Denne artikkelen ble publisert første gang i 2016, men er minst like aktuell i dag.
Fem sveitsiske og franske topptur-turister omkom i snøskred på ellet Sorbmegaisa i Kåfjord i Troms vinteren 2012. Verken før eller siden har så mange skikjørere omkommet i samme skred i Norge. Skredet var enormt, og en av de omkomne ble funnet under hele seks meter snø.
Likevel hadde 2011/12-vinteren mindre snø enn normalt i Troms. Alle de fatale ski– eller snowboardulykkene denne sesongen skjedde i Norges nest nordligste fylke – som hadde en av sine dårligste snøvintre på mange år.
Denne kommentarartikkelen handler nettopp om misoppfatningen at store snømengder henger sammen med stor skredfare
Av 31 dødsulykker i snøskred i forbindelse med ski eller snowboardkjøring siden 2002, ble det oppgitt at 11 (38 prosent) skjedde på steder som hadde lite eller mindre snø enn normalt. Flere av ulykkene hvor snømengde ikke er nevnt skjedde på samme tid og nær områder med lite snø.
I bare en av ulykkene er det oppgitt at ulykkesstedet hadde mer snø enn vanlig. I alle ulykkene hvor mer enn en person omkom var det oppgitt uvanlig lite snø i området. De fleste skjedde i april, en i november, og resten jevnt fordelt mellom desember og februar. Ingen av ulykkene som er beskrevet med lite snø skjedde i januar.
– Snømengden er ikke så viktig. Det er hva slags snø og hva slags lagdeling det er som avgjør om det går skred eller ikke. Snøskred kan gå midt på sommeren også, og da er det som kjent ofte lite snø, sier Markus Landrø, som er tindevegleder og snøskredekspert i Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE).
Landrø beskriver høy temperaturgradient som hovedproblemet når det er lite snø. Dette betyr at temperaturforskjellen mellom snøoverflaten og bakken er stor på liten avstand. Dette gjør at snøomvandlingen går fortere, som igjen gir problemer med vedvarende svake lag.
Skredvarslingstjenesten varsom.no sine beste tips for å unngå trøbbel tidlig på sesongen finner du her.
– Tenk deg at det er en halv meter snø tidlig på sesongen. På overflaten holder snøen tjue minusgrader, men på bakken en halv meter lenger ned er det null grader. Dette gir disse svake lagene, som altså tåler lite belastning før de kollapser – og det går snøskred. Siden temperatur har stor utbredelse vil problemet gjelder over store områder, sier Landrø.
Skredproblemene på grunn av slike vedvarende svake lag kan vedvare hele vinteren. Når det senere kommer nysnø kan denne bli liggende på noe man aldri vet når kollapser.
– Dette skjedde blant annet i Troms vinteren 2012/13, da tre snøskuterførere omkom i en mye omtalt ulykke på Senja. Det kom mye nysnø etter en vinter med svært lite snø og dannelse av vedvarende svake lag, og kombinasjonen ble svært ustabil. Det samme svake laget var årsaken til de tre andre fatale ulykkene i Troms den vinteren, samt en rekke naturlig utløste skred over vei. Skal problemet med et slikt vedvarende svakt lag som er typisk for vintre med lite snø gå over, må det komme et nytt lag oppå som enten er så hardt eller så tykt at det svake laget under ikke lar seg påvirke, eller det må smelte på grunn av regn eller høye temperaturer, sier Landrø.
Sjekk ut Fri Flyts artikkelserie om dødsulykkenes tall - hva kan man konkludere med ut fra statistikken fra dødsulykkene i snøskred i Norge?
(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)
skred2323
IKKE LA IVEREN TA OVERHÅND: Årets første snø, eller den første snøen etter lang tids tørke smaker gjerne ekstra deilig. Men ikke la iveren ta overhånd, skredfaren er ikke mindre selv om det er mindre snø. Illustrasjon: Anne Vollaug
Også den menneskelige faktor – altså at det er kjørerne selv som velger å ferdes i skredfarlig terreng – får en ekstra dimensjon når det er lite snø. Enten fordi sesongen nettopp har starta, eller fordi det endelig er pudder etter måneder med tørke.
– Det er lett å gå bananas i slike tilfeller. Men det er også skummelt når det er lite snø og man tvinges til å oppsøke lesider for å finne det lille som er av god skisnø. Snø samles jo i lesider fordi den har blåst dit, og da er den jo per definisjon vindpåvirket. Snø som er vindpåvirket binder seg og kan løsne som flak. Jeg mener en god strategi i slike tilfeller er å spørre seg selv hvorfor det er trygt. Hvis du ikke klarer å svare på det, har du to alternativer; enten å avstå fra å kjøre, eller å konkludere med at det er så fett at du kjører likevel. Det siste er risikabelt, sier Landrø.
I slike tilfeller kommer erfaring og kunnskap inn, som gjør det lettere å ta de rette avgjørelsene. Men han understreker at risikoen aldri blir borte.
– Mellom ytterpunktene garantert trygt og garantert farlig har du en gråsone uten klare svar. Jo mer kunnskap og erfaring du har, jo mindre blir denne gråsonen. Men den blir aldri borte. Det er her spørsmålet om hvorfor det er trygt kan skape en viktig buffer mot katastrofen.
Espen Nordahl er prosjektleder ved kompetansesenteret for snøskred ved Universitetet i Tromsø, og han mener klimaforandringer kan ha bidratt til å forsterke problemet med snøfattige vintre og vedvarende svake lag.
– Klimautviklinga de siste årene har ofte gitt lite snø og kulde tidlig, som har ført til svake lag som ofte har vart langt utover vinteren. Og disse er vanskelig å forholde seg til. En får ofte ingen indikasjon på problemet før der er for sent. Og mange av ul-kkene og nestenulykkene de siste år kan ses som et resultat av dette, sier Nordahl.
– Hva kan gjøres for å unngå ulykkene?
– Vel. Noen ganger må man bare bestemme seg at nå er forholdene slik at jeg rett og slett holder meg unna skredterreng. Kort og greit.
