Gondolplanene i Jølster: – Risikoen ligger hos oss

– Hvorfor skal man bygge en gondol for å frakte turister til en isbre som smelter?

– Jeg skjønner at folk stiller spørsmålet. Likevel tror vi faktisk at gondolen kan være et mer klimavennlig alternativ enn dagens løsninger, sier Andre Sunde, daglig leder i Jostedalsbreen AS.

Det han refererer til er at det i flere av dalene kjører folk langt opp med bil eller buss for å komme tett på isbreen.

– Der gondolen er tiltenkt bygd, er det ikke mulig å kjøre opp, men med gondol kan vi gi folk tilgang uten å bygge vei og uten at det må brukes fossilt drivstoff, sier han.

Samtidig mener han at det gir en unik mulighet til å vise folk med egne øyne hva som skjer med isbreene, og formidle kunnskap om klimaendringer på en måte som treffer folk.

Tiltak for å ivareta sårbar natur

Dilemmaet er selvsagt at dette er tett opp til vernet og sårbar natur. I tillegg er dette et villreinområde, som er spesielt sårbart.

– Det vi ser er det verste for reinen, er all den spredte trafikken i kalvingstiden blant annet, som forstyrrer. I tillegg skal vi ikke guide turister inn i området under kalvingstiden.

– Hvordan kan man forsvare å bygge en storstilt turistattraksjon i umiddelbar nærhet til sårbar natur?

– Det er helt rett at dette er sårbar natur, og det tar vi på alvor. Vi tror at en godt planlagt løsning der ferdselen blir samlet og styrt, faktisk kan være bedre enn det som skjer i dag, hvor folk beveger seg fritt og uten styring i området.

– Ved å begrense allemannsretten?

– Nei, allemannsretten hindrer vi selvsagt ikke. Den er jo fullt oppegående. Når det gjelder turister, er det bedre å kanalisere dem enn at de går “over alt”, sier han.

Han legger til at de jobber tett med fagfolk og forvaltning for å finne gode løsninger som tar vare på både naturen og dyrelivet, inkludert villreinen.

– Hva tenker du om de som er kritiske, ved at prosjektet står i konflikt med verneformålene til nasjonalparken? 

– Jeg forstår at folk er urolig, og det er sunt at det finnes kritiske røster. Likevel mener jeg at vern og bruk kan gå hånd i hånd, hvis det blir gjort skikkelig.

Sett med prosjektets øyne, kan gondolen bidra til å skjerme naturen ved å styre ferdselen, og samtidig gjøre det lettere å lære om området og ta vare på det.

– Vi ønsker en åpen dialog med både kritiske stemmer og myndigheter for å finne de beste løsningene.

Les også

– Det mest tullete gondolprosjektet så langt

Fra en avkjørsel ved riksveg 5 skal turister fra alle verdenshjørner løftes opp til en innhengning for å se en smeltende bre. Kan det virkelig bli noe av Glacier Gondol i Jølster?

Mål om ren energi

– Hvilken energikilde skal benyttes til drift av toppstasjonen, og hvordan vurderer dere miljøkonsekvensene dersom løsningen blir diesel- eller pelletsaggregat?

– Vi har et klart mål om å bruke ren energi, som solceller og batteri, eller få strøm opp på en annen måte. Hvis det likevel blir nødvendig med en mellomløsning, så vil vi gå for det mest miljøvennlige alternativet som finnes, sier Sunde.

Han forteller videre at dette er noe de har hatt i bakhodet fra start, og at de selvsagt vil vurdere miljøkonsekvensene nøye før noe blir bestemt.

Et gondol-prosjekt kan utløse ytterligere krav om utbygging og infrastruktur, som kan være en ekstra stor belastning på området.

– Hvordan har dere vurdert risikoen for dette?

– Ja, det har vi tenkt mye på. Nettopp derfor mener vi det er bedre å samle folk på ett punkt og styre hvordan de kommer seg inn i området.

– Alternativet om å ikke gjøre noe, vil føre til at trafikken og slitasjen øker uansett, bare mer ukontrollert.

Jølster som destinasjon

«Glacier gondol» vil kunne koste flere hundre millioner kroner. Det er dermed helt nødvendig at turiststrømmen opprettholdes for at dette skal bli lønnsomt, men Sunde forsikrer om hvem som tar risikoen.

– Hvem sitter igjen med regningen?

– Vi satser på privat finansiering hele veien. Det betyr at det ikke er det offentlige, eller lokalsamfunnet, som må ta regningen hvis prosjektet ikke blir lønnsomt, presiserer han.

– Risikoen ligger hos oss, men samtidig tror vi på potensialet, og vi mener det kan bli et viktig løft for lokalt næringsliv og arbeidsplasser hvis vi gjør det på riktig måte.

– Er det ikke i all hovedsak cruiseturister dere sikter dere inn på? Er de kjent for å bidra stort til lokalt næringsliv?

– Nei, langt ifra bare cruiseturister. Vi vet at det er ekstremt mange som stopper og ser på isbreen, men de legger lite penger igjen lokalt. Det er en plass man kjører forbi, slik det er i dag. Gondolen tror jeg vil bidra til at Jølster blir en destinasjon, avslutter han.

Sterk motstand

Det har vært flere sterke og kritiske røster mot prosjektet. Vegard Aasen har sammen med blant annet Calum Macintyre over lang tid jobbet med SOS prosjekt,. Målet er å stoppe gondolplanene i Jølster, og få etablert en buffersone rundt nasjonalparker.

– Gondolen har som hensikt å vise turister og besøkende selve isbreen, så all trafikk vil kanaliseres inn i nasjonalparken. Det er snakk om 75 000 besøkende, som er ekstremt, uttalte Aasen i et tidligere intervju med Fri Flyt.

– Hva må til for at politikerne skal stoppe gondolprosjektet?

– Om vi klarer å mobilisere og vise hvor stor motstanden er, så håper jeg det får politikerne til å tenke litt.

LES OGSÅ

– Jeg føler nesten på en plikt for å engasjere meg

Vegard Aasen klarer ikke å bare sitte og se på at området han har et så sterkt forhold til kan bli kronet med en gondol, som skal frakte enorme mengder turister til å se en isbre smelte. Nå har han trykket på den store røde knappen.

Vi vil ha gondolfri Jostedalsbre

KRONIKK: Jostedalsbreen kan bli neste offer for gondol-kannibaliseringa i vestnorsk natur. Om firmaet Jostedalsbreen AS får gjennomslag for planane i Sunnfjord kommune, vil det årleg fraktast 100.000 turistar opp til nasjonalparkgrensa på Tverrfjellet i Jølster.