Det ble utstedt om lag 400 tillatelser til utenlandske klatrere på Mount Everest i år. I tillegg er det minst like mange sherpaer.
Jon Gangdal, Morten Rostrup og Olav Myrholt er tre mennesker med mye erfaring fra Nepal og slike situasjoner, og alle stiller seg kritisk til årets Everest-ekspedisjoner.
Ifølge Himalaya-veteran Jon Gangdal som har vært kritisk til årets Everest-ekspedisjoner på grunn av koronapandemien, bruker de aller fleste som bestiger verdens høyeste fjell, oksygen.
– Normalt blir det beregnet 4-5 flasker til hver klatrer, og 2-3 flasker til hver klatresherpa. Et forsiktig estimat viser dermed at det sannsynligvis var rundt 2000 flasker O2 i Base Camp ved sesongstart. Hver flaske inneholder gjennomsnittlig 1000 liter oksygen. Det betyr at årets Everest-ekspedisjoner samlet hadde minst to millioner liter oksygen som kunne vært brukt på covid-pasienter, sier Gangdal.
KRITISK TIL ÅRETS EVEREST-TURISME: Jon Gangdal mener at oksygenet på ekspedisjonene burde blitt brukt til pasienter i Kathmandu.
En klatrer bruker 2-4 liter oksygen i minuttet under klatring og en halv liter under søvn. En alvorlig syk covid-pasient trenger 8-10 liter i minuttet på maske. De mest alvorlige syke ligger på pustemaskiner og kan bruke en del mer.
Flere har reist tvil om oksygenet som klatrerne bruker, ville ha hjulpet covid-syke. Det meldes om at nepalske sykehus har mangel på oksygen, og er et av de hardest rammede landene av korona per nå.
Oksygenet kunne blitt brukt på pasienter
Lege Morten Rostrup mener at man kunne ha brukt disse oksygenflaskene på sykehusene i Nepal. Han jobber som akutt- og intensivlege på Ullevål sykehus, og har behandlet alvorlig syke koronapasienter det siste året. Nå er han på vei til Jemen for å gjøre samme tjeneste der i regi av Leger uten grenser.
Rostrup har også vært i Nepal, og var blant annet med Jon Gangdal på Mount Everest-ekspedisjonen i 1996:
– Hvis sykehusene fikk tilgang til flasker og tilkoblingen til maskene som klatrerne bruker, kunne de benyttes på pasienter. Man kunne eventuelt tilpasset selve masken. Men transport av flasker fra Everest til for eksempel Katmandu, ville jo ha budt på logistiske utfordringer, sier Rostrup.
– Hvordan gir man oksygen til covid-pasienter?
– Det finnes to måter å gjøre det på. Du kan gi oksygen via en maske/nesegrime eller putte en tube ned i luftrøret til pasienter og koble det til en pustemaskin (respirator), sier Rostrup.
– En alvorlig syk covid-pasient som maskebehandles trenger 8-10 liter i minuttet, mindre alvorlig syke trenger mindre enn dette, men pasienter på respirator kan kreve en del mer, sier Rostrup.
Når en oksygenflaske inneholder omlag 1000 liter oksygen, så kan i praksis en syk covid-pasient fungere flere timer med en flaske. En pasient som trenger 2 liter/min, vil kunne få oksygen i 8 timer.
Han trekker fram poenger med at oksygenfabrikkene i Nepal har valgt å produsere noe av sitt oksygen til ekspedisjonene:
– Det har blitt gjort et bevisst valg; både fra myndighetene og oksygenprodusenter å også produsere oksygen til ekspedisjoner som ellers kunne vært sendt til sykehus. Man har ikke sikret seg nok oksygen til å behandle pasienter, men det hadde vært mulig å sikre mer, sier Rostrup.
MORTEN ROSTRUP: Rostrup har lang erfaring som lege i felten, og mener det ikke er noe problem å bruke oksygenflaskene til koronasyke pasienter.
Myndighetene i Nepal har ikke anerkjent at det er et koronautbrudd i Everest Base Camp, men en østerriksk ekspedisjon avlyste ekspedisjonen fordi de meldte om økende smitte. De avlyste grunnet i at de ikke ville risikere at gjestene kunne bli syke med covid.
Det er ikke noen felles teststasjon i Everest Base Camp heller, og mange ekspedisjoner har valgt å ta med egne testkit til Base Camp.
Rostrup sier at han ikke forstår folk som drar ned:
– Det er helt meningsløst å dra til Nepal og Everest når mangel på oksygen er det største problemet. Hovedsymptomene på covid-19 er nettopp mangel på oksygen, sier Rostrup.
– I tillegg tar man opp viktige medisinske ressurser dersom man som utlending risikerer å havne på sykehus i Kathmandu, sier han. – Den sengen en klatrer ligger i på sykehuset, kunne vært brukt til en pasient fra Nepal.
Erlend Ness dro til Nepal og mot Mount Everest; og ble koronasyk.
Regjeringskrise og egen befolkning blir nedprioritert
Olav Myrholt har vært i Nepal minst 30 ganger og har gjort mye utviklingsarbeid der nede. Han mener at det ikke er tida for å dra ned til Nepal nå:
– Man kan heller betale folk på forskudd for ekspedisjoner i fremtiden, enn å dra ned nå, sier Myrholt.
I tillegg melder han om at det er mye oksygen på svartebørsen:
– Rike sykehus og nepalesere har kjøpt oksygenflasker for å ha selv. Det koster mye å kjøpe oksygenflasker nå fordi det er stor mangel på oksygen i Nepal nå, sier Myrholt.
Myrholt reiser kritikk mot nepalske myndigheter:
– Nepalske myndigheter har mer eller mindre kapitulert overfor pandemien og virker helt rådville. Det er mangel på en samlende plan og tiltak som kunne ha hjulpet landet ut av krisen. Vi ser det godt på turismen, der tiltakene kommer og går uten at det er systematikk og kraft i gjennomføringen.
Han poengterer videre at turismen er en viktig inntektskilde, og at landet er i en større politisk krise (som de er mer opptatt av enn helsa til folk):
– Både regjeringen og turistnæringen er opptatt av at ekspedisjonsturismen skal bestå gjennom pandemien, fordi det er en god inntektskilde for mange og fordi Himalayafjellene med Everest er så viktig for Nepals image. Derfor er det taushet om covidpandemien, i beste fall underrapportering av situasjonen i trekking- og klatremålene.
– Midt oppe i pandemien, og uavhengig av den er det også en regjeringskrise i landet, der venstrekoalisjonen er i ferd med å sprekke og statsminister K.P. Oli har akkurat oppløst parlamentet på forsøk nummer to, og skrevet ut nyvalg midt i pandemien. Poliitikerne er dermed fullt opptatt av å beholde setene sine, og opptrer ikke ansvarlig overfor befolkningen, forteller Myrholt videre.
Jon Gangdal poengterer at logistikken rundt en Everest-ekspedisjon som samler folk fra flere steder og forflytter seg fra landsby til landsby, bidrar til økt smitte:
– I praksis fungerer en ekspedisjon som en «superspreder» av smitte. Klatrerne og deres testede høydesherpaer utgjør bare en liten del av ekspedisjonen. Det er ikke noe apparat for å teste bærere og alle andre lokale hjelpere, verken offentlig eller privat. De siste meldingene fra Everest Base Camp viser jo dessuten at det er umulig å holde smitten under kontroll også der, fordi symptomene på alminnelig høydesyke og Covid er så like, sier Gangdal.
En østeriksk ekspedisjon avlyste ekspedisjonen sin grunnet et større koronautbrudd som ikke myndighetene bekrefter. Kilian Jornet er også i Nepal fortsatt; selv i den verste bølgen nå.
Statistikk viser at Nepal trenger 100 ganger så mye oksygen nå enn i mars.
I mangel av offentlige initiativ har en av Nepals mest meritterte Himalaya-klatrere og ekspedisjonsledere, Dawa Chhiri Sherpa, på eget initiativ startet en innsamlingsaksjon av oksygenflasker til et av sykehusene i Nepal. Dawa Chhiri er kjent for mange nordmenn etter å ha guidet både på Turtagrø og Juvasshytta de siste 20 årene.
