Noen ganger klaffer alt. Kraftig snøfall, barna har lagt seg og måkeberedskapen har ennå ikke nådd gata utenfor. Den er nedsnødd. Fjærlett snø. Tørr som den tørreste champagnen. Brut, som jeg kaller snø på sitt beste.
Småpanikk melder seg når jeg hører lyden av måkebil, mens jeg tar på vinterstøvlene i gangen. Det var ikke måkebilen. Bare naboen som parkerte. Lett springmarsj opp bakken, andpusten, på med leash, finne rett innstilling på kamera, god stance og GO!
KORTREIST: – Kjenner på akkurat samme følelse som jeg gjorde på 80-tallet, da kveldene med snøfall ble brukt på kjelke i veien, sier Kenneth Erlandsen
Uten å ha sjekket hvor mye snø som egentlig har lagt seg på asfalten. Klassisk overtenning. Første nedkjøring funker. Slår nedi asfalten i nesten alle svingene. Til å leve med. Ny tur fra øverst i bakken.
Gira på mer fart og bedre flyt. Slår nedi nå også. Så det skriker i stålkantene. Jeg tror de skriker om flere turer. At de savner å bli brukt etter lang dvale i boden. Under inspeksjon av såle og stålkanter er jeg sikker på at månemannen i såledesignet både smiler og blunker til meg. Han er happy. Jeg er happy.
Kjenner på akkurat samme følelse som jeg gjorde på 80-tallet, da kveldene med snøfall ble brukt på kjelke i veien. Noen akte. Andre holdt bilvakt. Mikroeventyr, var det en som kalte slike kvelder. En presis refleksjon. Et mikroeventyr og mental tidsreise til barndommens ubekymrede snølek. Enkel moro, da. Enkel moro for en 47-åring i 2022.
Så kom måkebilen.
Filmen øverst i saken er fra Seimbakken, der Kenneth Erlandsen bor i Drøbak. En by hvis navn skal stamme fra sammenslåingen av ordene drøy + bakke. Sånn sett også passende med Erlandsens engasjement for skråstilte brettsporter.
BRETTMANN: Kenneth Erlandsen er godt over middels interessert i brettsport. Foto: Christian Nerdrum
