Her er elleve navne-høydepunkter fra boka Toppturer rundt Bodø:
1. Slurvpåltinden
Man kan jo bare tenke seg hva slags fyr denne Pål er eller var, men jeg tipper han er eller var en sånn type som hadde med feil (eller ingen) feller, eller en sånn som bretta plastlagene i overskallet på randostøvlene sine feil, slik at han fikk vondt i leggene. Slurv altså.
Fjellet har ei utrolig tøff nedkjøring på nordvestsiden, men merkelig nok kan det virke som dette er kjøring av typen som ikke tillater slurv (!).
2. Hanspolsabreen (isbre)
Jeg har ikke lykkes med å finne ut hvem Hans Polsa var. Jeg sjekka Facebook, og tror ikke han er der, selv om jeg fant en hundeinteressert kis som heter Johann Polsak. Profilbildet hans var en slags kamphund, så jeg turte ikke sende han melding og spørre.
3. Per Kalsatinden
Wikipedia forteller: «Oppkalt etter reindriftssamen Per Gustav Karlson, «Per Kalsa», som på 1800-tallet fant en flokk med bortkomne sauer i skaret mellom Rundtinden og Per Kalsatinden».
Ifølge boka er fjellet til Per Kalsa både populært, luftig og markant, og kan gi stor skiopplevelse.
4. Preikestolhola
Det er lite uvanlig med preikestol-relaterte navn på fjell, men jeg lurer fælt på hva hula har med saken og gjøre. Et fjell er jo ikke ei hule, men så er det ikke snakk om en fjelltopp heller. Det kan jo hende den lokale presten i sin tid hadde ei hule eller hulrom under prekestolen sin. Det vil jeg i så fall ikke tenke mer på.
Ifølge boka er Preikestolhola en bolle på fjellet Preikestoltinden, og Hola er muligens ikke bare meksikansk for heisann, men også bodøisk for bolle?
5. Einarviktinden
Må være oppkalt etter kameraten min Einar Vik. Han er en knakende trivelig kar som er veldig flink til på montere ski, alltid i godt humør, eks-elektriker og har samboer som jobber i bank.
Fjellet vet jeg lite om, men det står i boka at fjellet har flere ruter ned, og at en av dem går innom Einarvikbollen. Jeg lurer på om Ingrid (Einars samboer) er kjent med at folk anbefales å kjøre Einarvikbollen.
6. Muoidetinden
Muiode er et ord jeg ikke kjenner, og som jeg heller ikke fant i noe samisk/norsk ordbok på nett. Med mindre en eller annen oppvakt leser vet hva det betyr, så satser jeg på at det er noe artig. Heller ikke skrivemåten «muojdde» -som elva nede i dalen heter- lot seg oversette på internett.
Fjellet ligger i Skjelåtind-massivet i Beiarn, og nede i dalen finer du både Storjord, Moldjord, Litjjorda og Leiråmo.
7. Bjørnhatten
Jeg har alltid lurt på hva slags hatter bjørner bruker. Jeg har riktignok en kamerat som heter Bjørn, men han bruker mest lue, hjelm eller en slags caps på jobb (han er landbruksmekaniker, og fortalte en gang at det verste med jobben er å sveise på innsiden av møkktanker). Basert på utseendet til fjellet tipper jeg bjørner pleier å bruke sixpence.
Fjellet får for øvrig ikke kred for verken super skikjøring eller kort innmarsj, men utsikten derimot, den beskrives som verdens råeste.
8. Våtvikfjellet
Litt i motsetning til de andre navnene på denne lista, så er del dette omtrent like fantasifullt som navnene på de to hovedøyene som utgjør landet New Zealand. Det ligger liksom i korta at ei vik er våt.
Skimulighetene på fjellet høster for øvrig skryt fra forfatteren, her snakker vi en halv høydekilometer med nydelig skikjøring.
9. Sjunkfjorden (fjord)
Jeg er ei landkrabbe, men skjønner helt av meg selv at jeg ikke skal uti her med båt.
10. Storhompen (avblåst rygg)
Artigst på engelsk egentlig. The Big Hump kunne vært navnet på mye rart. Jeg tar ikke sjansen på å spørre Google om akkurat dette.
11. Siritind
Eneste fjell med damenavn, er derfor kvotert inn på lista. Flere fjell burde nok hatt damenavn, for på Siritind får du en «nydelig østlig eksponert skiflanke».
