I Norge skjedde det på slutten av 1960-tallet og utover i 1970-tallet en rekke, store skredkatastrofer, men også mange dødelige skredhendelser i forbindelse med friluftsliv. Frivillige organisasjoner, formell kvalifisering av lærere og ledere, mv. trådde til med skadeforebyggende arbeid.
Frivilligheten engasjerte seg også fra 1960-årene av i sikker ferdsel på bre. Norges Høgfjellsskole var fra 1967 en pådriver i dette arbeidet. Med spaltistens erfaring fra førstegangstjenesten ved Befalsskolen for ingeniørvåpnet og fra ferdsel på is på vann og vassdrag, var det åpenbart at dette faremomentet også måtte med i kursene i friluftslivet vinterstid.
Les også
Et gripende innblikk i enhver skikjørers verste mareritt: Å bli tatt i snøskred.
Et provoserende minne fra gymnastiden på streberskolen Eidsvoll landsgymnas hadde brent seg fast hos meg. Som skikken var, hadde vi kosetimer siste skoledagen før juleferien.
Vår fysikklærer, hallingdølen lektor Oppheim, brukte ‘kosetimen’ til å avsløre, at selv om vi oppnådde topp eksamensresultater, så skjønte vi ikke mye av hvordan naturen tedde seg.
Gymnaset lå ikke langt fra utløpsoset av elven Vorma fra Mjøsa. Spørsmål: Hva kommer det av at isen på Vorma smelter nedstrøms utløpet ved Minnesund – selv i de kalde vintrene som vi hadde i Innlandet på 1950-tallet?
Vi visste at egenvekten av is var 0,91 g/cm3, at vann var tyngst ved 4 plussgrader, at smeltepunktet for is var 0 grader, osv. Forklaringen?
Fordi vannet har størst egenvekt ved 4 plussgrader, får vi et sjikt med kaldest vann nærmest isen, som strømmer ut fra utløpet og smelter isen.
Romantikkens Goethe (1749 – 1832) blir aldri gammeldags: «Helheten er mer enn summen av delene…»
Les også
Turskøyter er derfor i ferd med å bli en populær vinteraktivitet og speilblank stålis lokker stadig flere. Å forstå og kjenne til isen er en forutsetning for trygge og fine turer på naturlig islagte vann.
I Forsvaret lærte jeg om bærekraften for kjøretøyer, men for vår virksomhet trengte vi erfaring for isforholdene for mindre grupper på ski. Gjennom informasjonsdeling i fjellredningstjenesten internasjonalt kom jeg så tidlig på 1970-tallet over svenskenes tradisjon for friluftsliv på ‘långfärdsskridsko’ og deres erfaring fra vurdering av isforhold (jf: M. Ajne (2018): Stora boken om långfärdsskridsko).
Fordi Norges Høgfjellsskole etablerte seg i Hemsedal – en ‘hems-edal’ til Hallingdal – der få vassdrag i etterkrigstiden fikk beholde sin frihet, var vi vant til at kraftverkansvarlige advarte vinterturister mot farlige isforhold.
Det ble oppfordret til «å være forsiktig» ved inn- og utløpsos og over grunner i neddemte vann med rask gjennomstrømning. Særlig utsatte steder ble skiltet og merket.
Stor var min forundring, da jeg i 1. mars-utgaven av Hallingdølen – vår utmerkede lokalavis – i et oppslag om usikker is, fant følgende setning: “På nettsidene varsom.no og iskart. no kan du sjå meldingar om isforholda”. Den omfattende varsom.no-tjenesten for snøskred ble lansert av NVE i 2013 og har utviklet utmerkete farevarsel, men også en skredsskole som har utløst en utstrakt medvirkning blant brukerne. Men: NVE byr altså nå også på farevarsel for isforhold og en skole i isferdsel!
Fra 2005 har Ånund S. Kvambekk og hans kolleger gitt regionsvis beskrivelse av isforholdene og fra 2015 farevarsel – benytt også isskolen for omgangen med den frie naturens farer!
LES OGSÅ
Det er én beskjed ingen noensinne ønsker å gi. Og ingen ønsker å få. Camilla Underland har gitt den flere ganger.
Riktig utstyr gjør det enklere å lese og forstå isen. Bli kjent med utstyret du trenger for å ferdes trygt på turskøyter på naturis.
Topptur og randonee på ski. Her finner du forslag til toppturer du kan gå, og vi har samlet skiturer fra toppturområder i hele Norge.
