Skredeksperten: – Jeg kan det ikke

Fri Flyt treffer Landrø en pudderdag i Hallingskarvet skisenter i Hallingdal 8. januar i forbindelse med innspillingen av serien «Begravet».

Den umulige kunnskapen

Markus Landrø jobber i NVE, har doktorgrad på snøskred og står bak noen av landets viktigste faglige bidrag til snøskredfeltet. Men han sier det brutalt ærlig:

– Den kunnskapen du må ha for aldri å bli tatt i skred - den finnes ikke. Du kan velge å ikke ferdes i skredterreng. Da vil du alltid være «good». Men med en gang du går inn i terreng som er så bratt at det kan gå skred, så er det bare snakk om sannsynligheter. Det er det ingen i verden som klarer å si med 100 prosents sikkerhet. 

For snøen er ikke som stein. Ikke som vann. Den forandrer seg. Med vær. Vind. Tid. Temperatur. Og det som så trygt ut i går, kan være livsfarlig i dag.

– Jeg har brukt store deler av livet mitt på å prøve å forstå snø. Og jeg gjør det fortsatt. Men jeg vet én ting sikkert: Det er ingen garanti, bare sannsynligheter.

Når alt klaffer – da smeller det

Et snøskred krever at flere forhold er til stede: et svakt lag i snødekket, et hardere flak over – og en påvirkning som forplanter bruddet. Ofte skjer det i komplekse terrengformasjoner.

– Når snøen først beveger seg, har du ingenting du skulle ha sagt. Da er du passasjer i eget liv, sier Landrø.

Han har sett konsekvensene. Sett venners feilvurderinger. Lest rapportene. Gått på smeller selv.

– Jo lenger du holder på, jo større sjanse er det for at det smeller. Det gjelder også meg. Jeg har bare lært å bli enda mer restriktiv.

Den farligste følelsen

Den farligste følelsen du kan ha i fjellet, er ifølge Landrø følelsen av trygghet.

– Vi mennesker har en tendens til å tolke usikkerhet til vår fordel. «Det er sikkert ikke så ille her». Eller: «Dette har gått bra før».

Men det er nettopp da det går galt.

– Jeg har sluttet å prøve å «outsmarte» snøen. 

Det funker ikke. 

– Vedvarende svake lag? Veldig restrektiv.  

Du må forholde deg til faregrader, til terreng, til konsekvenser. Og ikke la ønsket om god skikjøring overstyre dømmekraften.

Skredet i Lyngen

Landrø har analysert ulykken som rammet Niels Sole Semb og kompisene hans i Godmother Couloir i Lyngen. Et naturlig utløst skred, på faregrad tre, bratt terreng, eksponert linje.

– Det finnes dager hvor det er helt fint å kjøre den linja – men det var ikke den dagen.

Likevel understreker han: De var ikke uerfarne. De tok ikke en idiotisk risiko. Men de var for positive. For menneskelige.

– Det er det som gjør det så vanskelig. Du kan gjøre nesten alt riktig, og det går likevel galt.

Les også

Nær døden i skred: – Følt på et behov for å dele, slik at andre kan lære

Niels Sole Semb og kompisene hadde kunnskapen og de så faretegnene underveis. Likevel ble de tatt i et skred i Lyngen, et skred som kvester dem alvorlig. Hvordan og hvorfor skjedde det? Se episode 1 av Begravet her.

Skarpe vurderinger

Når Landrø er ute i terrenget og gjør skarpe vurderinger, begynner han alltid med det verste scenarioet:

– Hva er sannsynligheten for et naturlig utløst skred? Er det noe i situasjonen som tilsier at det kan løsne av seg selv?

Det er det nemlig mest alvorlige tegnet på ustabilitet. Hvis snøen begynner å løsne av seg selv, er forholdene livsfarlige.

– Så, med mindre temperaturen stiger, sola treffer snøen, det blåser, snør eller regner, er det sjelden at snøen løsner naturlig. Hvis ingen av disse fem faktorene er til stede, er det lite som tilsier at det skjer av seg selv, sier Landrø.

Neste spørsmål han stiller seg, er muligheten for å fjernutløse et skred – altså at skiløperens vekt påvirker et svakt lag i snødekket, som forplanter seg og løsner et flakskred et annet sted.

– Det krever at du forstår snøens oppbygning. Er det et svakt lag der? Hvordan er overflaten – er det mulig å påvirke laget under? Er flaket over sterkt nok til å forplante et brudd?

Ofte er flaket for hardt til å påvirkes, eller for mykt til å spre et brudd. Utbredelsen av svake lag varierer også. Derfor krever det mye kunnskap å tolke fjernutløsningsfare – og når det står i varselet, er det som regel et vedvarende svakt lag involvert.

Å være en stor partikkel i snøen

Markus har vært nær selv, og beskriver hva et skedoffer opplever når man rives med av snøen i 100 kilometer i timen.

– Du slenges mellom fjellvegger, kanskje inn i trær eller stein. Selv små skred får enorme konsekvenser i renner. Det er brutalt.

Han forklarer videre:
– I forhold til snøen, så er du en stor partikkel. Det er derfor ballongsekker fungerer. Når du har trukket ballongen, så blir du en svær partikkel som skredet alltid vil skredet være med og løfte opp, så lenge det er i bevegelse. Det du kan oppleve, er at du går under og går over og går under og går over, sier Landrø og beskriver et vilt fysisk kaos.

Da er det bare å krysse fingrene for at du ender opp på overflaten når skredet stopper opp. 

Hvis du først har valgt å gå i skredterreng, så vil alltid risikoen være der, men har du gjort hjemmeleksen, så vil det også være grader av konsekvens.

– Hvis du løser et skred over skogen og blir ført inn i skogen - store konsekvenser. Blir ført inn i stein - store konsekvenser. Forsenkninger hvor du blir begravd dypt - store konsekvenser. Når jeg er ute i terrenget, så tenker jeg alltid: Ok, hvis det løsner et skred her? Hva er konsekvensen av det? Vil jeg klare å kjøre ut av det? Hva skjer hvis jeg ikke klarer å kjøre ut? 

– Ikke gi opp

Han vet at det han sier kan virke avskrekkende. Men budskapet hans er ikke: La være. Det er: Lær, forstå, vurder – og vær ydmyk.

– Du må ikke gi opp. Det er masse du kan gjøre. Men aldri bli tatt av skred - det får du ikke til. Det smeller av og til, sier Landrø. 

Og når du er i skredterreng, handler det om å ta de smarte valgene:

– Velge vekk de aller verste dagene, velge vekk det aller mest ekstreme terrenget. Det er mange som er flinke på det. Ellers hadde de gått mye verre enn det det strengt tatt gjør. Snøens fremste egenskap er å ligge helt stille og ikke gjøre noen ting. Du må ha det svake laget, du må ha flaket over. Du må være i stand til å påvirke det svake laget, og så må flaket være i stand til å overføre et brudd. Det er komplekse greier. Det er mye som skal klaffe. 

Landrø fortsetter:

– Ofte er det bare timer eller noen få dager hvor det står på, og så stabiliserer det seg igjen. Hvis du velger vekk de mest utsatte øyeblikkene eller tidsperiodene, så skal det ganske mye til for at det går dårlig.

Så hvorfor gjør han det selv? Hvorfor drar han fortsatt på ski?

– Fordi jeg elsker det. Og fordi jeg vet at det er mulig å gjøre kloke valg. Det handler om å møte fjellet med respekt, ikke med overmot.

Og kanskje nettopp derfor bør vi lytte ekstra nøye når Markus Landrø sier det:

– Jeg kan det ikke.