Unik mulighet: – Bratteste jeg har kjørt

Ikke minst overraskende.

Tiden for kalde, snørike vintre er tydeligvis ikke over. Det er 18 minusgrader. Over fjorden sklir flak av sjørøyk på vannoverflaten. Rett bak oss ligger ærverdige Oscarsborg festning i den smaleste delen av Drøbaksundet.

Den uvanlig snørike og kalde vinteren har åpnet for helt unike muligheter for brettentusiastene Sondre Hylland (bildet) og Kenneth Erlandsen i nærmiljøet.

– Vi er jo glade i det vi kaller for mikroeventyr. Nå som det er så mye snø, så er det veldig lett, sier Kenneth Erlandsen.

Les også

Truls (81) skriver bok om snowboard

I en bransje og kultur hvor det har gått inflasjon i begrepet legende, er det få som fortjener tittelen bedre enn Truls Omtvedt (81).

Begrepet mikroeventyr* (microadventure) ble laget av den britiske eventyreren Alastair Humphreys. I Norge har ordet blitt mer kjent gjennom Mikkel Soya, som sammen med Marius Nergård Pettersen skrev boka «Mikroeventyr». 

*Et mikroeventyr er en tur på ett til tre døgn, basert på en konseptuell (og ofte ganske sprø) idé som blir planlagt og gjennomført som en ekspedisjon. Nært. Enkelt. Eventyrlig.)

For drøbaksgutta Sondre Hylland, Kenneth Erlandsen og undertegnede blir dette å regne som en lokalspot, en padletur fra stuedøra.

«Nært. Enkelt. Eventyrlig».

Se filmen fra mikroeventyrene på Hurum og i Drøbak:

Les også

Kunsten å surfe på snø

Brett uten bindinger trender som aldri før, og sammenliknes ofte med å surfe på snøen. – Mestringsfølelsen er fantastisk når du får det til, sier eksperten.

Begge gløder for brettsport. Sondre Hylland (44) har en lang karriere bak seg som snowboarder, og kjører brett som knapt noen andre i 40-åra. Han jobber som arrangement- og anleggsansvarlig i brettforbundet og står bak podcasten «Snowboard og sånn» sammen med Mette Kvaale. 

I et intervju med Kenneth Erlandsen for Fri Flyt omtalte snowboardlegende og bokskribent Truls Omtvedt (81) Sondre Hylland for Norges mest ivrige snowboarder.

Kenneth Erlandsen er riktignok ikke veldig langt bak. En vaskeekte brettnerd som har gjort alle hjemmeleksene sine, med forkjærlighet for powsurf og snowskate. Gjerne hjemmelaget. 

I flere dager har vi utforsket nærmiljøet for bratte bakker, jorder og hogstfelt. Sondre har terpet «handdrags» i solnedgangen i nabogata, mens Kenneth har for lengst oppdaget mulighetene i gata der han bor.

Før brøyebilen skraper seg ned til asfalten, surfer han seg ned den bratte Seimbakken i Drøbak med powskaten, mens Sondre bygger hopp til underholdning for alle naboene.

Kenneth Erlandsen på powskate (uten bindinger) hjemme i Seimbakken i Drøbak.

... og Sondre Hylland bygger hopp.

Sondre Hylland - handdrag i solnedgang.

Les også

– Sjukt gøy å endelig boltre seg i urbane pillows

«Luksusgondolen» glassheisen skaper unike pudderopplevelser i sommerbyen Arendal.

– Vi kaste oss rundt og utnytte mulighetene. Nå som snøfallet kom med vedvarende kuldeperiode, åpnet det seg muligheter vi knapt har sett før. Selv gamle folk i Drøbak forteller dette er unikt vinterfenomen, forteller Erlandsen.

Vinter på Santa Ke

I dag har vi tatt turen under fjorden til Storsand sandtak på Hurum. Ifølge nettsidene til senorge.no skal det være enda litt mer snø her enn hjemme i Drøbak. Som navnet på whatsapp-gruppa vår indikerer (The Search), handler det om å lete.

Kanskje finnes lykken i en skrent du allerede kjenner til, har kjørt forbi eller du har fått et tips om av en venn. 

For skrenter er det nok av her til lands. 

PÅ HODET: En hodelykt blir redningen for lange, mørke dager. Foto: Christian Nerdrum

Les også

– Snowboard ble utløpet for uroen

Krister Kopala tok et oppgjør med seg sjøl, brøt med en stadig mer utagerende livsstil preget av rusmidler - og ble en av verdens beste storfjellskjørere.

Karttjenesten Google Earth har utallige ganger avslørt plasser å surfe snø og bølger, men denne gangen var det kikkerten til Kenneth som tok oss frem. Rett på andre siden av fjorden.

Sandtaket på Storsand måtte bare utforskes. 

Og allerede før vi hadde satt våre føtter i snøen på Storsand, hadde Kenneth gitt det navnet: Santa Ke. 

Dypt, men hardt på bunnen

Området er fullt av ulike aspekter og korte nedkjøringer. Kanskje er det mest egnet for en photoshoot, men noen av plassene vi fant ga plass til en del svinger. Som nettjenesten senorge.no lovte, var det enda litt mer snø her borte. Riktignok ikke mer enn det måtte være med en marginal snøbase. Om det ikke var med livet som innsats, så gjaldt det å holde seg unna forhøyninger i snøen (les: stein).

Vi kjørte på et par. 

– Jeg tviler på at noen har kjørt her før oss. Det betyr at vi kan gi navn til spottene på Santa Ke, sier Kenneth. Han har allerede Lille Hokkaido klart.

En skrent med fin helling, åpne glenner og fantastisk snø mellom trærne. Rett ned i båthavna 1 m.o.h.. 

Sondre Hylland indy air.

Det gjelder å holde passe kanttrykk når snøen er lett og basen nærmest ikke eksisterende. Det var ikke bare sand på taket.

Ninjaen Kenneth Erlandsen på brett uten bindinger.

Les også

Ny film med Haakonsen: – Grenseløst moro

«In The End» har blitt et prakteksemplar av en snowskatefilm og et eksempel til etterfølgelse for alle som skal lage noe tilsvarende.

På motsatt side av denne «ryggen» finner Kenneth to run på powsurfen rett gjennom et hyttefelt, og helt ned til fjorden. Et av de såpass teknisk utfordrende at Sondre mente han knapt ville kjørt der med snowboard og bindinger. Ned en lang, smal trapp trer Kenneth seg gjennom, mellom hytter og passasjer som ikke kan ha vært mye mer enn en meter - på et brett uten bindinger.

Hyttefeltet på Storsand kan nå legge inn enda et salgspoeng i Finn-annonsen: Ski in - ski out. 

Mest spektakulært er likevel Lille Alaska. Den bratteste plassen på Santa Ke. Snøen ligger klistret i de karakteristiske «spines». Akkurat som den gjør der borte. 

Lille Alaska ligger på Hurum.

Les også

Snowboard - slik velger du riktig utstyr

Hva slags brett og hvor langt bør snowboardet være? Stive eller myke støvler og hva slags bindinger er best? Her får du svar på det meste når det kommer til valg av snowboardutstyr til både deg og barna.

– Blir det brattere enn dette, så går det innover, sier Hylland.

Han sammenlikner nedkjøringen med en gigantisk half pipe, som til opplysning også har vært i S

(Store) Alaska og stått brett.

– Sjukt, å tenke på at dette er lokalspot-en, legger han til. 

Kenneth dropper også inn, litt lenger bort - på powsurf.

Men det holder med tre turer. Vi gjør våre høye skuldre en tjeneste og trekker oss videre bort til det langt mer gjestmilde Lille Hokkaido, og får noen svinger mellom trærne i den lårdype løssnøen.

– Ikke spar opp avspasering for å dra på IKEA. Spar opp avspasering for å dra på dette her, avslutter Kenneth i filmen og peker formanende inn i kameraet.

Han legger til:

– Å dra på mikroeventyr på brett er essensielt for god balanse mellom jobb, familieliv og fritid. Det er gjennom slike prosjekter jeg henter energi og får hodet i vater. Etterpå kommer jeg hjem som en mye bedre pappa, samboer og arbeidskollega. Alle vinner jo på det.