Guidebransjen, «fjellfolk» og NVE/Varsom snakker mye om skredkurs, kameratredning og kantkorn. Men for de fleste som ferdes i fjellet, starter trygghet lenge før det – med forståelsen av hva slags terreng man faktisk beveger seg i.
EN GOD START: Før vi snakker om kameratredning og airbags, burde vi snakke mye mer om hvordan man unngår å havne i skredterreng, skriver Camilla Sylling Clausen. Foto: Privat
Lesetid: 6 minutter
Innlegget er en meningsytring.
Etter å ha lest kronikken «Skredkurs lærer refleksjon, ikke skråsikkerhet», sitter jeg igjen med én tanke: Er vi egentlig i ferd med å snakke forbi hverandre når det gjelder skred og sikkerhet?
For er ikke sannheten at de fleste som beveger seg i fjellet på ski – enten det er topptur eller heisbasert offpiste – ikke tar skredkurs?
De aller fleste jeg kjenner, både unge og på min egen alder, vet ikke forskjellen på fokksnø og vedvarende svake lag, og de aner ikke hva 30 grader faktisk betyr i terrenget. For lesere av Fri Flyt er det sikkert annerledes, men test vennene dine – kanskje du får samme oppfatning.
Kronikkforfatteren
Camilla Sylling Clausen har lang erfaring fra norsk alpinbransje, der hun har jobbet med kommunikasjon, sikkerhet og utvikling av fjellturisme. Hun er daglig leder i Bransjeforeningen Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner, og har i en årrekke vært en tydelig stemme for trygg ferdsel, bevisstgjøring og ansvar i vinterfjellet.
Camilla har selv vokst opp med ski på beina og kjenner både bransjen og fjellkulturen fra innsiden. Hun skriver denne kronikken som privatperson, men med et sterkt engasjement for hvordan vi snakker om skred, risiko og trygghet – og hvordan kunnskapen kan formidles på en måte som når flere.
To leire – og et språk som skaper avstand
Samtidig vokser friluftstrenden, og med den markedsføringen av bratt, hvitt og urørt. Utstyrsalget og utviklingen av alt som skal redde deg etter et skred øker. For meg, som både har kontakt med «skredmiljøet» og venner som absolutt ikke er på Varsom, ser det ut som om det har utviklet seg to «leire»: De som kan (nesten) alt om snøkrystaller – og de som kanskje ikke engang tenker at de burde bry seg nevneverdig.
Og ja – argumentet er kjent:
Dette er terminologien som brukes i de offisielle varslene. Skal vi ikke lære kursdeltakerne å forstå dem?
Jeg mener nei. Vi kan ikke forvente at folk skal lære et eget språk om kantkorn og komplekse snøformasjoner og himmelretninger for å ferdes trygt i fjellet. Budskapet må formidles på et språk folk flest faktisk forstår. Hvis ikke, bidrar vi til å forsterke skillet mellom «de som forstår seg på skred» og de som bare kanskje tør spørre: Kan det gå skred her?
GENERAL: Camilla Sylling er generalsekretær for bransjeorganisasjonen Alpin og Fjell.
Terrenget starter ved heisen
Jeg skriver dette som privatperson, men også med overblikket fra en bransje der tusenvis av gjester hver vinter oppsøker terreng som kan være skredutsatt – ikke ved å gå opp, men ved å ta heisen. Mange starter altså turen på toppen, uten oversikt over terrenget de skal inn i, værforholdenes spor, snøens utgangspunkt og farer, eller forståelse av når de krysser grensen mellom preparert område og ferdsel på eget ansvar.
Det perspektivet bør vi ta med oss når vi snakker om pedagogikk og veiledning i skredfare. Vi som alpinbransje må stadig tydeliggjøre hvor grensen går: «Her forlater du sikret og merket område – all ferdsel videre skjer på eget ansvar.»
«Gjør deg søkbar» – eller gjør deg trygg?
Deler av miljøet snakker varmt om prinsippet «gjør deg søkbar» – at riktig utstyr skal redde deg hvis du blir tatt. Jeg mener dette er feil fokus. Alle vet at blir du først tatt, er marginene så små at det å være søkbar kan gi en falsk trygghet. Det er heller ingen garanti for at det finnes noen som faktisk kan søke etter deg – i tide.
Det betyr ikke at jeg mener at man ikke skal kjøre med skredutstyr, bare så det er sagt – her snakker vi om hva som er god og viktig kommunikasjon.
Start før skredfaren oppstår
Kanskje må vi starte et helt annet sted. Før vi snakker om kameratredning og airbags, burde vi snakke mye mer om hvordan man unngår å havne i skredterreng i utgangspunktet. Enkle, praktiske fjellvettregler for moderne skikjørere: hvor er det trygt å ferdes, hva bør man holde seg unna, og når bør man snu?
Klapp på skulderen til den som stopper gjengen. Trygghet handler ikke først og fremst om vedvarende svake lag eller tall på en skredskala – det handler om valg før man går ut, og vurderinger der og da.
ENKLERE FOR FOLK FLEST: Camilla Sylling Clausen vil at skredkunnskap skal bli enklere og mer forståelig for folk flest. Foto: Privat
Fra Severin Suveren til nye trygghetsregler
Noen av oss er vokst opp med fjellvettreglene og Severin Suveren. Pappa hadde alltid en ståltupp i sekken hvis noen brakk skien. Ingen brakk skien, vi gravde oss aldri ned, og vi snudde én gang i tide.
Jeg mener vi trenger en ny håndfull med trygghetsregler som alle kan lære.
Lær av de som overlevde
Jeg tror også vi må tørre å spørre de som har overlevd. Ikke for å peke på feil, men for å forstå. Hvilken kunnskap hadde de – og hvilken kunnskap manglet? Var det noe de ikke forsto eller var det uflaks? Hvorfor gikk det galt, også nær heisen der mange tror det er trygt?
Hvordan tolkes det at mange har kjørt der før når man ser en bratt side fra heisen?
Først når vi snakker på tvers av erfaring og ekspertise, lærer vi noe som virkelig redder liv.
PUDDER: Bergljot Støer finner god puddersnø på Oppdal. Foto: Christian Nerdrum
Artikler og nyheter om snøskred, og hvordan du kan unngå skred. Skal du på topptur må du alltid ta med den eventuelle skredfaren i beregninga.
En ny generasjon – og en ny kampanje
Som mor til to unge voksne jenter ser jeg det tydelig: De er gjerne på ski i fjellet, men de kommer aldri til å grave snøprofiler. De vil ha friheten, vennene, opplevelsen, og gjerne noen «freshe bilder» – ikke forelesningen, selv om jeg sikkert klarer å gjøre dem litt bevisste.
Kanskje er tiden inne for en ny, enkel skredfarekampanje for 2025.
En som ikke splitter, men oppfordrer alle til å være «litt feige» i valgene sine.
Vet du at det er trygt der du skal kjøre? Hvis svaret er nei – ta et bedre valg. For målet er ikke å overleve et skred. Målet er å ikke havne i det.
Vi har ingen å miste
Litt usikker på om det finnes god statistikk på hvem som faktisk blir tatt i skred, i forhold til hvilken kunnskap de faktisk hadde. Hadde de gått på kurs? Hvorfor ble de da allikevel tatt?
Men det finnes heldigvis enklere informasjon for oss «vanlig dødelige». Bøkene Trygg på tur – og Trygge toppturer som eksempel. Begge gir gode, jordnære råd til den som ikke er ekspert. Kanskje det er dit kunnskapsfokuset bør dreies?
Og til slutt: Influensere og skikjendiser bør ikke bare kjenne på ansvaret – men vise at de tar det, når de kjører der de fleste andre absolutt ikke bør kjøre. Andre influensere må merke innlegg med #reklame. Kan en #skredfare-påminnelse være noe å tenke på?
Jeg har ikke alle svarene, men jeg tror at det er mange spørsmål som bør stilles. Vi har ingen å miste.
Se filmen med Nikolai Schirmer - om å ville hele opplevelsen
KRONIKK: Har du tenkt deg på skredkurs til vinteren, eller skal du sende poden på kurs fordi du begynner å bli bekymret for sikkerheten rundt turene hun eller han legger ut på når pudder-alarmen går? Da bør du sjekke om det er et sikkerhetskurs du betaler for, eller om det er et «ta sjansen-kurs» – på ski i bratt terreng.
Niels Sole Semb og kompisene hadde kunnskapen og de så faretegnene underveis. Likevel ble de tatt i et skred i Lyngen, et skred som kvester dem alvorlig. Hvordan og hvorfor skjedde det? Se episode 1 av Begravet her.
