Gjenoppstandelsen

KOMMENTAR: Oppdal skisenter gjenoppsto som skisenter i norsk toppklasse søndag 4. januar 2015 –med den dypeste snøen på fem år. Oppdal skisenter har fem løypeområder og er et av Norges største skianlegg.

Sist oppdatert 11. januar 2015 kl 11.52
VEKKELSE: Oppdal skisenter snødde ned i dagene før 4. januar 2015, og for første gang på mange år kunne oppdalingene kjøre med snøføyka stående over hodet. Kan tiden være inne for å utvide Oppdal skisenters målgruppe til utenfor Midt-Norge? Foto: Martin Innerdal Dalen
VEKKELSE: Oppdal skisenter snødde ned i dagene før 4. januar 2015, og for første gang på mange år kunne oppdalingene kjøre med snøføyka stående over hodet. Kan tiden være inne for å utvide Oppdal skisenters målgruppe til utenfor Midt-Norge? Foto: Martin Innerdal Dalen

– Sist jeg opplevde så stort snøfall over tre dager er fem år siden. Men du kan ikke skrive at det var bra. Skriv heller at det ikke var vindpåvirka i det hele tatt, ingen deilig fokksnø, mykt og jævlig over hele fjøla, og sinnssykt mye folk. Det var sikkert 10 minutter heiskø på det verste, sa Oppdals store frikjøringssønn Eirik Finseth om forrige søndag.

Og han har et poeng. I Hovden var det bare i de bratteste hengene –og de er nokså bratte- du kunne svinge. Til sammenligning var de færreste av stedene som ble kjørt søndag mulig å kjøre i slutten av mars i fjor –da Oppdal opplevde sitt verste snøår på lang tid

Kan januarpudderen i Oppdal 2015 markere slutten på en bølgedal for Midt-Norges frikjøringshovedstad? Med nye eiere sank ambisjonene i skisenteret, som gikk fra internasjonal satsing til å ta mål av seg å være det beste i Midt-Norge. Og ikke lenger det beste i landet.

– Vi må stikke fingeren i jorda, sa Wenaas til Adresseavisen i høst, og understreket at Midt-Norge er markedet for skianlegget i Oppdal.

Søkkrike Lars Wenaas kjøpte skisenteret og hotellene i Oppdal Booking i 2011, av konkurstruede Johan Schönheyder, hvis familie hadde drevet bedriften siden 50-tallet, da hans far kjøpte Oppdal hotell og bygde skiheis i Hovden. 

Oppdals historie som turiststed startet riktignok tidligere. Da Dovrebanen kom til bygda i 1921 ble det fart i sakene. I 1952 bygde nevnte Schhönheyder skiheis i Hovden, noen år senere i Vangslia, og til tross for merkelige eierforhold mellom sterke og svake personligheter og bedrifter, og fordelinger av både det ene og det andre, klarte Oppdal de neste 30 årene å skaffe seg posisjon som et av Norges fremste vintersportssteder. 1988 var –så vidt undertegnede kjenner til- det siste året heiskortkomsetningen var større i Oppdal enn i Trysil. Tre ganger, sist i 1992, var Oppdal vert for verdenscupen i alpint, og alpinlegenden Marc Girardelli karakteriserte Hovden som verdens beste storslalåmbakke. Skiheisen i Stølen ble bygd i ´86, i 1988 sto frikjøringsgodbiten Ådalen klar, og Oppdal skisenter besto av fire forskjellige fjell.

Men så kom OL på Lillehammer med storsatsing i Gudbrandsdalen, og danskene og østlendingene kunne plutselig kjøre tre timer mindre med bil for å komme seg på ski. Heiskortomsetningen i Oppdal stagnerte, og trøndere som besøkte Åre og svenskenes statlig finansierte gondolbane mente mangel på stolheis var årsaken til at de droppa Oppdal. Det mener mange av dem fortsatt. Og da hjalp det ikke at de to eierne av Oppdal skisenter i 2003 ikke ble enige om inntektsfordelinga. I media ble dette selve bekreftelsen på kranglebygd-stempelet, noe som muligens stemmer. Men ingen nevnte at prisen på heiskort for hele anlegget besto, men at du også kunne velge eget –og billigere- kort som bare gjaldt Vangslia. Bedre for kunden med andre ord.

Fri Flyt plasserte tidligere nevnte Finseth på coveret og skrev følgende om Oppdal i desember 2000 (inkludert de to skrivefeilene i ingressen):

«Noen sier at skianlegget på Oppdal er litt sånn som Rosenborg Ballklubb. Folkelig. Ujålete. Fullt på høyde med det beste i utlandet.» 

I 2011 havnet hele anlegget på samme eier, men det var en kostbar affære på kjøpe «hjem» Oppdal skisenter, som på den tiden var nummer fem på lista over heiskortomsetning i Norge. Status som et av landets beste frikjøringsanlegg, andreplass på Dagens Næringslivs liste over landets beste skisentre og den største tilgjengelige skiarealet av alle norske skisentre hjalp ikke, og i 2011 ble Lars Wenaas ny eier av Oppdal Booking. Han senket ambisjonene, og fikk på mange måter bekreftet at det var riktig, nemlig ved at Oppdal fikk servert noen ekstremt dårlige snøvintre på rad. Oppdal havnet litt mellom barken og veden. Det var ikke et sånt lite, dugnadsdrevet, koselig skisenter på Vestlandet, men heller ikke noen velsmurt turistmaskin med svenske jenter som heiskarer og russisktalende turister i heiskøa. Hva skulle Oppdal være? 

Det er noen år siden Oppdal var fullt på høyde med det beste i utlandet. Men sist søndag skjedde det. Snøføyka sto langt over hodene våre og Girardellis favorittbakke framsto som i slakeste laget. Oppdal var best i Skandinavia, og hjemkomne alpeturister var over seg av begeistring. Snøen kom hjem.

Kanskje tiden er inne for å utvide målgruppa ut over Midt-Norge? Jeg er nemlig overbevist om at mange østlendinger –ja, til og med kanskje noen vestlendinger- kunne tenkt seg og vært i Oppdal søndag 4. januar 2015 –selv om under halvparten av anlegget var åpent.

Publisert 11. januar 2015 kl 11.52
Sist oppdatert 11. januar 2015 kl 11.52
annonse
Relaterte artikler
annonse
VERN I GAVE: Barth-Eide sa at 'avtalen' om å verne 30% av verdens natur var en gave til verdens barn. Men hva fikk de egentlig? Illustrasjon: Didrik Magnus-Andesen
Alle barn ble lovet en gave som skulle løse naturkrisen. Men hva skjedde så?

Mysteriet med den krympende julegaven

SINT: Henrik Kristoffersen reagerte med sinne og snøballkasting da klimademonstranter tok seg inn i målområdet under verdenscuprennet i Gurgl. Foto: Skjermdump/NRK
Kommentar fra Nikolai Schirmer og Ørjan K. Aall

Tar oppgjør med Henrik Kristoffersen

SKIGARDEROBEN: Egentlig har artikkelforfatteren sverget på at han har kjøpt sitt siste par ski for noen år siden. Foto: Alexander Urrang Hauge
Luksusproblemer og utstyrsdilemma

Hvor mange par skal du egentlig ha?

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen