FRA MARKER: DNR sitt system ble lansert i år 2000, og var utviklet spesielt for freestylekjøring.
Lesetid: 5 minutter
Grunnideen bak første generasjon step-in-bindinger var å gjøre snowboardkjøring enklere og mer effektiv ved å klikke seg inn i bindingene, rett ut av heisen. Med mye penger i bransjen, og stor investeringsvillighet, kastet merker som Burton, K2, Switch, Blax, Emery og DNR seg på utviklingen, drevet av troen på at Step-in skulle bli den nye bransjestandarden.
Dette er historien om hypen og kollapsen til første generasjon step-in-bindinger.
Penger, vekst – og store ambisjoner
På midten av 90-tallet gikk snowboarding fra subkultur til global massebevegelse. Med veksten kom innovasjonene – og de ambisiøse step-in-systemene.
Målet var alpininspirert: klikk deg inn og kjør. Raskt, enkelt og effektivt.
I praksis skulle det vise seg å være alt annet enn enkelt.
Innovasjoner og trender
Gjennom artikkelserien Innovasjoner og trenderser Fri Flyt både bakover og fremover i tid, og forteller om alt fra kortvarige fenomener til produktutvikling som endret sportene våre. I denne fjerde saken ser vi på et tiårig teknologikappløp der store summer og mye prestisje gikk inn i bindingskonsepter få ønsket seg.
Burton størst, men ikke først
I 1993 samarbeidet Burton med ingeniørstudent Scott Keller om en rear-entry-binding. Highbacken ble felt bakover, støvelen tråkket inn bakfra og highbacken låste igjen. Bindingen ble aldri mer enn en prototype, og Burton satset videre på tradisjonelle stroppebindinger. Først i 1999 kom deres step-in-system Burton SI – et system vi kommer tilbake til.
BURTON: Scott Keller sitt studentprosjekt sammen med Burton resulterte i en foldbar highback med vaier som låste systemet sammen. Systemet kom aldri lenger enn prototypestadiet.
Oppfinnelsen vekker oppmerksomhet fra en hel verden av snowboardere. Fri Flyt har møtt mannen bak hybridbrettet [BLVCKBIRD] + MOONWALKER.
K2 Clicker (1995)
Clicker ble lansert i samarbeid med Shimano, og bestod av metallkroker i støvelsålen som låste til en stålplate på brettet – inspirert av sykkelsko på klikkpedal.
K2 sin mangeårige distributør Truls Omtvedt forteller:
– Jeg testet Clicker i Østerrike da de ble lansert.
Han minnes skeptisismen: Støvlene var stive, klumpete og lite komfortable.
– Clickerstøvlene var klumpete, stive og ubehagelige. Jeg likte myke støvler som fungerte både i bakken og på afterskien. Det gjorde ikke Clickerstøvlene.
Carvingentusiaster tok systemet i bruk, mens freestylekjørerne avviste det umiddelbart. Etter ti år ble Clicker avviklet i 2005, men står fortsatt som 90-tallets største step-in-suksess.
CLICKER: K2-profil Brian Savard kjørte bratte fjell hjemme i British Columbia, og ble mye brukt i reklamer for å bekrefte at Clickersystemet tålte en trøkk.
Switch Manufacturing (1996)
Switch brukte låseklør på støvelens sider og et roterende feste på bindingen. Systemet var solid og presist, men teknisk komplisert og vedlikeholdskrevende.
Surfesjappas Simen Strandås trekker fram støvlene fra Vans som nøkkelen til at Switch fungerte godt:
– Switch fungerte med gode støvler. Vans-støvlene med BOA var helt avgjørende. Der lisser ble mykere utover dagen, holdt BOA-støvlene formen.
Han forteller også:
– Senest i fjor kom en kunde inn som hadde kjørt Switch i 25 år og trengte deler.
– Det er dessverre vanskelig å hjelpe med et system som gikk ut av produksjon for 20 år siden. Samtidig er det utrolig hvor lenge toppmodellene holdt.
Switch ble kjøpt opp av Vans og lagt ned rundt 2005.
METALL: Switch sin sidefesteanordning overlot mye av jobben til kvaliteten på støvelen.
Festesystemet til Switch.
Blax Interface System (1996)
Blax laget en hybrid mellom softboots og hardboots, produsert på Raichle-fabrikken. Systemet var stivt, tungt og lite egnet for freestyle. Rossignol tilbød kompatible støvler, uten at det hjalp.
Det franske merkets ikoniske ski, med den vibrasjonsdempende oppfinnelsen Red Ball, skapte furore i skibransjen da den kom på markedet tidlig på 80-tallet.
DNR – freestyleforsøket (1996)
Marker lanserte DNR (Do Not Resuscitate) som eget merke for step-in-bindinger til freestyle. Norske Christian Thoresen var sentral i utviklingen.
– Jeg ble tiltrukket av ideen om å utvikle noe nytt. Det var en spennende tid med mye produktutvikling, forteller Thoresen.
Thoresen jobbet tett med Marker-fabrikken:
– Jeg brukte sensorer som målte presspunkter i innerskoene. Det var high-tech og veldig lærerikt.
RINGER PÅ FREDAG! Eliminering av presspunkter var sentralt i utvikling av DNR-støvlene. Foto Christian Thoresen
FAX: Faxer med skisser basert på Christians erfaringer med støvlene, ble sendt mellom Norge og Marker-fabrikken i Italia i 1995. Foto Christian Thoresen (2)
EKSPROFFEN: I 2025 kjører fortsatt Christian Thoresen mye snowboard, men ikke med step-in-bindinger. Foto privat
Men systemet viste seg vanskelig å optimalisere:
– Bindingene fungerte greit til bakkekjøring, men ikke til hardere kjøring. Systemet ble for løst, og støvlene for stive. En dårlig kombinasjon.
Til slutt trakk han seg:
– Systemet fungerte ikke etter hensikten, og det ble umulig å fronte et produkt jeg selv ikke ville kjøre på.
DNR ble lagt ned tidlig på 2000-tallet.
FRA MARKER: DNR sitt system ble lansert i år 2000, og var utviklet spesielt for freestylekjøring.
Emery & Rossignol (1995–2003)
Emerys XLT-binding var teknisk avansert, men slet med ising og stivhet. Rossignols versjon led samme skjebne og ble trukket i 2003.
ROSSI: Rossignol SIS, var et step-in-system med highback og festemekanisme på siden av føttene, likt Burton sitt system
Morrow Engage 3
Ifølge bransjeveteran Truls Omtvedt:
– Morrow Snowboards ble en suksess, men step-in-bindingene deres fungerte dårlig.
Stive støvler og ising tok knekken på systemet.
TRE FESTER: Morrow Engage hadde tre festepunkter under støvelen og på bindingen. Systemet fungerte dårlig.
Device / Ride Snowboards
Device ble kjøpt av Ride og siktet på lav vekt og raskt innsteg. De slet med ising – og forsvant som resten.
HIGHBACK OG KROK: Device sitt system hadde festekrok under fremfot og låsemekanisme i highbacken.
Her er listen over produktene som floppet så hardt at de forsvant for godt.
Burton SI (1999)
Da step-in-bølgen dalte, lanserte Burton sitt SI-system. Støvlene hadde metallklør på sidene, og highbacken var bevart.
Scott Keller skriver om systemet:
– Det fungerte godt for å være laget i 1999, men slet med snø og is. Støvlene var for stive og ga en funky kjøreopplevelse.
Burtons teamkjørere likte det ikke, og markedet fulgte etter.
Ryktene
Snø og is i festene ble step-in-systemenes undergang.
Omtvedt:
– Ryktene om is stemmer bare delvis for Clicker, men kram snø skapte problemer. Da måtte skrapen frem.
Thoresen:
– I pudder var det vanskelig å få nok trykk til å klikke på plass. Når det samlet seg snø i festene, fungerte ikke DNR så godt.
Freestylekjørere likte heller ikke stivheten:
– Når oppsettene var for stive til å bone triks skikkelig, ble de ikke omfavnet, sier Thoresen.
Ikke kule nok
Step-in ble aldri kult, til tross for profiler som Chris Engelsmann, Axel Pauporte, Christian Thoresen, Ali Goulet og Jason Brown. Merkenes ski-assosiasjoner hjalp lite.
Arven etter step-in 1.0
Flow-bindingene (1996) ble tidlige arvtakere. Burton Step On (2016) og K2 Clicker X HB (2020) tok ideen videre.
Mot 2025 har systemer som Nidecker Supermatic og FASE gjort raskt innsteg til et topptier-produkt – brukt av både nybegynnere og proffer.
FLOW: Da step-in-bølgen var over i 2005, lanserte Flow disse bindingen på markedet, som hadde oppgradert strammesystemet fra nylonstropper til stålvaiere.
Ettermælet
Første generasjon step-in står igjen som en mislykket innovasjonsbølge – men med retrofuturistisk sjarm. De var ambisiøse forsøk på å gjøre snowboarding enklere og mer effektivt.
Step-in 1.0 mislyktes, men la grunnlaget for at Ståle Sandbech i 2025 kunne vinne Natural Selection Tour på ROME sine FASE-bindinger.
Ingen FASE eller Supermatic uten første generasjon step-in. Derfor skal vi alltid heie på innovasjon.
Hva synes du om denne saken?
Denne saken er skrevet av
Kenneth Erlandsen
Kenneth Erlandsen har et blødende hjerte for aktiviteter som foregår sidelengs, med og uten bindinger. Rett ut fra hytta på Tempelseter har han utallige dager i fjellet på snowboard, snowskate og powsurf.
Med brett på sekken og truger på beina har han med årene blitt en lommekjent frikjører i områdene i og rundt Eggedal.
Kenneth bor i Drøbak og skriver om brettsport og brettkultur for Fri Flyt.
Krister Kopala tok et oppgjør med seg sjøl, brøt med en stadig mer utagerende livsstil preget av rusmidler - og ble en av verdens beste storfjellskjørere.
![[BLVCKBIRD] + MOONWALKER: Et hybridbrett som kombinerer snowboard, powsurf og truger i ett produkt.](https://www.datocms-assets.com/55942/1756369674-kollasje-blvckbird-moonwalker.jpg?q=70&auto=format&w=104&fit=crop&crop=faces,focalpoint&iptc=allow&h=77&fp-x=0.5&fp-y=0.5 "[BLVCKBIRD] + MOONWALKER: Et hybridbrett som kombinerer snowboard, powsurf og truger i ett produkt.")
![[BLVCKBIRD] + MOONWALKER: Et hybridbrett som kombinerer snowboard, powsurf og truger i ett produkt.](https://www.datocms-assets.com/55942/1756369674-kollasje-blvckbird-moonwalker.jpg?q=70&auto=format&w=450&fit=crop&crop=faces,focalpoint&iptc=allow&h=300&fp-x=0.5&fp-y=0.5 "[BLVCKBIRD] + MOONWALKER: Et hybridbrett som kombinerer snowboard, powsurf og truger i ett produkt.")
