– Snøskred er et menneskeproblem, ikke et snøproblem

– Vi som mennesker lærer av å prøve og feile ofte. For at du skal lære noe, så er det flere ting som må på plass, innleder Hetland, og fortsetter:

– Én: Du gjør noe som er passe vanskelig. To: Du må gjøre det om igjen og om igjen. Men aller viktigst, tre: Du må få en tilbakemelding på om det du gjorde, var rett eller galt, sånn at du kan forbedre det til neste gang. I skredterreng får du nesten aldri en tilbakemelding på om de beslutningene du tok, var riktige eller gale.

Så om man var flink eller heldig, er svært vanskelig å vite som følge av snøens «fabelaktige evne til å ligge helt i ro og gjøre ingenting».

– Uansett hvor mye tåpelig vi gjør på toppen, tar vi det som regel til inntekt for at vi har gjort rett, om det ikke går snøskred, sier forskeren. 

De menneskelige faktorene

For en ting er å vurdere snø-, vær- og vindforhold, en annen ting er det som handler om oss som mennesker, som er det Hetland forsker på. 

Forskingen til Hetland og kollegaene ved UiT Norges arktiske universitet viser nemlig at ni av ti av de som dør i skred, har utløst skredet selv.

– De vurderingene som vi som mennesker gjør, er påvirket av veldig mye forskjellig. De er påvirket av hvem vi er, hva vi kan, hvem vi er sammen med, hvordan det fungerer, hvordan vi har det. De er påvirket av hva som driver oss, hva vi har lyst til. De er påvirket av øyeblikket der du er akkurat nå. Og alt dette her som er oss, og som styrer beslutningene, kaller vi menneskelig faktor.

Veldig mange av beslutningene vi gjør, de tar vi spontant og ubevisst. Over tid vil en skikjører helt naturlig bygge opp erfaring, kunnskap, selvtillit og trygghet. Det kan påvirke risikovurderingene en gjør. 

Men uten tilbakemeldinger fungerer disse mekanismene dårligere enn de fleste andre aspekter i livet. Og magefølelsen og intuisjonen vi utvikler, er mindre pålitelig i skredterreng.

Og en av de viktigste beskyttelsesmekanismene vi har, som kan påvirke oss til å ta tryggere valg, er frykt og redsel.

– Hvis det var sånn at alt det som er farlig, det gjør deg redd, da hadde ikke dette vært et problem. Da er du redd, da er du fokusert på det som er farlig og du er motivert for å gjøre noe med det. Da tar vi vare på oss selv. Problemet er den dagen du gjør noe som er farlig og som du ikke blir redd av. Da kan du utsette deg for risiko som du ikke er klar over, eller som du kanskje ikke klarer å ta innover deg, forteller han.

Og å ta disse beslutningene fortløpende, er ekstremt kompleks. 

– Det er mange ting du må ha kontroll på. Det å vurdere snø er veldig vanskelig. Og uansett hvor god du er, vil det alltid være sånn at det er en viss risiko igjen. Du klarer ikke å redusere risikoen ned til null hvis du er på lagdelt vintersnø i skredterreng. Og hvis du tar litt risiko veldig ofte, så akkumuleres den risikoen. Da utsetter du det gradvis for litt og litt og litt mer risiko.

Å gå topptur er statistisk sett ikke noe særlig farlig. Farligere enn å kjøre bil, men mindre farlig enn for eksempel røyking. Risikoen sammenligner Hetland med å tippe i Lotto.

– Det kan hende det tar en del tusen år, men du vinner til slutt. Sånn er det òg med risiko. Hvis du utsetter deg for litt risiko hele veien, selv om den er liten, så kommer det til å gå galt til slutt. Det er liksom et matematisk faktum. Sånn at det å kunne redusere risikoen, det er viktig. 

Han låner også et bilde for å illustrere av kollega og skredekspert i NVE, Markus Landrø:

– Markus pleier å si at du starter med en bøtte som er full av flaks, og en bøtte som er tom for erfaring. Og for hver tur så tar du en liten øse fra den flaksbøtta og tømmer over i erfaringsbøtta. Til slutt: tom for flaks. Og erfaringen består stort sett bare av tilfeldigheter. Så det går helt fram til du har uflaks.

– Snøskredet bryr seg ikke om du er erfaren eller uerfaren

I den første episoden av Fri Flyt-serien Begravet, forteller skikjører Niels Sole Semb om da han og to kompiser ble tatt og alvorlig skadet i et skred på Forholtfjellet i Lyngen i 2023, og hvordan de «menneskelige faktorene» var blant årsakene til at de ble tatt. 

– Det var en viss gruppedynamikk som fikk oss til å pushe videre. Til å ikke stoppe når vi rent faktabasert kunne se at det ikke var riktig å fortsette, forteller Sole Semb.

For selv om de var erfarne og vær- og vindforholdene ikke var som de forventet, fortsatte de å gå mot toppen. Den dagen var det et naturlig utløst skred som gikk, men faretegnene var der.

Og selv om Sole Semb fikk en dårlig magefølelse, så ble gruppen enige om å fortsette. De var alle unge menn, villige til å ta risiko og uten en konservativ stemme i gruppen, ifølge Sole Sembs refleksjoner i etterkant.

– I miljøet med lite tilbakemeldinger, sånn som i skredterreng, så kan det være lett å bli skråsikker, men uten at du er treffsikker. Og det er litt farlig, for den dagen da du er sikker på at du har rett, så er du skråsikker, og da slutter du å tenke, sier han.

Dette forsterkes i grupper, der de som er mest skråsikre ofte får mest gehør – uavhengig av om de faktisk har rett.

– Jeg tror det er lurt å stoppe opp og spørre seg selv: «Ja, skråsikker er du, men er du treffsikker?» De to henger ikke alltid sammen. Og når du er skråsikker, men ikke treffsikker, da begynner det å bli utfordrende.

Hetland understreker at snøskredet ikke bryr seg hvorvidt du er erfaren med skikjøring og topptur.

– Det bryr seg ikke så mye om hvem du er. Når vi ser i ulykkesstatistikken, så ser vi at det tar alle. Det tar de som er på sin første topptur. Det tar de som har holdt på med dette hele livet, sier Audun Hetland.

Og det snøskred oftest rammer, er menn.

– Hvorfor? Det er et veldig godt spørsmål. Det vet vi ikke helt. Men det er overraskende stor forskjell. Kanskje fordi det er flest menn til fjells? Det vet vi heller ikke, men jeg tror ikke det. Så menn virker å være mer utsatt enn kvinner. Og kanskje blir vi menn litt fortere tøffe i trynet.

Han sier at for folk som har opplevd marerittet med å bli tatt i snøskred, skjer det noe i ettertid.

– De som har følt det på kroppen, de som har mista venner, de som har brukket bein, de som har ligget under snøen og kjent liksom på kvelningsfornemmelsen ... For dem er risikoen virkelig. Og det endrer alt, sier han – og fortsetter:

– De blir veldig opptatt av hvem de er på tur med, de som har vært tatt i snøskred. De er veldig opptatt av hvordan de de er på tur med, kommuniserer. Hvordan fungerer den gruppedynamikken. De blir òg veldig opptatt av å samle informasjon underveis og oppdatere informasjonen sin hele veien. De blir veldig opptatt av å forberede seg godt. Samlet sett ser vi at de som har vært gjennom ei skredulykke, begynner å ta beslutninger, sånn som vi ser at eksperter tar beslutninger.  

Snakk om det

Selv om Hetland forsker på beslutningene som tas i skredterreng, altså over 30 grader bratthet, er han selv svært lite i skredterreng.

– For snart 15 år siden så ble kona mi tatt i et stort snøskred og alvorlig skadet. Det gjorde det kanskje litt mindre naturlig for meg også, å være i skredterreng. Den forskningen gjør også noe med deg, fordi du må tenke så mye. Det er så krevende å være i skredterreng. Det er så mange beslutninger og vurderinger. Når jeg er ute i naturen, har jeg lyst til å ha fri. Jeg har lyst til å la tankene få lov til å vandre, og ikke være på jobb. Tenking kan jeg holde på med på kontoret. Da er det deilig å slippe å skulle forholde seg til den risikoen og snøskred. 

Hetland forteller at de han intervjuer som har vært i skredulykker, de beskriver det som et mareritt.

– De beskriver lyden. Det brølet av snøen. Det at verden rister. Og så treffer det. Og de kreftene. De er formidable. Og det er flere som beskriver denne opplevelsen av det å fullstendig bare overgi seg. Fordi; «Nå dør jeg. Dette, dette går ikke bra.»

Blir du tatt av et snøskred, er oddsene ikke på din side, og mange omkommer av de traumene de blir påført underveis, nedover fjellet. Men noen overlever den turen og ligger gjerne begravet under snøen.

– Og da ligger du murt fast i betong. Og så blir du kvelt sakte. Det er jo åpenbart ekstremt traumatiserende. 

Hetland er opptatt av at toppturfolk skal snakke om snøskred, både før, under og etter turen.

– Hvis vi kan forbedre beslutningene eller vurderingene som skjer i forkant, så kan vi gjøre noe med dødstallene, sier Hetland.

– Hvis du snakker om det, da vet vi iallfall at det er noe du fokuserer på. Og da flyter kommunikasjonen i gruppen bedre. Det er vanskelig å ikke skulle fokusere på noe du snakker om.