Fra airconditionventilene kommer det et kaldt, unaturlig luftregn. Jeg er her på jakt etter kald nedbør, men  ikke akkurat denne. Kvinnen til høyre for midtgangen har knitret med en pose rekechips siden Kastrup. Det skal ta 13 timer til Tokyo, men akkurat nå kjennes det som en livstidsstraff. Fra Kastrup er det åtte tidssoner østover. Vinteren 2016 har ikke akkurat vært snørik der borte, og de siste ukenes snøfattige webkamerabilder fra Hakuba hjemsøker meg på ferden. Businessfyren ved siden av meg begynner å snorke.

Jeg merker jeg blir irritert, men så sovner jeg og: Det er begynnelsen på en surrealistisk flyturdrøm.