Et pudderparadis uten like. Utrolige mengder snø, men hvorfor står det igjen hundrevis av gjengrodde skianlegg?
På 80-tallet blomstret den japanske økonomien. Med den økonomiske veksten kom en bølge av investeringer i skianlegg, ettersom folk hadde mer fritid og penger til rekreasjon. Dette sammen med en økende interesse for vintersport og OL i Sapporo, vokste skianleggene frem som sopp etter regn, og Japan ble raskt en attraktiv destinasjon for skientusiaster både innenlands og utenlands.
Men som enhver bølge, kom også denne med en slutt. Den økonomiske boblen sprakk på 90-tallet, og mange skianlegg måtte stenge dørene på grunn av økonomiske vanskeligheter.
Gen Sasaki (28), en profesjonell frikjører,har vært vitne til nedgangen av flere skianlegg og endringene i japansk skikultur gjennom årene. Han har vokst opp i den mest populære skidestinasjonen i Japan, Niseko.
– Ski var veldig populært i Japan på den tiden. Eldre skikjørere fortalte meg om skimiljøet i Japan tidligere, og jeg lærte også om det gjennom media.
Under boblen mellom 1981 og 1993, økte antallet skikjørere fra 8,6 millioner i 1981 til en topp på 17,7 millioner i 1993. Etter denne toppen falt tallet drastisk, og i 2006 var det kun 6,1 millioner skikjørere igjen (Data fra Leisure Development Center).
– Når jeg ser gamle japanske skifilmer, merker jeg en tydelig forskjell i atmosfæren sammenlignet med i dag.
Etterspørselen etter skianlegg minket drastisk, og mange av disse anleggene ble forlatt og glemt. Nå står de igjen som spøkelsesbyer, stille vitner til en tid med overflod og optimisme.
Ifølge Japan Times nådde Japan en topp på over 700 aktive skianlegg på 90-tallet. Selv USA kan ikke måle seg med den “lille” havøya på antall aktive skianlegg, som til tross for en synkende vekst, fortsatt er det landet med flest skianlegg i hele verden.
Andre faktorer har også spilt inntil nedgangen av skianleggene i landet. Ifølge en forskningsartikkel om endringer i japansk skiturisme (Masaaki Kureha), har også global oppvarming hatt en negativ påvirkning på snøforholdene i deler av Japan.
Klimaendringene har ført til vanskeligheter for regioner med mer ugunstige forhold, som etterhvert har ført til en synkende trend for skisporten. Dette er med unntak av nordlige Hokkaido og høytliggende områder.
Hvorfor står de igjen?
Kulturelt brudd
De forlatte skianleggene representerer en kontrast til de japanske verdiene av estetikk, omsorg for omgivelsene og fellesskapsstolthet. Disse verdiene står sterkt i Japan, men de forlatte anleggene avslører brudd på disse ideologiene og minner om en tid med økonomisk overflod som ikke kunne opprettholdes.
– Jeg elsker naturen, så jeg liker ikke å se gamle ting og søppel liggende rundt. Det er trist å se forlatte skianlegg på denne måten, sier han.
Gen forklarer videre hvordan det ikke er noen som er interessert i å utvikle skianleggene på nytt. Derimot nevner han at rundt Niseko, selv om de gamle heisene ikke har blitt reparert, tilbyr skianleggene fortsatt catskiing, og han har hørt om planer for utvikling av området.
– Jeg føler meg lettet og optimistisk for at de gamle heisene vil bli erstattet i fremtiden.
Den nye kortfilmen «Lexicon» feirer det internasjonale språket «ski», der vår egen skiproff Stinius Skjøtskift drar på tur med en knippe skikollegaer i Arc'teryx - og ingen snakker samme språk.
Turisme
80-90-talls markedet kan anses som en overflod av skianlegg, som over tid har rettet seg ut. Selv om vintersporten har minket hos det japanske folk, har utenlandsturismen økt. Resten av verden og spesielt tidssone-naboene i Australia har fått smaken på japansk pudder.
Spesielt i Nisekohar de engelsktalende hatt stor innflytelse siden 2000-tallet. Skilter og logoer står på engelsk. Mange overnattingssteder, restauranter og heisanlegg eies nå av utlendinger. Her finner vi personer som ikke nødvendigvis bor i Niseko, men som kun har en forretningsbase der. Selv det amerikanske sesongkortet IKON er gyldig i det japanske anlegget.
– Da jeg var barn, var det allerede utlendinger som bodde i Niseko og turister som kom for å stå på ski, men det var langt færre enn nå – kanskje mindre enn en femtedel, forklarer Gen.
Den globale skiturismen har gitt ny vitalitet til noen av de gjenværende skianleggene. Japansk puddersnø tiltrekker seg fortsatt entusiaster fra hele verden. Allikevel står kontrasten mellom de moderne, travle anleggene og de forlatte, tause spøkelsesanleggene som en påminnelse om fortidens opp- og nedturer.
Takk til Andrew bak SnowJapanHistory.com for kartleggingen av de forlatte skianleggene.
Vår fotojournalist Sigurd har en sterk lidenskap for alt som involverer fart og visuelle uttrykk. Han er en ivrig frikjører og terrengsyklist, og setter alltid pris på en stor backflip – både foran og bak kameraet. Har du en idé eller et tips til en sak du tror Sigurd vil være interessert i? Send gjerne en e-post:
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.