Sola er skjult et par timer bak horisonten, i nord svever noen blårosa skyer. Jeg burde sovet. Men utsikten fra hylla halvveis opp i Trollveggen er et av stedene det ikke finnes mange av: Fra dette perspektivet er det er mulig å favne over all klatringen med ett blikk.

Hylla er en idyll i seg selv med gress og lodne, hvite blomster i et hav av grå stein, og det er umulig å ikke se utover, og drømme om nye gamle klatreturer. Under den blåhvite disen ligger kampesteinene med fine buldre. På andre siden av dalen er Hornaksla, med bratte dagsturer opp riss, diedre og sva. Så fulger Romsdalshorn, Vengetind, Kvandalstind, med luftige egger, traverser og vegger.