Jeg skrev et blogginnlegg denne høsten om hvordan man ikke må booke skiferier i forveien, men heller se an forholdene og dra dit det snør, så jeg følte meg ganske dum den uka jeg cruiset is ispedd småstein med lillebroren min i Chamonix etter nyttår. I Japan meldte det derimot tidenes storm, så jeg Flo Bastien og Julien Lange hoppet på et flyt noen dager etter at broren min dro til eliteskolen sin i Tyskland hvor han er familiens siste håp om å føre legeyrket videre.
Jeg har vært i Japan én gang i 2010 og en gang i 2014, begge gangene på nordøya Hokkaido. Det jeg satt igjen med fra de turene var at jeg heller vil kjøre bratt enn å pumpe pudder i slake bakker. Nå dro vi imidlertid til området rundt Nagano, hvor fjellene er høyere og brattere. Sa ryktene. Første stopp var Akakura Onsen ved Myoko hvor vi byttet innhold, dvs. film og bilder, og litt instagramtagging mot kost og losji på Yuke Dake (”bare snø”), en gammel Onsen (badehus som bruker de naturlige varme kildene) som ble bygd om til et hotell denne sommeren. Jeg synes det er et fett konsept. Det føles som om man er trubadurer som spiller for kost og losji.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
backies (14 of 14)
SNØFALL: Det kom to meter snø de første dagene. Foto: Nikolai Schirmer
Nate hentet oss på togstasjonen kun iført stilongs, som han brukte resten av uka også. Han er daglig leder på hotellet, men en klassisk skibums fra Canada bortsett fra at han kjører brett. Resten av de ansatte viste seg også å være samme sort, og dealen var at de fikk kjøre ski hele dagen mot å arbeide kveldstid. Nate fortalte om muligheter for touring og bratt terreng rett fra heisene, men all snøen som falt utelukket alle forsøk på det. To meter de første dagene. Jeg har aldri sett så mye snø falle på en gang. Samtidig var den lett og tørr. Bra greier.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
backies (2 of 14)
FULL KLAFF: Se flere bilder fra Japan-turen nedenfor. Foto: Nikolai Schirmer
Akakura Onsen var ikke fullt like bra som snøen. Første run mistet vi kortet heiskortet fordi vi kjørte det terrenget som så umiddelbart tiltalende ut, den bratte fine traseen under heisen. Med dagskortpris på 400kr var ikke det så fett. Størsteparten av anlegget hadde en helling på omkring 15 grader, så av ca. 20 heiser kunne vi bruke 1 til å nå en bratt dalside ned mot et elveleie. Men den dalsiden funket fint i all snøen som kom. Og vi var uansett glad for å unngå gjengen som var i Hakuba for å kjøre konkurranse.
Etter å ha vunnet quizen siste kvelden og derfor blitt alt for full på gratis øl er vi nå i en hemmelig Onsen hvor skiløypene går langs store åsrygger man kan slippe seg ned i bratte renner fra og det er sopper, puter og alt hva jeg så for meg før jeg kom hit. Flo har lagt ned forbud mot å si hvor det er, han sier han skal flytte hit når han legger opp så vi må holde det turistfritt. Greit nok.
Nikolai Schirmer
Sponset av bla. annet Black Crows og Norrøna.
Har gått viralt en rekke ganger med oppsiktsvekkende skifilmer.
Er svært bereist, og har flere sesonger i Chamonix bak seg.
