Nei og atter nei

KOMMENTAR: Fri og bevare oss for en politikk som sørger for mer motorisert ferdsel i fjellet.

Sist oppdatert 27. august 2013 kl 14.58
HELILAND: Helikopter inn for landing i Adamants, British Columbia. Foto: Erlend Sande
HELILAND: Helikopter inn for landing i Adamants, British Columbia. Foto: Erlend Sande

Høyre og Fremskrittspartiet er sjokkerende tydelige når Fri Flyt spør om politikken omkring motorisert ferdsel i naturen:

  • De vil tillate skuterkjøring i stor skala, slik at det blir et øredøvende bråk i områder der det i dag hersker stillhet.

  • De vil tillate heliskiing, slik at du kan risikere å møte en luftbåren gjeng på kickoffarrangement neste gang du skal på topptur.

Dette er radikale endringer, som det er all grunn til å spørre om de to største borgerlige partiene har tenkt ordentlig gjennom før de trolig danner regjering sammen etter valget.

Å tillate heliskiing vil være en nærmest uimotståelig fristelse for en norsk kommune. Vi har helikopterselskaper langs hele kysten, klare for nye oppdrag. Overnattingsstedene står der, med ledige rom og nyoppredde senger i ukene før påske. Kvalifiserte guider finnes, og betalingsvillige gjester ville helt sikkert kost seg reist hjem med stjerner i øynene. Uten noen som helst investeringer i infrastruktur kan ei bygd på Vestlandet eller i Nord-Norge få en attraksjon i verdensklasse. Snakk med Innovasjon Norge om hjelp til å invitere et par journalister fra New York og London og vips, så har du «omtale verdt millioner». 

Problemet er at vi ikke har så god plass i norske fjell. De best egnede fjellene for heliskiing vil være de samme som toppturentusiastene setter sporene sine på etter hvert snøfall. Enten det lander på samme fjelltopp eller nabofjellet, blir helikopteret et forstyrrende element for alle de som har tatt bryet med å ta fellene fatt.

Stadig flere nordmenn oppdager toppturfjellene der de bor og gleder seg over den unike opplevelsen det er å gå til topps på et fjell for egen maskin og kjøre ned igjen på ski. Og stadig flere kommer på besøk til toppturbygdene på Vestlandet og i Nord-Norge, både fra inn- og utland. Gamle hus settes i stand til skilodger i Lofoten, Sogndal og Romsdalen. Når man legger sammen bolyst, tilflytting og reiseliv er det ikke sikkert det er noe mindre lønnsomhet i denne aktiviteten enn det ville være i noen ukers intens heliskiturisme på senvinteren.

Så er det skuter. Selv i dag, når skuterkjøring i Sør-Norge er strengt regulert, selges det skutere i hopetall. Vi kan bare tenke oss boomen når oljerike nordmenn faktisk får løyper hvor de kan kjøre skuter bare for moro skyld. Det er lett å forutse at mange nyslåtte skutereier vil teste farkostene i mer spennende terreng enn der løypene går. Det vil bli mer ulovlig kjøring og flere ulykker. Selv  om all skuterkjøring i skredutsatt terreng nærmest per definisjon er ulovlig, er skuterfolket godt synlige i ulykkesstatistikkene. Med et mangedobbelt antall skutere, kan man bare tenke seg hva som vil skje.

Politikken på dette området har ligget fast lenge. Da Fri Flyt lagde reportasje om heliskiing i Norge i 2005, virket en endring helt usannsynlig. 

Men nå kan det altså være endringer på gang. For Høyre og Frp handler det sikkert om modernisere landet, omtrent som på 80-tallet, da det endelig ble tillatt med mer en én tv-kanal og butikkene slapp å stenge klokka 17. Det er en blanding av næringspolitikk og folkelig frislipp: La folk gjøre mer som de vil.

Fri Flyt mener dette er en liberalisering som vil gjøre mye mer skade enn nytte, og mange av leserne er enige. Miljøpartiet De Grønne troner på topp i avstemningen om hvem som har best politikk på området.

Andre vil gjerne ha den ekstra moroa et motorisert frislipp kan gi. For en som har vært på heliskiing i både Canada, Alaska, Sveits og Italia, er det ikke så vanskelig å skjønne appellen. Men dette er andre land, med andre tradisjoner og annen topografi. Dra til et av dem, hvis du drømmer om å blir fløyet til topps. «You´ll have a blast», som de sier.  I Canada fløy vi på fjell som det ville tatt flere dager å nå på feller.  

Slike områder finnes knapt i Norge. Det blir helt feil å lage en politikk som fører folk fra skiene og over på motoriserte farkoster. Det er det motsatte både folkehelsa,  naturen og vi skikjørere trenger.

Publisert 27. august 2013 kl 14.58
Sist oppdatert 27. august 2013 kl 14.58
annonse
Relaterte artikler
TEMPELSETER: Kenneth Erlandsen og Tommie Berkani andaktsfull anmars mot Tempelseter. Foto: Christian Nerdrum
En kjærlighetserklæring til det lille skianlegget

«Det skriker av retro, enkelhet, tillitskultur, og jeg digger det»

Motsvar til Nils Faarlunds kommentar

«Et upresist spark til en hel generasjon»

1-5: Ja, så hvilken type er du? Illustrasjon: Didrik Magnus-Andresen
En kortfattet analyse av heiskortkortenes ulike kjøperne

Hvilken skikort-type er du?

Illustrasjon: Didrik Magnus-Andresen
Drømmeoppfinnelse

Drømmeoppfinnelse?

annonse
VERN I GAVE: Barth-Eide sa at 'avtalen' om å verne 30% av verdens natur var en gave til verdens barn. Men hva fikk de egentlig? Illustrasjon: Didrik Magnus-Andesen
Alle barn ble lovet en gave som skulle løse naturkrisen. Men hva skjedde så?

Mysteriet med den krympende julegaven

SINT: Henrik Kristoffersen reagerte med sinne og snøballkasting da klimademonstranter tok seg inn i målområdet under verdenscuprennet i Gurgl. Foto: Skjermdump/NRK
Kommentar fra Nikolai Schirmer og Ørjan K. Aall

Tar oppgjør med Henrik Kristoffersen

SKIGARDEROBEN: Egentlig har artikkelforfatteren sverget på at han har kjøpt sitt siste par ski for noen år siden. Foto: Alexander Urrang Hauge
Luksusproblemer og utstyrsdilemma

Hvor mange par skal du egentlig ha?

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen