Friluftslivet står sterkt
Da den første stortingsmeldingen kom i 1987, ble den forberedt av regjeringen Willoch (H), men levert av regjeringen Brundtland (Ap). Målsettingen om «Friluftsliv for alle – i dagliglivet/i hjemtraktene »– og «i harmoni med naturen» stod fast.
Som en av Miljøverndepartementets rådgivere den gangen, kan jeg bevitne at det ikke fikk noen virkning på verdiorienteringen i norsk friluftslivspolitikk.
De representative spørreundersøkelsene som er gjennomført siden 1990-årene, bekrefter at det norske friluftslivets tradisjonelle egenart og verdier står seg merkverdig godt.
Da Vaagbø (1993), og senere Wergeland (2009), studerte befolkningens deltakelse i friluftsliv, valgte de en tilnærming som fikk frem kvalitetene i denne særmerkede fritidssysselen fremfor sosialøkonomenes forvaltningstekniske definisjon om miljøskifte.
Forskerne fokuserte på motiver for å drive friluftsliv, og fant at 9 av 10 fremhevet stillhet i sitt møte med fri natur, og i mindre grad fysiske prestasjoner og helsemessige fordeler.
Så mange som rundt 1 av 2 sa at de søkte naturens mystikk og like mange, at de søkte storheten i Guds skaperverk – i parentes bemerket:
Så mange troende finnes det vel ikke lenger i Norge, men jeg tolker avkryssing for dette motivet som et uttrykk for hvor viktig friluftslivet er for nordmenns hearts and minds.
Les også
Selv om friluftsliv ofte oversettes som free air life, er outdoor recreation mer brukt i engelske sammenhenger. Snakker vi om det samme, spør økolog Henriette Gelink i dette essayet.
Nærfriluftslivets kvaliteter
I den flytende modernitetens tid (Baumann, Beck o. fl.), der det gjelder å iscenesette seg som en person som følger tidens trender, er det bemerkelsesverdig at fokuset på idrettifisering, risikosport og motorisering, ikke har gitt større utslag.
Det ligger nær å anta at friluftsliv i den norske tradisjonen har gjort at utendørs fritidsaktiviteter – outdoor activities som det heter på engelsk – der naturen reduseres til arena og sparring partner, ikke har fått den utbredelsen, som vi kjenner fra land det er naturlig å sammenligne seg med.
Uheldigvis gir imidlertid utendørs fritidssysler, herunder friluftsliv, et durabelig, økologisk fotavtrykk for aktiviteter nordmenn engasjerer seg i, nest etter feriereiser og besøk hos venner og familie.
I så måte har feiringen av friluftslivet i år i 2025 fått to hensiktsmessige delmål:
Friluftsliv i nærmiljøet og Naturvennlig friluftsliv.
Vi ser midlertid her igjen et eksempel på våre politikeres iver etter å formulere ideelle målsetninger og beskrive intensjoner, men deres sviktende evne og vilje til å tøyle kommersielle interesser.
Jeg tenker da selvsagt på flyturer og bilturer med klimabelastende drivstoff, men fremfor alt på mangelen på restriksjoner på inngrep i fri natur når det gjelder tilrettelegging for utendørs fritidsaktiviteter.
Jeg nevner i fleng:
Skianlegg for nedoverski og bortoverski, turiststier, anlegg for brattsykling, hellelegging av toppturer (såkalte sherpatrapper) gondoler og fjellentringsalegg (via ferrata).
I Norge har vi en levestandard som for tiden koster 3,7 planeter, vi har fått gjentatte advarsler fra FNs klima- og naturpanel.
Tiden er nå overmoden til å stemme for politikere som legger alvor i naturvennligheten.
LES OGSÅ
Her en dag fikk jeg dette spørsmålet: «Har du noen nyttårsønsker, da?» Personen som stilte spørsmålet ville bare være hyggelig, ville bare være høflig, ville bare være en god samtalepartner.
