«Hjerter skal ikke utsettes for organisert tungtrafikk», svarte Tinde-Jørgen på spørsmålet «sverger du til veianlegg, jernbane, kabelheis eller tannhjulstuneller som middel til å frakte flest mulig inn til hjertet av våre alpine herligheter?»
Utdraget er fra essayet til Peter Wessel Zappfe, «Farvel Norge», fra 1958.
Mye godt har skjedd siden 1958. Eksempelvis er ikke homofili lenger betegnet som en psykisk lidelse og likestillingen mellom kjønn er utvilsomt forbedret.
Vi har også utviklet teknologi som karbonski, GPS og infrastruktur som tilgjengeliggjør fjellet for langt flere enn noen gang tidligere.
Til tross for en rekke fremskritt består noen samfunnssykdommer fortsatt, og en av de er hvordan storkapitalen forholder seg til tidløs og uvurderlig natur.
I kjølvannet av NRK sin dekning av storstilt arbeid for å kvitte seg med den siste rest av uberørt natur er det et nytt, storstilt ran av natur som har vekket folkets engasjement. Jeg skriver selvfølgelig om Jølster-gondolen.
Nylig publiserte Fri Flyt en artikkel hvor selskapet får redegjort for sitt perspektiv. Det er bra at redaksjonen arbeider for å få frem ulike perspektiver. Det er helt nødvendig for en god samfunnsdebatt, men samtidig møter utbygger påfallende lite motstand av journalisten. Jeg vil nå redegjøre for noen eksempler hvor utbyggeren burde møtes med kritikk.
Ifølge artikkelen er «et slikt prosjekt er utfordrende når det kommer til harmonien mellom nasjonale og internasjonale klimamål».
La meg gjøre det klart; dette er ikke «utfordrende» – det er uforenlig.
Regjeringen har vedtatt at 30 prosent av Norges landareal skal vernes.
I dag er ca. 17.7 prosent vernet, ifølge Miljødirektoratet. Det er med andre ord en lang vei å gå skal vi ivareta den mengden natur som er målsatt.
Da er det åpenbart ikke utfordrende, det er fullstendig uforenlig, å bygge ut en gondolbane til noe av det mest verneverdige som gjenstår av uberørt norsk natur.
Videre skriver utbygger at gondolen er et mer klimavennlig alternativ enn dagens løsninger.
Dette argumentet har ingen hold i virkeligheten med mindre selskapet har til hensikt å fjerne de nåværende løsningene.
Det betyr at skal dette være en mer klimavennlig løsning må ikke Jostedalsbreen AS bare bygge en gondolbane, de må også bygge ned eksisterende infrastruktur. Dersom dette er tilfellet, så har selskapet påfallende lite fokus på sin iherdige innsats for å gjøre Jostedalsbreen utilgjengelig fra alle andre kanter.
Der gondolbanen skal bygges eksisterer det ingen infrastruktur. Den åpenbart beste måten å ivareta denne naturen på er å beholde det slik.
At de ønsker å bruke fornybar energi er flott og bra. Samtidig er det fryktelig enkelt når godt over 90 prosent av kraften som forbrukes i Norge er fornybar. Jeg kan også love å forbruke nesten bare fornybar energi i overskuelig fremtid.
Ikke på grunn av aktiv livsførsel, men fordi det er slik kraften i Norge produseres.
Dersom gondolbanen i Jølster bygges ut så vil det bli stående som et sterkt symbol. Det vil ha ettermæle som slagkraftig symbolikk for hvor feilslått vår kultur og levemåte forholder seg til naturen.
Utbygger «ser et viktig løft for lokalt næringsliv og arbeidsplasser» (les: Mulighet til å tjene store penger på bekostning av naturen). Dette er et prosjekt med en prislapp på flere hundre millioner kroner, men den virkelige prislappen for lokalsamfunn, nåværende- og fremtidige nordmenn, villrein og naturen er et massivt permanent inngrep som er fullstendig unødvendig – og direkte ødeleggende – for alle utenom aksjonærene. La oss ikke la det skje.
De som ønsker å ta gondolbane for å se vår storslåtte natur kan dra til Loen skylift, det er tross alt bare en liten times kjøretur fra Jølster.
