skikjøreren. Senere samme kveld fyller han åtte saler (på rad!) på Odeon Kino i Oslo med beundrende fans fulle av forventning, spente på hva European Skier Of The Year 2023 / Eksen til Sigrid har i ermet.

Hva mer enn applaus og underholdning ligger bak alt dette? Hva gjør det med et menneske å være et forbilde for så mange? Hva skjer når én feilvurdering kan få konsekvenser langt utover seg selv?

Det er nettopp denne dobbeltrollen Schirmer kjenner på. I takt med at følgerskaren vokser, øker også vekten av hvert eneste valg han tar.

– Jeg har aldri bedt om å bli noens forbilde. Men jeg må akseptere at det jeg gjør har konsekvenser, sier han.

Schirmers åpenhet og ærlighet rundt egne feil har gitt ham både hyllest og kritikk, for filmene hans viser ikke bare suksess, men også blemmer og feilvurderinger – hendelser han helst skulle ha vært foruten. For når hver beslutning kan bety forskjellen på liv og død, blir ansvar mer enn bare ord.

Et uønsket ansvar

Veien hit var alt annet enn planlagt. Da han begynte med ski som barn, var snøskred bare et abstrakt konsept.
– Jeg gikk baklengs inn i det her. Jeg forelska meg i skikjøringa først – farten, friheten. Jeg hadde null interesse av å forholde meg til skred. Jeg skulle jo bare kose meg i pudder.

Men etter hvert som fjellsidene ble brattere og publikum større, ble ansvaret vanskelig å ignorere.

– Jeg dokumenterer bare det vi holder på med. Hvis jeg oppfører meg som en dust og holder på å dø, så er det det som kommer på film. Og da er det selvfølgelig dårlig for meg – og jeg holder også på å dø.

I YouTube-filmen «The second avalanche caught us by surprise» drar Nikolai Schirmer til renna «Vanilla Ice» sammen med Krister Kopala og fotografen Vetle Sevild, for å gjøre et nytt forsøk på en linje de tidligere ikke har klart å fullføre.

På vei opp gjennomfører de kontinuerlige sikkerhetssjekker av snøforholdene. Stemningen er god, og snøen virker stabil. Men jo høyere opp i renna de kommer, desto tydeligere blir faresignalene. De blir enige om at ingen røde flagg er tydelige nok ennå, og bestemmer seg for å fortsette.

– Jeg er fargeblind, så jeg vet ikke, fleiper brettkompis Krister Kopala.

Les også

Alt av skredserien Begravet

Et gripende innblikk i enhver skikjørers verste mareritt: Å bli tatt i snøskred.

Men litt lenger oppe i renna løsner plutselig et vindpåvirket snøflak under føttene deres. Stemningen skifter umiddelbart fra lystig til alvorlig, og de blir enige om å snu. Mens kameraene fortsatt ruller, retter Nikolai i fartsretningen ned mot sin trygge plass utløpet av renna.

Krister Kopala velger en litt annen linje ned for å unngå å gjøre i sporene til Nikolai. Han treffer et ustabilt snøflak som løsner under ham, og har ikke annet valg enn å gi full gass for å komme seg unna.

– Jeg må kjøre fort. Fortere enn et snøskred, kommenterer Kopala i filmen og dundrer gjennom den trange renna. 

Bak ham følger snømassene – et såkalt sluffskred* som bygger seg opp i både fart og styrke. Kristers vanvittige brettkontroll gjør at han klarer å holde seg foran skredet, og passerer Nikolai i bunn av linja, mens Nikolai - helt uvitende om dramatikken - filmer ham med drona. 

– Oh look! roper Kopala kun tideler før den hvite skyen presser seg ut av den nederste delen av renna og passerer Nikolai, som sitter «trygt» rett på utsiden av skredbanen. 

I etterkant av hendelsen har Nikolai valgt å legge kortene på bordet og være dønn ærlig på hva som skjedde. Filmen er et bilde på nettopp det, og handler sånn sett om hvordan og hvorfor de føkka opp.

Eksperter ville antakelig brukt fagbegrepet «den menneskelige faktor». Schirmer er dønn ærlig: Alt av tull, tøys og feilvurderinger er tatt med. Ingenting er klippet vekk for at du og jeg skal kunne lære mest mulig av det som skjedde denne dagen.

Likevel er det ikke ærligheten som får mest oppmerksomhet.

– Når jeg innrømmer at jeg har gjort en feil, så blir folk helt ville i kommentarfeltet. Det er som om det ikke finnes rom for å gjøre feil i fjellet. Men det er jo nettopp det som gjør det farlig – at du aldri kan være helt sikker.

Kommentarfeltene gjør ham også svært frustert til tider:

– No offence publikum, men noen ganger er dere noen jævla idioter.

Schirmer får ofte kritikk i kommentarfeltene fordi han ikke utviser den typiske paranoide og vettskremte holdningen til skredfare, en holdning han selv mener ikke hører hjemme i fjellet.

– Hvis du er paranoid og vettskremt, hvorfor i alle dager er du da på fjellet? Den eneste grunnen til å være der er at du koser deg. Hvis du er paranoid og vettskremt, synes jeg du burde finne på en annen hobby, sier han i intervjuet.

Tausheten etterpå

Han vet at mange velger å tie – selv etter dramatiske hendelser.

– Jeg skjønner veldig godt at folk holder tett om at de har gått i skred. For du får så sykt mye negativ feedback. Det er utrolig smertefullt.

Også Niels Sole Semb, som ble alvorlig skadet i skredet på Forholtfjellet i Lyngen, har kjent på det samme. Han fortalte i første episode av Begravet at det han fryktet mest, ikke var skadene – men skuffelsen. Skuffelsen over seg selv, og over konsekvensene for de rundt ham.

Audun Hetland, skredforsker ved UiT, sier det rett ut: Mange av dem han har intervjuet, snakker mer om skam enn om redsel.

– Det er ikke skredet i seg selv som rammer hardest. Det er vissheten om at du burde visst bedre, sier Hetland.

Når det trygge blir farlig

Det er kanskje det mest brutale med snøskred: Du kan gjøre alt riktig – og likevel bli tatt. Det har også Norges fremste skredekspert, Markus Landrø, vært tydelig på:

– Den kunnskapen du må ha for aldri å bli tatt i skred – den finnes ikke. Du må forholde deg til sannsynlighet, ikke sikkerhet. Og det finnes ingen garantier.

Schirmer vet nok også at det smått kontroversielle utspillet til Landrø gjelder for ham. Han har erfart hvordan følelsen av trygghet kan lure selv erfarne frikjørere inn i farlige situasjoner.

– De gangene jeg har blitt tatt i mindre skred, var ikke når jeg pusha grensene. Det var når jeg trodde det var trygt. Når garden var nede. Og det er da det smeller. Når du kjører en krevende linje, er du ekstremt skjerpet. Men du klarer ikke å være så på hele tiden. Så du senker skuldrene – og det er da det skjer.

Han har lært seg å frykte tryggheten mer enn risikoen.

En påvirkning han ikke kan styre

Schirmer er klar over hvor stor påvirkning han har – og det plager ham.

– Jeg har vært på tur med folk som har sett meg gjøre noe, og så prøver de det samme. Og så går det til helvete. Det er utrolig skummelt. For jeg vet jo hvor mye arbeid vi legger ned i vurderinger før vi setter utfor. Men alt de ser, er én fet linje på Instagram.

Også når det kommer til skred, han har derfor tatt et bevisst valg og velger å være tydelig:

– Jeg prøver å si det så klart som mulig: Skredterreng er livsfarlig. Hvis du ikke har kunnskapen til å vurdere det selvstendig – hold deg unna.

Ingen fjellgud

Likevel er det fristende å tro at folk som Schirmer har full kontroll. At de vet noe vi andre ikke vet. Og når de aldri forteller om feil, vokser myten.

– Hvis du fremstiller deg selv som en fjellgud, så tror folk på det. Og da slutter de å tenke selv. Jeg prøver å gjøre det motsatte. Vise feilene. Være ærlig. Selv om det koster.

Men Schirmer vet godt at ærlighet alene ikke er nok. Erfaring, kunnskap og forsiktighet har også hjulpet ham med å holde seg trygg – så langt.

– Men herregud, jeg har holdt på med dette i 20 år. Jeg har aldri vært begravd eller skada meg i en skredsituasjon. Så vi gjør jo tydeligvis et eller annet riktig så langt. Ikke at jeg sier at jeg gjør alt riktig på noe vis, men jeg prøver å gjøre alt jeg kan for å ikke ende opp i snøskred, sier han.

Ingen garanti

Det finnes ingen nullrisiko. Det er konklusjonen alle i Begravet-serien kommer tilbake til. Enten det er Sole Semb som kjenner på skammen, Landrø som slutter å prøve å «outsmarte» snøen, eller Hetland som siterer Landrøs retorikk:

– Du starter med en bøtte full av flaks, og en bøtte tom for erfaring. For hver tur øser du litt flaks over i erfaring. Til slutt er flaksen brukt opp.

Schirmer vet det også. Han har sett kreftene i fjellet på nært hold, og vet at selv den grundigste vurdering aldri helt kan eliminere sjansene for å gå i skred.

– Hvis du skal være ærlig med deg selv – da må du også akseptere at det kan skje. Det finnes alltid en restrisiko.

Denne saken er skrevet av

Christian Nerdrum

Christian er en ekte Fri Flyt-er med lidenskap til et bredt spekter av aktiviteter. Mange kjenner han som en vannsportekspert, men han har også mye erfaring innen terrengsykling, frikjøring og topptur. Hadde du spurt ham i fjor, så ville han svart at wingfoiling var den nyeste aktiviteten. I år dermot: powsurf, snowboard og splitboarding. I likhet med flere av våre journalister har Christian gått Fri Flyt-skolen. Helt siden 2007.

LES OGSÅ

Nær døden i skred: – Følt på et behov for å dele, slik at andre kan lære

Niels Sole Semb og kompisene hadde kunnskapen og de så faretegnene underveis. Likevel ble de tatt i et skred i Lyngen, et skred som kvester dem alvorlig. Hvordan og hvorfor skjedde det? Se episode 1 av Begravet her.

Kommuneoverlegen: – Er det sønnen min?

Det er én beskjed ingen noensinne ønsker å gi. Og ingen ønsker å få. Camilla Underland har gitt den flere ganger.

– Snøskred er et menneskeproblem, ikke et snøproblem

Audun Hetland har fått høre titalls førstehåndsbeskrivelser av dramatiske og traumatiserende skredulykker. Det har gitt ham unik innsikt i beslutningene som leder til skredulykker. Se episode 2 av Begravet her.

Skredeksperten: – Jeg kan det ikke

Markus Landrø har skrevet lærebøker, tatt doktorgrad og viet hele livet sitt til å forstå snøskred. Likevel sier han det rett ut: – Jeg kan det ikke.

– Det gir en veldig rikdom, de få gangene du kanskje evner å redde noen

Når brølet har stilnet og snømassene stoppet, står det om minutter. I denne desperate tidsnøden har Per Ola Seim stått mange ganger. Midt i kaoset, ropene, redselen, håpet – og den totale utmattelsen.