Når Varsom ikke passer på deg

– Det er veldig godt skiføre, men du må være obs på at det er også superklassisk skredterreng, og man må bruke hodet.

Posten er utdatert som en gammel dagsavis, men budskapet er det samme. På tur til Kjostind valgte han å snu på grunn av ustabil snø.

Vanligvis oppdaterer Hovem om snødekket til Varsom.no. Men siden Varsom ikke begynner varslingstjenesten før november - så var det samvittigheten som sa fra på privattur denne gang. 

Hovem fikk mye oppmerksomhet for innslaget på tirsdag, der han oppfordrer folk til å bruke hodet. Torsdag var han altså ute igjen, og registrerte at snøen hadde stabilisert seg siden tirsdagen. Samtidig så han også at det var en skikjører som hadde utløst et skred nettopp i den fjellsiden han droppet å gå. 

Og det blir flere muligheter for å ta dårlige beslutninger, for snart kommer vinden tilbake i nord og resten av landet, og gjør det vanskelig for ivrige tidlig-sesong-ski-kjørere. 

Les også

Krister Kopalas elleville sesongstart

– Det var over all forventning, sier brettikon Krister Kopala om den temmelig unike sesongstarten i Lyngen.

– Så gjør hva du vil, bruk hodet, men det er skisesong, men det er også skredsesong. God vinter! avslutter Hovem i filmen.

Lengst ned i saken kan du se Finn Hovem sin siste oppdatering fra Ura i Lyngen fra torsdag 19. oktober, på tur med Krister Kopala.

Så hvordan kan man da dra på tur uten «hjelp» fra observatørene i Varsom? Fri Flyt tok kontakt med skredvarslingstjenesten for å bli litt klokere. 

– Hvordan vurderer Varsom faren ved å dra ut på tur i fjellet uten Varsom sine føremeldinger?

– Varsom er et verktøy som vi håper folk kan bruke i sin turplanlegging. Når det kommer snø tidlig og før varslingen har startet, oppfordrer vi folk som vet noe om snøforholdene til å dele sine observasjoner på varsom-regobs, og dem som skal på tur oppfordarar vi til å lese andre sine observasjoner for området, sier skredekspert Jostein Aasen i Varsom.

Les også

Forsvaret: - Ikke skru av mobilen

Det har vært en brutal start på årets påske, hvor flere har mistet livet i snøskred. Folk advares på det sterkeste til å droppe alle turer i utsatte områder. Er uhellet likevel ute, kan telefonen redde livet ditt.

Denne oppfordringen om å lese og dele gjelder selvsagt også i varslingssesong. Regobs er operativ selv om ikke varslingen har startet. Se her for hva som er lagt ut av observasjoner siste uke.

– Hvordan anser dere skredfaren tidlig på sesongen når det er lite snø, sammenlignet med senere når det er en mer etablert såle i bunn?

– Tidlig på høsten vil det ha vært ferre snøfall, og det vil også da være ferre lagdelinger i snødekket enn senere på vinter. Men man skal også huske på at når man har et tynt snødekke så vil det være kortere vei ned til eventuelt svake lag i snøen eller ved bakken og det er da større mulighet for å påvirke disse.

Jostein Aasen legger til at folk ofte oppsøker terrengformasjoner som samler snø, når det er lite snø. 

Les også

Her går det oftere snøskred

Første bud for å unngå å havne i snøskred er å unngå terrenget hvor skred er farlig. Slik kjenner du igjen skredterreng, og slik unngår du å bli tatt i skred.

– Dette kan være de samme terrengformane som vi kaller terrengfeller. Terreng hvor snøskred får ekstra store konsekvenser og du har større sjans for å bli skadd av snøskred.

Ved tynt snødekke er det også mer stein osv som stikker opp fra snøen. 

– Og hvis du blir tatt av snøskred og ført mot disse, så øker sjansen for å bli skadd. Det er med andre ord ekstra viktig å bruke hjelm ved skikøyring på tynt snødekke.

Han oppfordrer til å bruke bratthetskart på varsom-regobs og sjekk om du er i skredterreng

– Hvis du ikke er i skredterreng, altså løsne- og utløpsområder, så er du heller ikke eksponert for snøskredfare.

Derfor er det viktig å vurdere terrenget rundt deg. Er du i terrengfelle?

– Vurderer dere å starte opp med varslingen noe tidligere enn i november, hvis sesongen tilsier at det er behov?

– Fra 23. oktober overvåker vi snødekket og værmeldingene, og vil publisere varsel dersom forholdene kan tyde på at det blir en faregrad 4 eller 5 situasjon.

Oppdateringen til Finn Hovem torsdag 19. oktober:

Dette skriver Hovem (Finkhovem) på sin Instagram om snøforholdene:

Husk at samspillet mellom fjell, snø, vær og vind er fryktelig dynamisk. Denne videoen gjelder for snøen der jeg var, når jeg var der, og er kanskje allerede utdatert når du ser på dette. Også hvor mye risiko jeg velger å utsette meg selv for i fritiden min trenger bør ikke være fasiten for hvor mye risiko du utsetter deg selv for. En Ectn resultat alene er ikke nok til å si at det ikke kommer å gå skred i en 500 meter bratt fjellside.

Brannfakkelen min er at om du er interessert i å oppsøke komplekst og ekstremt terreng (fordi du synes det er gøy å stå på ski der og det gir deg en fantastisk livsglede og mestrings følelse) så burde du kunne vurdere selv om det er trygt nok for deg å være der.

Selv når skredvarslingen varsler så er det et regionalt varsel, som er et bra utgangspunkt, det er ikke et time for time brattkjøringsvarsel for Store Kjostind. Mange av oss er flinke på dette allerede, og mange av oss vil bli flinkere med tid. Ski sesong er lang, all ski kjøring i nord Norge før midten av februar er bonus.

Les også

Snøskred

Artikler og nyheter om snøskred, og hvordan du kan unngå skred. Skal du på topptur må du alltid ta med den eventuelle skredfaren i beregninga.

Les også

Topptursekk

Hvor stor bør topptursekken være? Hva skal du ha plass til? Og hvilken sekk er best? Her er guiden til de beste sekkene for topptur.

Les også

Toppturski

Toppturski på 90 - 100 mm er brede nok til å flyte bra i pudder og annen myk snø. Hvis topptur er fokus, så er dette den viktigste skia du eier. Her er 12 nye tester.

Les også

Krister Kopala: – Det mest ekstreme jeg har gjort i mitt liv

Brettkjører Krister Kopala og filmskaper Vetle Sevild har laget en spektakulær film fra Lyngen der vi følger Kristers store prosjekt på å ta seg ned noen av de bratteste linjene som er kjørt i Norge.