ALPETUR MED KIDS: Fri Flyts Tore Meirik tok med ungene sine på åtte og elleve år til Alpene for første gang, sammen med en kamerat og hans to barn. I denne artikkelen prøver han å gi noen tips som inkluderer både bart, kjeft, selfiestang og litervis med vann. Foto: Tore Meirik
Lesetid: 5 minutter
Denne saken er republisert på friflyt.no. Priseksemplene må taes med en klype salt. Alderen på barna har nok også gått opp siden dette ble skrevet.
1. Kredittkort
Når en tur opp på Aiguille du Midi i Chamonix koster 1500 kroner for en voksen og to unger. Da trenger du kredittkort.
Hvis du – som da jeg var på tur i vinterferien – er med i ei gruppe som teller fire kids og to voksne, da koster det omtrent 8000 kroner å ha med guide(r) på Vallee Blanche (ja, guideR, for de tør ikke være bare en guide på seks personer når det er unger involvert).
Jeg skal ikke si hvilke politisk ukorrekte konsekvenser den prisen fikk for oss, men det er altså mulig å ta seg ned kuleløypa på breen der oppe på forskjellige måter (når været er fint).
Ja, og hvis du skulle lure: Det ER verdt det. Med god margin.
KØ: Det er ikke rart en tur opp på Aiguillen i Chamonix koster skjorta når køa tyter langt utenfor dalstasjonen…
2. Mat
Uten mat blir ungene sure, og det er ikke noe artig. Propp dem med mat (og drikke) før det er for seint.
Se for øvrig også punkt seks og åtte.
MATPAUSE: Å kaste rundt seg med pizza fra dagen før er artig (se punkt 6). Her er det spisepause på Vallee Blanche.
3. Randostøvler
46 prosent av turen handler om å gå – gjerne opp trapper – mens du bærer alt utstyret til både deg selv og ungene. Da er lette støvler med gåutslag veldig kjekt å ha. Hvis ungene dine er så gode på ski at du ikke klarer å henge på dem med lett utstyr, så fins det to løsninger:
Husk: Du skal ikke dra på så jævlig sammen med småfolk at du ikke klarer deg uten Lange RX 140´ene og Look P18´ene dine.
ILLUSTRASJONSFOTO? Jeg tok ingen selfie mens jeg gikk opp trapper med tre par ski på skuldrene. Så det får bli med dette bildet med god stemning i den øverste sardinboksen i Courmayeur (Arp heter den egentlig. Gondolen altså).
4. Værmelding og skredforhold
Sjekk været og skredforholdene og oppfør deg deretter. Stikk til fjells hvis det er finvær og stabilt, men ikke når det bøtter ned. Det er mulig det fins dårlige klær (særlig for barn) men det fins jaggu dårlig vær også.
Men aldri i skogen.
Og for all del: Ikke herje ukritisk rundt i skredterreng med lagdelt snø eller solvendte sløsjsider. Denne regelen gjelder selvsagt også uten unger, men jeg må være så ærlig å innrømme at det ville vært verre og sett sine egne kids bli tatt i et skred enn en voksen turkamerat.
FINVÆR: Sjekk værmeldinga og finn kjøring i stabil snø som er tilpasset kidsa og været. Dette er i Dolonne i Courmayeur.
5. Bæreevne
Du skal ikke bare ha med spade og søkestang i sekken. Kamera, mat, vann, mer vann, enda ei flaske vann, og noe mer vann, to ekstra gensere, sjokolade, penger, selfiestang, solkrem og multiverktøy må med.
Men enda viktigere: sekken MÅ være dimensjonert for å bære dine egne og ungene sine ski. I mitt tilfelle betyr det tre par ski på en sekk. I praksis: minst 40 liter og masse stropper.
INGEN SAMMENHENG: Dette bildet har ingenting med bæreevne og gjøre. Det viser derimot asiatiske turisters voldsomme fascinasjon for barn som kjører ski.
6. Pizza Margarita
Pizzaen som smaker ingenting er barnas favoritt. Det fins sjelden/aldri barnemeny i Italia, og godt er det, for da blir det masse rester som man får med hjem og kan spise til lunsj dagen etter.
Jeg har aldri følt meg så vellykka i papparollen som da jeg sto og kasta pizzastykker med frisbee-teknikk til kidsa halvveis ned Dolonne-dalen i Courmayeur eller midtveis på Vallee Blanche.
MAT: Tusenvis av høydemeter nedoverbakke krever pizza i magen.
7. Undervurdering
Høflige mellomeuropeere blir gjerne litt bekymra når fire unger mellom åtte og 12 år dukker opp i en heis som går til et sted uten preparerte løyper. Men det er lov å ha litt god selvtillit. Har du fulgt råd nummer fire, og innehar nummer ti, så er det bare å gønne på. I hvert fall hvis de voksne er i stand til å bruke hue og har et snev av styring på ungene.
IKKENO STRESS: Det er ingen preppa løyper ned fra Arp-heisen i Courmayeur, men det betyr ikke at terrenget du når fra heisen ikke er noe for barn.
8. Frokost
Hvit sjokolade, Nutella og pannekaker på frokostbuffeten er gode nyheter for kidsa, men dårlig nytt for pappa. Ja, eller i hvert fall hvis jeg var en sånn pappa som kjøper treningstights til åtteåringen.
På merkelig vis klarte de fire småtassene som var med på roadtrip´en fint lange dager på ski etter to pannekaker med Nutella til frokost. Forstå det den som kan, men det kan altså virke som det er greit å akseptere velsmakende skrotmat til frokost.
NUTELLAHUCK: For folk under 10 år er det (merkelig nok) en smal sak å hucke dagen lang selv om frokosten besto av snop, e-stoff-sjokoladepålegg og pannekaker.
9. Å bli overhøvla på fransk
At franskmenn er sureer ikke noe nytt. Ekstra sinte blir de når de har en ganske dårlig men ferdigpreppa terrengpark som er stengt men som ungene kjører i likevel.
Ropinga og hylinga fra fyren i bua ved parken var så høy og intens at jeg tror hele Mt. Blanc rista. Heldigvis klarte vi å stikke av før han kom seg ut av bua si.
Enda sintere var han guiden som kom løpende ved utgangen av hølet øverst i breen på Aiguille du Midi. Aldri før i mitt voksne liv har jeg fått så mye kjeft.
Han mente unga var alt for små til å være oppå der og at det var preppa løyper for sånne som oss overalt i Chamonix. Turistene med dongeribukse, grilldressjakke og step-in sko derimot, de var visst mer enn kvalifiserte for Vallee Blanche.
500 høydemeter seinere ble kunden til han sinte guiden henta med helikopter på grunn av et eller annet illebefinnende. Vi suste forbi han (og de fleste andre) uten å si så mye.
VOKTERNE: Guidene passer på – og de ringer til helikopter når det går over styr på Vallee Blanche.
10. Flinke kids
Alle foreldre mener at ungene deres er verdens beste, men forskjellen på alle andre foreldre og meg er at jeg har rett. Det er utvilsomt en fordel å ha råe unger, og de lager du sjøl.
HABILITET: Det ligger i en mamma og pappas natur å mene at egne kids er de råeste. Og bra er det. Heldigvis er det bare jeg som vet at jeg har rett. Men her er det altså yngstesønnen (8) til min voksne turkamerat Terje som får førstesporet foran nesa på min egen pode (8).
11. Bonus
Pad. Ja, altså nettbrett bør du drite i uansett hvor du er, men nedi Alpene har de knapt nok wifi noe sted, så ta heller med ei bok eller tre. Eller enda bedre: Kjør på med det gode, gamle trikset samtale. Altså samtale med ungene dine. Prat om dagens råskap og hvordan morgendagen skal bli enda fetere. Eller noe helt annet.
Og gå i en lekebutikk og kjøp en batteridrevet gondol.
TAKK FOR TUREN: Steike ta så artig (og kostbart) det er å herje i Alpene med kidsa sine! Særlig når man har bart og selfiestang.
