Anmeldelse av boken «Den siste eventyrer»

Det er et sterkt og fint grep. Aasheim har gått disse stiene før. 

Hvis jeg skal gjette, tipper jeg Stein P. Aasheim har parafrasert indianer-klassikeren “Den siste mohikaner” når tittelen skulle velges, og kanskje har han tenkt at slike folk som Odd Eliassen er i ferd med å gå inn i sin tid. Aasheims egen bok, Fjellene har meg nå, hentyder også en geronimosk klang og lissepasning til ville vesten. 

Før influencere, jålebukker, primadonnaer, broilere og forståsegpåere var det altså folk i bomullsanorakk som rett og slett bare gikk på tur. Ferdig snakka!

Les også

Eventyrere på bokturné

Ikke mange fjellklatrere, tømrere, skigåere og Trollveggen-bestigere har en like imponerende historie som Odd Eliassen (79). Nå har endelig boka om den litt beskjedne eventyreren kommet.

Kvikk i replikken

Stein P. Aasheim har en finslepen og munter fortellermåte, som kombinerer sagastilens melankolske understatement, men fremfor alt en stil som avdekker jordnærhet, humor og evnen til å plukke opp små researchdetaljer som forteller alt - og skaper fine bilder i hodet på leseren. 

Aasheim må enten ha en helt absurd klisterhjerne, dagbøker eller saumfart og dybdeintervjuet alle ekspedisjonsmedlemmer i dagevis. Boka er smekkfull av snirklete anekdoter og spissfindigheter. Noen ganger rasende festlig, andre ganger oppleves det som et endeløst magadrag fra et overflødighetshorn.

Kjærlighetsbrev

Jeg leser boka som et kjærlighetsbrev til turgleden, turkameraten og fremfor alt det unge livet hvor man bekymringsløst pakket sekken, teltet, beksømstøvlene og det magre klatreutstyret man kunne oppdrive og dro et sted hvor verden ennå var ung - og faktisk relativt uoppdaget. Tusenvis av kilometer borte, skranglete nasjoner med ukonvensjonelt byråkrati, og selvsagt en lokalavis, eller rikspresse, som hamret ned ekspedisjonsframgangen i spaltemeter og svarthvittbilder. 

Uten noen forankring i annet enn mitt eget hode, har jeg alltid tenkt på klatrere som Odd Eliassen som vår tids Hjalmar Johansen. Noe urnorsk, bestandig, heroisk, noe stille og snilt, som en svær bjørk som aldri bøyer seg i særlig grad. En personifisering av begrepet “Å ha vært ute en vinternatt”.  

Stein P. Aasheim bekrefter, eller skisserer i alle fall noen av disse trekkene. Historien om Odd er historien om Norge, en fortsettelse av vår klatre-, polar-, og ekspedisjonshistorie, men kanskje også en versjon av hvordan vi skulle ønske det var.

Les også

Styrkeprøven i Hurrungane

Kan man koble sammen flere av de fineste nordsidene i Hurrungane til én rundtur? Ideen var for god til å la ligge.

Få steder finner jeg refleksjoner om hvordan alle disse turene også er en fasett av den stadig grovere kommersialisering av for eksempel Mount Everest. Hva tenker Odd Eliassen om kapital og klatring? Var ikke norske ekspedisjoner med på galeien, med Arne Næss (han rike) og senere eiendomsmagnat og klatrer Ivar Tollefsen som kommersielle krefter som ryddet vei. 

Et stort pluss med Den siste eventyrer er bildematerialet og den grafiske utformingen av boka. Bildene spenner vidt og spesielt de første kapitlene gir innblikk i en annen verden - og tid. Hvor fjellene var riktignok helt like, men omtrent alt annet var annerledes.

Hvor er Odd? 

Bokas svakhet, men kanskje også sannhet, er at Aasheim forteller og forteller, men hvor blir det av Odd Eliassen. Selv når det  koker og stormer som verst og liv ikke står til å redde, er Eliassens stemme og personlige fortelling fraværende. I anmelderens Moleskine-notatbok står det flere ganger: "Hvor er Odd?”. Det er så uendelige mange høyder, datoer, metre, kilometre, datoer og finurlige observasjoner - som jeg på mange måter elsker, men som allikevel blir papiret rundt tursjokoladen. 

I fasene hvor jeg glemte at jeg leste boka om Odd Eliassen, tenkte jeg at disse tekstene, som tar for seg omtrent alle ekspedisjoner jeg kan komme på, er en perfekt oppsummering av alt som har skjedd. Aasheim dundrer på, i kåserende stil. Boka er et vitnesbyrd om den kolossale turappetitten til Eliassen. 

Les også

Kjøp av brukte ski: Unngå disse fellene

Å kjøpe brukt skiutstyr er både billig, miljøvennlig og enkelt. Her er noen tips til deg som jakter nytt utstyr for topptur og frikjøring.

Det framgår ikke i teksten om Stein og Odd - ja, vi er vel i dus, i fjellheimen - er gode kompiser. Om det hviler en evig ro over dem, at de kan gå dagesvis i stillhet som modne menn, og ikke si noe annet, men bare vite at akkurat her skal teltet stå, akkurat nå snur vi eller akkurat nå trenger du ikke si noe. Eller er det en distanse mellom dem? Uansett hva deres relasjon skulle være, kunne man med fordel hatt intervjusekvenser, reportasjeelement eller brukt andre grep som hadde gitt Odd Eliassen ordet. 

Mitt Afrika

Jeg savner en dypere forståelse for hvem Odd egentlig er. Noen ganger renner det en varme og nærhet inn i teksten til Aasheim. Beskrivelsene av Odds møte med kona Rotraut Hofman, årene i Tanzania og Afrika. Plutselig dukker Odds stemme opp. 

Kanskje er Odd en fyr som holder kjeft når sannheten skal sies, som fortsetter å være en stille mann som slett ikke hviler på sine lauvbær, men heller vandrer videre? 

Jeg vet ikke, men jeg håper det. 

Det mest interessante jeg har hørt om Odd Eliassen, bortsett fra alle turene og ekspedisjonene han har rukket i sitt lange liv, er rollen som turlagets “silent guy”. 

Les også

Fjellet knuste Tamaras hjerte

Hun ville vinterbestige K2. Underveis omkom to klatrevenner. Sorgen og frykten som fulgte, var Tamara Lunger ikke forberedt på.

I avsnitt etter avsnitt, tur etter tur, skisserer Stein P. Aasheim denne mannen som selve definisjonen på hel ved. Mannen som (nesten) aldri blir sliten, mannen som alltid bærer mest, mannen som tar vare på andre turkamerater og framfor alt mannen som lider av et slags tursyndrom - Odd vil alltid på tur. 

Det store spørsmålet, som henger som en overhengende snøskavl over kapittel etter kapittel er: Hvorfor er Odd slik?

Den siste eventyrer er en bok som oppsummerer Odd Eliassens bragder, ekspedisjoner og turliv, men hvor hovedpersonens personlighet aldri trer helt frem. 

Boken «Den siste eventyrer» er gikk ut på Fri Flyt Forlag, som også er eid av Fri Flyt AS. Redaksjonen står fritt i sine vurderinger, og denne anmeldelsen er gjort av en ekstern bidragsyter.

Les også

Nå sykler de på velodromen i Asker

Om du er gira på banesykling i jula, er det muligheter for sykling på velodromen i Asker.

Les også

Første tur i den nye nasjonalparken

Nasjonalparken er et faktum. Selvfølgelig måtte vi sykle en tur.

Les også

Fra hundesport til jeger med jaktcocker

Interessen for jaktcocker har ført Grete Bauer fra interesse for hundesport til å bli en ekte jeger. I år skjøt hun sin første fugl og nå håper hun å få skutt sin første fasan for egen hund.