En forbryters bekjennelser

KOMMENTAR: Gjennom alle disse årene som aktiv bruker av norsk natur, føler jeg ennå ikke å ha fått fullt utbytte av allemannsretten som skal gi oss borgere fri tilgang til ferdsel i naturen. Det foreligger en interessekonflikt, og jeg er den tapende parten.

Sist oppdatert 26. august 2013 kl 08.30
LOVLØS: Her er jeg på en av mine tokt til ett av landets ulovlige bølgespotter. Bilde: Nils-Erik Bjørholt
LOVLØS: Her er jeg på en av mine tokt til ett av landets ulovlige bølgespotter. Bilde: Nils-Erik Bjørholt

Det virker som dette lovverket om allemannsretten ikke nødvendigvis gjelder for alle mann, for vi en en gjeng med surfere, windsurfere og kitere som stadig vekk befinner oss på kanten av loven. Problemet er nemlig, at vi liker oss i akkurat de samme områdene som visse fuglearter. Vi skremmer vekk disse fuglene. Det er ikke bra. For da må fuglekikkerne lete etter disse fuglene og fuglene finner ikke maten sin. Da fortjener vi bot, og Allemannsretten blir ikke så viktig lenger. Er det noe som heter Allefugleretten? Det tror jeg. 

Fredag 31. juli 2009 gikk den kinesiske lastebåten Full City på grunn rett utenfor den populære surfspotten Saltstein. Strandsonen ble tilgriset av olje og 100-vis av ærfugl mistet livet. Et par uker senere startet jakten på den samme fugletypen. Politikerne valgte å gi ærfuglen en pause fra jakta det året. Det var snilt av dem. Ikke misforstå. Det var virkelig snilt av dem. Jeg liker fugler, og fuglene liker meg. Men jeg er ikke like glad i de som er enda mer glad i fugler enn meg. 

Noen år tidligere kom jeg i land etter en av mine villere økter på vannet noensinne. Surfspotten Bua på Lista vartet opp med full storm og dønninger på nærmere 10 meter. Alt som ikke var tjoret fast med vaiere ble blåst på havet. Vi savnet fuglene den dagen. De hadde tatt til vett og søkt ly i drittværet. Jeg ble møtt av oppsynsmann og to politimenn i fjæresteinene. De noterte navn og nummer. Tre andre fikk samme skjebne som meg. Kompisen min Fritjof kom seg unna ved å seile til havs igjen ut i skumringen. 

Men Fritjof kom seg ikke unna året tidligere. Da fikk alle svi. Alle bilene som hadde parkert nedenfor det gjengrodde forbudsskiltet, som sto bak et tregjerde på vei ned til den samme strandsonen, fikk 10000 kroner i bot. Bonden som gjødslet med griseavføring slapp selvfølgelig unna med traktoren sin. Og oppsynsmannen kunne ikke gi bot på sin egen bil. Men bortsett fra de to fikk alle de 13 bilene som hadde feilparkert, bot den dagen. Heldigvis fikk jeg delt min med Glenn, som allerede hadde betalt 4000 til Fylkesmannen i Larvik noen år tidligere. Verre var det for «Støver´n» som måtte ut med 15000 etter flere runder i retten. Han må ha forstyrret fuglene ekstra mye. 

Men nå er det altså å blitt ulovlig igjen å surfe på Saltstein. Det virker i hvert fall sånn. Skilt med kryss over er satt opp, og grunneier har stengt nedkjøringen til spotten og i vinter kjørte de ned en 22 tonns anleggsmaskin gjennom den fredede Svartor-skogen i ens ærend å grave tilrette en dam, rett på nedsiden av der surferne parkerer. En fyr i Statens Naturoppsyn mente fuglefaunaen ville få bedre tilgang på næring, fordi dammen ville florere av insekter og larver. Men det hadde han visst ikke lov til å gjøre, så vedkommende i Statens Naturoppsyn mistet jobben, han. 

For en drøy måned siden surfet jeg på Saltstein med noen kamerater. Det er fortsatt ingen som plager oss med bøter her. Men vi venter på klargjøring av en forvaltningsplan og et eventuelt forbud, sånn at det ikke lenger kan være noe tvil om vi plager fuglene eller ei. Det var en fin dag på Saltstein, og det var vel akkurat i det vi snakket om at vi skulle rydde stranden for søppel at et Seaking militærhelikopter på flere hundre tonn momentant avbryter stillheten. Sekunder senere kommer det ytterligere tre grønnmalte helikoptere, og så to varianter fra politiet. Ærfugl, myrsniper, skarv og stær flykter i alle himmelretninger, mens de voldsomme maskinene hovrer oss og over oss i en drøy halvtime. De er visst en del av tidenes største terrorøvelse i Norden. En danskebåt og flere militære ribber er også involvert i opplegget. 

En gang i fremtiden håper jeg å kunne se tilbake på dette som en flau periode i norsk naturforvalting. Husk at det er lov å snu i tide, og ikke glem at også skateboarding var ulovlig i Norge helt frem til 1987. Og at kvinner først fikk stemmerett i 1913.

Publisert 23. august 2013 kl 14.47
Sist oppdatert 26. august 2013 kl 08.30
annonse
Relaterte artikler
annonse
VERN I GAVE: Barth-Eide sa at 'avtalen' om å verne 30% av verdens natur var en gave til verdens barn. Men hva fikk de egentlig? Illustrasjon: Didrik Magnus-Andesen
Alle barn ble lovet en gave som skulle løse naturkrisen. Men hva skjedde så?

Mysteriet med den krympende julegaven

SINT: Henrik Kristoffersen reagerte med sinne og snøballkasting da klimademonstranter tok seg inn i målområdet under verdenscuprennet i Gurgl. Foto: Skjermdump/NRK
Kommentar fra Nikolai Schirmer og Ørjan K. Aall

Tar oppgjør med Henrik Kristoffersen

SKIGARDEROBEN: Egentlig har artikkelforfatteren sverget på at han har kjøpt sitt siste par ski for noen år siden. Foto: Alexander Urrang Hauge
Luksusproblemer og utstyrsdilemma

Hvor mange par skal du egentlig ha?

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen