SJELDEN FUGL: Heliskiing er ikke mulig i Norge, men populært i Antarktis og en del andre land. Arkivfoto: Endre Løvaas
Lesetid: 4 minutter
Dette er en kronikk skrevet av en ekstern bidragsyter.
Av og til får jeg tilbud fra heliskiing-selskap om å ta med mine egne føringsgjester på heliskiing. Det gjør sikkert de fleste tindevegledere i Norge. Ett av disse selskapene tilbyr heliskiing fra en «superyacht» – med støtte fra både fly og skip kan vi lese – i Antarktis.
Kronikk
Halvor Dannevig, tindevegleder og president i NORTIND.
Jeg har vanskelig for å komme på noe annet reiselivsprodukt med høyere klimagassutslipp, ja bortsett fra romturisme selvsagt. Bare flyreisen tur-retur til sydspissen av Patagonia gir større utslipp enn en innbygger i Sverige har på et år (nordmenn slipper ut dobbelt så mye på grunn av olja vår).
I tillegg kommer utslippene fra opphold på superyachten og helikopterkjøring til skikjøringen.
Likevel er det kolleger i Sverige, Canada og andre plasser som mener de er helt nødt til å drive med dette, ja de er nesten tvunget til det skal vi tro det de sier, om de skal klare å leve av fjellføring. Og hva betyr vel utslippene deres i den store sammenhengen, det finnes jo forretningsfolk som jevnlig reiser på dagsmøter i New York, for ikke å snakke om de nevnte romturistene.
FIKSA TINDEVEGLEDER-KULL LIKEVEL: Halvor Dannevig og resten av gjengen i Nortind har lyktes i å få til tindeveglederutdanning selv om alt for få kandidater klarte sommerens opptakssamling. Arkivfoto: Bård Basberg
I Norge vet jeg heldigvis ikke om noen kolleger som må drive med heliskiing i Antarktis for å ha et levebrød.
Men vi skaper også klimagassutslipp ved vår virksomhet, når vi må ut å fly med gjestene våre til spennende destinasjoner i Alpene eller Svalbard, eller som det stadig oftere gjør – kommer amerikanere for å være med oss på tur.
Men mange er redd for å i det hele tatt snakke om å kutte sitt eget eller gjestens klimafotavtrykk, da de føler de sitter i glasshus. Enda så glade de er i naturen.
Spesielt på sosiale medier sitter kritikken løst mot alle som engasjerer seg i klimasaken, og nåde den som blir tatt i å gjennomføre en flyreise eller kjøre dieselbil om man har avslørt at man er klimaengasjert.
Så der sitter vi, fanget i glasshuset.
Globalt er turismen i stor vekst – som den har vært de siste ti-årene avbrudt av et par års pause under pandemien.
Det er flere turister, og flere turister som reiser langt.
I motsetning til en del andre bransjer øker utslippet av klimagasser i reiselivet i samme takt som den økonomiske veksten.
Globalt vil den forventede veksten i reiselivets utslipp kunne spise opp store deler av det resterende karbonbudsjettet under Paris-avtalens 1,5 graders mål. Så om vi mener alvor med å redusere klimagassutslipp så må alle bidra der de kan. I festtalene til reiselivslederne får vi høre at veksten kan fortsette som før, for vi skal berges av ny teknologi.
Dessverre ligger teknologien som skal gi oss et utslipspfritt reiselv alt for langt frem i tid.
Elfly til utlandet? Ikke innen 2035. Ei heller utslippsfrie cruiseskip. Så om vi skal ha vekst må det skje med kortreiste turister, og de langreiste må bli færre og bli mye lengre i Norge.
Det siste poenget betyr at dersom de langreiste turistene oppholder seg lengre i Norge, vil pengene de legger igjen i det lokale reiselivet kompensere for at det kommer færre av de.
Det et privilegium å tjene til livets opphold ved å være ute på tur.
Det samme gjelder andre yrkesgrupper som har fulgt drømmen og kan leve av et liv ute, det være seg om du er influenser eller skifilmskaper.
I tillegg til at vi er så heldig at vi får jobbe ute, er fellesnevneren for folk med slike jobber at vi har en påvirkning på andre. Denne påvirkningskraften kan brukes til å inspirere til natur- og klimavennlig adferd.
Men da må man ta noen grep for å ha orden i eget hus. En trenger ikke være perfekt, men vi må ut av handlingslammelsen som oppstår fordi en tror at man må leve 100 prosent utslippsfritt om man skal ta et offentlig standpunkt for klima- og naturvennlighet.
Alle monner drar. Kanskje kan vi kreve av gjestene våre at de må velge en mindre langreist destinasjon neste gang vi skal på tur? Og vi kan si til amerikanerne som bestiller dagstur at hvis de vil på tur må de værsågod booke minimum sju dager. Jo fler som kaster stein i glasshuset, jo raskere kan vi knuse det å slippe fri.
Vi er mange som lengter etter at kuldegradene skal gjøre regn til snø. Her våre råd til hvordan du kan være best mulig rustet når vinteren byr opp til dans.
