Vinteren tjue femten er i gang for de fleste, men her i OL-byen (Oslo, kisen) er det fremdeles holkeføre. Det har både sine fordeler og ulemper. Ulempen er selvsagt at vi glemmer hvordan en ski fungerer. Fordelen er at jeg kan føre opp en kjapp liste med hva jeg gruer meg til og hva jeg gleder meg til denne vinteren, uten å bli beskyldt for å allerede vite hva som skjer. Men nå har jeg kjørt ski i snart 24 år, så jeg har jo en viss anelse.
Her er fire ting jeg gruer meg til denne vinteren:
Se syklister begynne å lade opp til sommeren. Det finnes mange kjipe sykkelentusiaster der ute, men ingen er kjipere enn endurofolket. Head-guard, chest-guard, shin-guard, face-guard, spine-guard, toe-guard, butt-guard og den der forferdelig stygge Norrøna-shortsen. Og det skal matche. Herregud som det skal matche. Lilla Oakley-logo på brillene, ja? Hva med et par Shimano-sko med matchende fuckings borrelås? Søppel er dere.
Femten minutter lange webisodes med forseggjorte intros. En søndag i Varingskollen i fjor så jeg en bitteliten dude med tre gopros. Én på hjelmen, én på brystet og én festet med sølvtape til en gammel Line-stav, som i og for seg er det eneste de stavene duger til. Det finnes flere production-crewz i Hakadal enn det finnes i Blådalen bak Hollywood og hver eneste vinter fiser de ut ti-femten webisodes med femminutters intros. Den ene filmet i en dunklere undergang enn den andre. Murvegger, gråfilter og tre dystopiske voiceovers som forteller oss hvor jævlig hardt det er å måtte få pappa til å fetche kunstsnø på Manglerud når “desemberdrysset lot vente på seg”. Engelsk underteksting, for markedet er jo globalt, mann.
Førstesporfolket. Det hjelper ikke om anlegget ditt er et femti meter langt hamptau med en hest i hver ende, det finnes garantert en idiot der oppe som claimer førstespor fra oktober til april. Førstesporet er det minst viktige jeg kan forestille meg. Til og med vanntette glidelåser er viktigere. Men enkelte fikser åpenbart ikke tanken på å måtte KRYSSE NOEN ANDRES SPOR EEEEW. Jeg står opp en time senere og har det nøyaktig like fett. Dessuten blir det herlig visuelt hvilke glenner som er rasfarlige og ikke.
Kompiser som fryser på tærne. Jeg har tre kompiser som fryser på tærne. Det spiller ingen rolle hvilket klima vi opererer i. Vi kan shredde Wyller i tjue grader i april og de må bare inn en tur og klemme litt på tåballene. Holde rundt dem og fortelle dem at det er greit. At det går bra. Og du kan jo ikke sitte i varmestua uten å bestille tacopizza og cola og vente på at de baker et nytt brett med meliskringler. Kunne like gjerne sittet hjemme og slettet loggen.
Her er imidlertid fire ting jeg gleder meg til denne vinteren:
Henrik Harlaut-edits. Det er ingenting fint å si om håret til Henrik Harlaut eller dreads generelt, men det går helt greit. Harlaut er utvilsomt den mest oppfinnsomme kjøreren der ute. Enten det er ingen staver, juniorstaver eller to meter lange turstaver. Harlaut er maskoten som dribler A-stallen. Forsmedelig dyktig og deilig corny.
Nye triks. Jeg blir aldri lei av å rakke ned på nye triks med gamle venner. Dubs, trips, frips osv. En eller annen halligdøl har grabbet en ny grab og den er dødsfet? Vel, først må den gjennom nåløyet vårt. At du ikke greier noe selv, skal aldri hindre deg i å pisse på andres parade. Den grabben er schtøgg, og den hemmer fremskritt, okei?
Tanner Hall-rants på facebook. I ny og ne klikker det for folk, og for enkelte klikker det i ny, ne, no, na, nu og nø. Tanner Hall for eksempel. I hans sinnssykt desillusjonerte verden er det åpenbart ingenting som overgår å komme ned fra fjellet, ta macen på fanget og bare cybershame noen gamle homies med store bokstaver og en buttload med gradbøyningsfeil. Shaka bro.
X-games big air. Jeg skal ikke påberope meg suveren kunnskap om nålevende konkurranseformater i ski- og brettmiljøet, men det er ingen tvil om at X-games big air-modellen har avlet frem det mest fengende dødsekonseptet. Et passe effektiv jam-format, ingen repetisjon av triks og en hyggelig utfrysning av de dølleste utøverne. Et paradigme som til og med kunne gjort Air-n-Style sånn halvveis levelig.
Vi ses i varmestua! Eller som Tanner Hall sier det:
– FUCKIN HATERS!!! GO ROCK YOUR JEAN JACKETS AND PRETEND TO BE SOMEONE YA NOT!!!
Peace
