I «debatten» om prisene på heiskort blir det hvert år når vinterferieukene nærmer seg, i mediene ofte tegnet et bilde av alpint som en eksklusiv og dyr aktivitet, der man med store overskrifter trekker frem de største anleggene i Norge der prisene omtales som utilgjengelig for folk flest.
Norge har over 200 alpinanlegg i alle størrelser og prisklasser. Mange alpinanlegg gir gratis eller rabatterte heiskort til skoleungdommer, barn eller innbyggere, mens andre tilbyr gunstige avtaler for idrettsklubber og aktive løpere.
Dette er rekrutteringstiltak som gir flere barn og unge muligheten til å oppleve skiglede og fysisk aktivitet i nærmiljøet. I tillegg finnes det flere ordninger, som blant annet BUA (bua.no), hvor man kan låne gratis skiutstyr, noe som senker terskelen for å prøve alpint ytterligere.
Innlegget er skrevet av Camilla Sylling, som er generalsekretær i bransjeforeningen Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner.
Hva tenker DU om heiskortprisene i Norge? Du kan sende inn kronikk og debattinnlegg til meninger@friflyt.no.
Det kan være fristende å sammenligne prisene på et heiskort med andre fritidsaktiviteter som fornøyelsesparker, kino, teater, en runde på golfbanen, en times leie av en padel-bane eller en yogatime. En kinobillett kan koste 175 kroner, mens en time med yoga eller padel ofte ligger høyere, og en dag på Tusenfryd koster litt over 500 kr.
Samtidig vet vi at en middag på en finere restaurant med hvite duker lett kan koste mye mer enn et heiskort, mens en hamburger fra en lavpriskjede kan koste under 50-lappen. Hver enkelt velger det som passer lommeboken.
Et dagskort på ski eller brett er en opplevelse som kan nytes i mange timer, og kortene finnes i alle prisklasser. Prioriterer man et sesongkort kan man kjøre på ski hver dag 7 dager i uken, i et sted mellom 4 og 6 måneder avhengig av hvor i landet man er. For bransjeorganisasjonen for Norske Alpinanlegg og Fjelldestinasjoner er det viktig å understreke at det finnes et bredt spekter av tilbud for folk i alle aldre, i hele landet, til et bredt utvalg av priser.
Hver 3 kommune har et alpinanlegg. Mange av de mindre anleggene drives på ideell basis, om lag halvparten av våre 200 medlemmer har en årlig omsetning på under 2 millioner kroner. Likevel jobber folk på hver eneste vinter for å gi barn og voksne muligheten til å oppleve skiglede til en fornuftig pris. Mange anlegg er helt avhengig av støtte enten fra kommunen, fra lokalt næringsliv eller fra ulike tilskuddsordninger for å kunne holde driften i gang, og det legges ned et stort antall dugnadstimer.
Alpinanleggene og skiheisene i Norge er underlagt strenge sikkerhetskrav og tilsyn fra Statens jernbanetilsyn, noe som innebærer krav til rutinemessig vedlikehold og omfattende kontroller. En nødvendighet for å sikre trygge forhold for alle besøkende, men dette medfører også høye kostnader for anleggene som er sesongbedrifter som kun lever av sin inntekt fra vintermånedene. I tillegg kommer kostnadene knyttet til heisdrift, snøproduksjon og driften av tråkkemaskiner mm.
Hvis flere besøker de mange alpinanleggene våre, vil dette også bidra til å holde liv i de små anleggene med trang økonomi. Disse anleggene er viktige arenaer for rekruttering og folkehelse, og er for mange å anse som en fritidsklubb med yrende liv hele uka vinteren igjennom. At det også skapes store alpinnavn fra de mange små alpinanleggene er en fin bonus som gir flotte forbilder til inspirasjon.
Ser vi utover Norges grenser, viser sammenligninger at norske heiskortpriser er blant de laveste i Europa, sammen med Sverige og Slovenia. Alpinsport er en folkelig aktivitet med lange tradisjoner som bringer glede og helsegevinst på tvers av alder og ferdighet – som også bør sees på som en viktig del av norsk kulturarv, tilgjengelig for de aller fleste.
