VERN I GAVE: Barth-Eide sa at 'avtalen' om å verne 30% av verdens natur var en gave til verdens barn. Men hva fikk de egentlig? Illustrasjon: Didrik Magnus-Andesen
Lesetid: 4 minutter
Den 19. desember 2022 klappet Espen Barth Eide oppspilt foran kameraene nede i et konferanselokale i Montreal.
– Dette er avtalen som skal hjelpe oss å løse naturkrisen, sa den daværende klima- og miljøministeren, og fortsatte:
– Dette er en god julegave til klodens barn.
NISSE FOR ANLEDNINGEN: Espen Barth Eide i Montreal, rett før jul 2022. Foto: Kari Asheim/KLD
Hva slags gave var det Espen kom med?
Under CBD-møtet i Montreal ble 195 land enige om å bevare 30% av land og hav innen 2030. Det høres jo bra ut.
Til sammenligning:
Norge har i dag vernet 17,6 prosent av fastlandsområdene sine, mens 4,5 prosent av havområdene er vernet.
Det er langt igjen til 30 prosent.
Ikke noen dårlig julegave å skulle komme til 30% vern innen sju år, skulle man tro.
Men denne historien har flere vendinger.
Spol fram til høsten 2023
Andreas Bjelland Eriksen har akkurat tatt over for Barth-Eide som ny miljøminister. Noe av det første Eriksen blir spurt om, er hvordan Norge skal nå målet om 30% vern.
– Avtalen sier at vi skal verne 30 prosent globalt, og så skal vi bidra med vår andel, sier Eriksen.
Altså: Målet skal nås andre steder. Vi skal ikke nødvendigvis gjøre mer i Norge. Ikke ulikt hvordan Norge tenker om klimamål.
Hvor ble det av julegaven? Tok Eriksen den tilbake fra verdens barn?
Vel ... It’s complicated.
La oss ta matten først
Lå det noensinne masse nytt vern i potten for Norge?
Ja og nei.
På fastlandsvern har Norge en finte på lager for å oppnå 30%-målet:
Enkelt, vi bare regner med Svalbard og Jan Mayen!
Det har vi tradisjonelt ikke gjort. Norge har et nasjonalt miljømål om at et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner – ikke bare is og snø. Verneområdene på Svalbard og Jan Mayen utgjør cirka 42 000 km2, nesten 11 % av samlet norsk areal. Bare gjennom det pennestrøket nærmer oss 30%-målet på fastlandsvern.
Så på fastland kan vi teknisk sett være ganske nærme målet, uten at vi egentlig verner så mye mer natur.
En gave uten innhold, der altså.
I havet har Norge aldri vært i nærheten av å ville verne 30%, mye på grunn av industriinteresser.
Så hvem er skurken i denne lille julefortellingen?
Er det Eriksen, som ikke vil love å verne mer i Norge?
Nå er det slik at Eriksen har rett, teknisk sett, i at 30%-målet fra Montreal er globalt. Så da kan man jo tenke at Eriksen er en realpolitiker som bare sier det som det er.
Men som miljøminister er det Eriksens plikt å kjempe for klima- og miljøsaker, også innad i regjeringen. Han skal spille spiss, han skal dra feltet på 1500-meter.
Å gå ut så tydelig ut mot mer vern i Norge med en gang han fikk jobben, viser at Eriksen – som har sin bakgrunn fra Olje- og Energidepartementet – ikke har tenkt å kjempe internt for naturen.
Paris-avtalen om reduksjon av klimautslipp, derimot, det er en juridisk forpliktende avtale («agreement»).
Det høres ut som ordkløveri, men jeg love deg at det er forhandlingsledere i 195 land der ute som er veldig bevisst forskjellen på noe som er forpliktende og noe som ikke er det.
Så ... Var pakken bare tomme ord fra Barth-Eide?
Nja. Barth Eide presenterte Montreal-enigheten som en avtale fordi han ville at det skulle være en seier. Slik sett forpliktet det ham også til å følge opp, til å fylle rammeverket – eller gaven om du vil – med innhold ved seinere muligheter.
Men så ga han fra seg nøkkelen til juleverkstedet til Eriksen.
I 2024 skal det komme en stortingsmelding om nasjonal handlingsplan for natur – inkludert oppfølging av rammeverket som ble vedtatt i Montreal.
Nåværende minister Eriksen slår meg ikke som en naturlig person å spørre om man trenger en nisse på julaften, men han får iallfall sjansen til å fylle gaven fra 2022 med litt innhold.
