Her dundrer hun gjennom skogen i Cortina sammen med Yuta Shimomura som er en temmelig profilert frikjører i Japan.
Skog
I løpet av de to ukene Linn Cecilie var i Japan sammen med venninnen Marthe Kristoffersen fikk de ti dager på ski og tre svære snøfall – temmelig bra uttelling med andre ord, og fine forhold for å kjøre ski i og blant nedsnødde trær. De var der i månedsskiftet januar/ februar.
– Det har alltid vært en drøm å reise til Japan, som rett og slett er det ultimate stedet for å kjøre pudder. Vi dro på været og fikk kjempeflaks med forholdene. Det skifter fort der borte, men når det snør en meter om natta er det ganske gøy om morgenen. Selv om det ikke var like mye løssnø hver dag, har jeg aldri kjørt så dyp pudder før, sier Linn Cecilie.
Triks
– Når man booker overnatting er det viktig å booke skyss på forhånd, eller ha leiebil, for det kan være litt kinkig å komme seg rundt. Det er vanskelig å komme seg tidlig på ski med den lokale skibussen, så enten bør du bo nær skiheisene eller ha egen bil. Det er også lurt å booke skyss fra flyplassen på forhånd, ettersom det er litt styrete med svære skibagger på toget.
Linn Cecilie og Marthe kjøpte flybilletter bare fem dager før de reiste og da kostet turen bare 5000 kroner.
– Vi fløy via Helsinki, og det var veldig behagelig.
Tilbake?
Linn Cecilie fikk operert på plass nytt korsbånd i starten av oktober, og dermed kommer hun seg ikke på ski før til våren. Det betyr også at planen om å reise tilbake til Japans vanvittige snømengder måtte settes på vent en sesong.
– Det er faktisk fryktelig vondt nå, jeg humper rundt på krykker her. Men jeg skal være tilbake på ski til våren. Det betyr at Japan utgår i vinter, men jeg skal garantert tilbake. Japan var nemlig minst like bra som jeg hadde drømt om!
Automat
Det meste som kan kjøpes i Japan kan kjøpes i en automat – og det kan du lese mer om et annet sted i dette bladet. Men det kan være lurt å kjøpe matpakken sin på en sånn automat, for skal du utnytte puddersnøen maks må matpakka spises i heisen.
– Skal du få uspora pudder må du stå opp om morran. Køa er kjempelang, og det er mye folk. Vi lærte oss fort å legge igjen skiene i heiskortkøa, for så å gå å spise frokost, og komme tilbake og kjøpe heiskort etterpå. Når man først er i gang er det bra, for hvert run er veldig langt, men i to-tida blir det oppkjørt. Dermed blir det litt jag for å få snøen for seg selv, og ikke tid til å sette seg noe annet sted enn i stolheisen for å spise lunsj.
Fornøyd
Linn Cecilie Mæhlum er stort sett alltid blid – selv om forholdene i Japan er veldig annerledes enn hjemme i Norge, og hun måtte sette på håndbrekket da sola kom fram.
– Vi dro på topptur da det var sol, men det var mye vind i fjellet og mye varme i bakken. Det ga veldig uvante forhold, og vi turte ikke gjøre store ting i fjellet. Det var litt synd, for det var så mange vanvittige linjer, og skal du finne uspora snø etter lunsj må du ha feller. Heldigvis fikk vi så deilig snø i skogen at det ikke spilte så stor rolle, sier hun.
Frikjøringsparadiset
– Vi var mest i Cortina, som er et fantastisk sted for frikjøring. Men der var det også mye folk og mange skandinaver. Vi besøkte også nabodalen Myoko, som har Japans eldste skiheis. Det var en aldri så liten skjult perle, men det burde jeg kanskje ikke si?
Linn Cecilie hadde med seg to par ski til Japan, og hun mener det trengs – om ikke annet fordi det ikke er usannsynlig at man mister et par i den dype snøen.
– Det er veldig kjekt å ha backup, for det er realistisk at man kan miste skiene sine for godt hvis man tryner og mister dem. Jeg mista et hjelmkamera, det ble rett og slett søkk vekk i all snøen, forteller hun.
