Vedvarende svake lag

Ved første øyekast er fjellsiden som før, men i neste sekund ser vi at alt er forandret.

Sist oppdatert: 25. mars 2013 kl 23.07
KAN DU DETTE? Illustrasjonen er hentet fra boka Skredfare av Markus Landrø (Fri Flyt 2007) og viser hvordan lagdelingen av snø kan være bygget opp. Illustrasjon: Atle Hansson
KAN DU DETTE? Illustrasjonen er hentet fra boka Skredfare av Markus Landrø (Fri Flyt 2007) og viser hvordan lagdelingen av snø kan være bygget opp. Illustrasjon: Atle Hansson

Bjørketrærne ligger strødd i bunnen, den innbydende dyna av snø er blitt til noen digre hauger, og høyt oppe er det en markert bruddkant. Å dæven! Skred! Hva gjør vi nå?  Jo, vi må forsøke å bruke det vi har lært. Vi finner fram søkerne og stiller dem inn på mottak, krysser skredområdet på utkikk etter gjenstander i overflaten. En ringer til skipatruljen, for å høre om de kjenner til at det er gått et skred.

De som ikke fikk med seg betydningen av begrepet «vedvarende svake lag» forrige skisesong har herved fått en hjemmelekse som bør studeres før neste jakt på puddersnø. Slike lag kan oppstå for eksempel av en værsyklus hvor mildvær etterfølges av frost, slik at grovkornet snø fryser i stykker, før det kommer nysnø oppå der igjen. Før det kommer enda mer snø. Mens det øverste laget av snø kan stabilisere seg i løpet av noen dager, kan det svake laget dypt i snødekket skape utrygge forhold i uker og måneder, kanskje vinteren gjennom.

Det var dette som skjedde i store deler av Fjell-Norge sist vinter. Vedvarende kulde konserverte lagdelingen i snøen i uke etter uke. Når en slik fare lurer nede i snødekket, hjelper magefølelsen du har som erfaren frikjører lite. Det er irrelevant om snøen virker stabil på overflaten, dersom det løsner helt til bunns. Det eneste som nytter er å holde seg i trygt terreng, med helning under 30 grader. Sist vinter var en marerittsesong, med hele ni dødsfall på grunn av snøskred i Norge. Flere av dem hadde sammenheng med slik svake lag, langt nede i snødekket.

Nestenulykkene, situasjonene hvor det er mer eller mindre flaks at det gikk bra, er langt flere. Det er en slik vi er vitne til, heldigvis. Vi får etterhvert bekreftet at de to som løste ut skredet kom unna, og at det ikke er noe som tyder på at noen ble liggende under de knallharde isklumpene vi står oppå. Vi kan dra fra stedet.  

Når vi kommer ned til skisenterets parkeringsplass, møter vi hjelpemannskaper med lavinehunder. De diskuterer med hverandre hvordan de skal komme seg opp i terrenget og om det er trygt. De virker håpløst på etterskudd og ikke kjent i området. Det er en annen historie, og ikke noe som noen skal klandres for.

Men det illustrerer for så vidt et viktig poeng. Pudderentusiaster i Norge må sørge for sikkerheten selv.  Vi må selv gjøre gode vurderinger, slik at vi ikke havner i skred. Vi må sørge for å ha de beste mulighetene for å berge hverandre, dersom det likevel skulle gå galt.

I dette bladet kan du lese om toppturentusiast Solveig Kosbergs arbeid med å lage skredvarsel for Romsdal. Det blir spennende å se hvordan det kan bidra til å øke årvåkenheten og kunnskapen blant skifolket i distriktet. Mange er motivert for å lære. Folk strømmer til skredkurs. Stadig flere blir flinke i søk og redning. 

Er du ikke blant dem? Da må du gjerne ta denne artikkelen som et spark bak.

Gå på kurs! Les den boka du har stående i hylla. Eller bestill den du ikke har fra nærmeste nettbutikk! Grav i snøen etter svake lag, slik at skredkunnskap blir ditt sterke fag!

Så får vi alle en tryggere vinter. 

Denne teksten var lederartikkel i Fri Flyt 77, høsten 2011. Bli abonnent på Fri Flyt for å få med deg alt om snøskred og sikkerhet i Norges største skimagasin. 

Publisert 25. mars 2013 kl 23.07
Sist oppdatert 25. mars 2013 kl 23.07
annonse
Relaterte artikler
annonse
VERN I GAVE: Barth-Eide sa at 'avtalen' om å verne 30% av verdens natur var en gave til verdens barn. Men hva fikk de egentlig? Illustrasjon: Didrik Magnus-Andesen
Alle barn ble lovet en gave som skulle løse naturkrisen. Men hva skjedde så?

Mysteriet med den krympende julegaven

SINT: Henrik Kristoffersen reagerte med sinne og snøballkasting da klimademonstranter tok seg inn i målområdet under verdenscuprennet i Gurgl. Foto: Skjermdump/NRK
Kommentar fra Nikolai Schirmer og Ørjan K. Aall

Tar oppgjør med Henrik Kristoffersen

SKIGARDEROBEN: Egentlig har artikkelforfatteren sverget på at han har kjøpt sitt siste par ski for noen år siden. Foto: Alexander Urrang Hauge
Luksusproblemer og utstyrsdilemma

Hvor mange par skal du egentlig ha?

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen