Kaldt påskevær med vindstille og skyfri himmel er en gyllen mulighet for langtur. Når Christian Erga, Stig F. Olsen og Phillip Tavell i tillegg kjørte på dagstur fra Oslo i ens ærend, var det vanskelig for Morten Landrø og undertegnede å komme opp med en bortforklaring for en langtur. Det var bare å stille til start nede på Løkjestølaene.
Forventingene til snøforholdene var lave, noe som viste seg å stemme greit. Noen fine svinger fikk vi, men turen innfridde som en fin langtur.
Ingen av oss hadde gått turen tidligere, men gode forberedelser av Christian Erga og godt vær gjorde at det var helt uproblematisk å finne frem. Her er er Christian foran dagens første motbakke, Nibbi.
Turen opp til Nibbi synes jeg på ingen måter spesielt spennende. Vi fulgte bekkefaret oppover. Hardt og effektivt føre. Nibbi er kanskje den meste populære turen i Hemsedalsfjellene. Det er fin nedkjøring i samme fjellside som man går opp, og det blir morsommere jo lenger skijørers høyre man holdre på vei ned. Spesielt er varianten via renna "Bananen" er verdt et forsøk. Vi skulle derimot i stikk motsatt retning, i retning Skurvefjell.
Stig justerer sekken, og sin helt nye og svært lette randorigg, mens Morten med sine Duke, tyngre støvler og ski tar de siste metrene opp på Nibbi. I bakgrunnen liggter topp to, Skurvefjell.
Fra Nibbi satte vi kursen mot nord-vest. Nedkjøringen til Skurvefjell er slak, slak cruising. Vi hadde 20-30 centimeter issvuller nedover hele lia som la en effektiv demper på kjøregleden.
Et lite stakeparti midt i nedkjøringen fra Nibbi til Skurvefjell. Vi kunne muligens holdt lenger skikjøres venstre og fått bedre skikjøring. Noen finjusteringer får vi ta til neste gang.
Oppstigningen til Skurvefjell går i lett terreng og tok nok ikke mer enn 20-30 minutter.
Toppen av Skurvefjell er flat.
Ved varden er det fabelaktig utsikt mot skianlegget og Hemsedalen.
Vi står nære toppen av Skurvefjell og titter bort på Kyrkebønosi (topp 3) som er neste mål. Dette er en av nedkjøringene som normalt vi gi finest kjøring.
Vår nedkjøringen startet med elendig skiføre...
Men vi fikk etterhvert noen fine svinger ned i dalen mot.
.
Dette er oppstigningen fra Trøysbotn mot Kyrkjebønosi. Dette er en av de lenger etappene. I bakgrunnen skimtes nedkjøringen fra Skurvefjell. Morten gikk turen med Dukebindinger. Flere av oss andre hadde langt lettere utstyr. Hvis man kan velge, vil jeg anbefale lettere utstyr snarere en tyngere på en såpass lang tur hvor nedkjøringene uansett er moderate.
Deretter gikk vi på "nord-øst siden" av Kyrkebønosi. Her er det en lengre, slak travers hvor vi hadde steinhardt føre. Vi gikk etterhvert inn i skyggen og her var det bare å jobbe med motivasjonen.
På toppen av topp 3, etter dagens tyngste motbakke. Fra fortoppen på Kyrkjebønosi går det en superfin renne (østrenna) som skal sjekkes ut neste gang. Det gikk to flotte spor i renna som noen dyktige kjørere hadde satt. Ikke mye knot i de sporene.
Mellom Kyrkjebønosi og Leinenosi er det kort nedkjøring og en minimal oppoverbakke, så topp 4 kommer bortimot gratis. Her er Morten og Stig i hyggelig passiar opp de lette høydemetrene. Kyrkjebønosi i bakgrunnen.
Her vurderer vi veivalget ned fra Leinenosi. I midten til venste ligger Holsteinstinden. I håp om litt bedre snø og litt færre høydemeter opp, valgte vi å traverse på oppsiden/høyresiden av steinpartiene rett frem, i stedet for å kjøre ned til venstre.
Det viste seg å være en lur vurdering. Steinpartiet er toppen oppe til høyre på bildet. Det var fin styresnø på vei ned. Guiden vår for dagen, den-langt-fra-sertifiserte guiden Christian Erga, kunne smile over at turfølget snart var trygt fremme. Vi bruker deg gjerne igjen!
Phillip og co på toppen av Holsteinstind, topp nummer 5, med Leinenosi i bakgrunnen.
Vi kjørte fremsiden av Holsteinstinden ned i det lille "skaret" cirka midt i bildet.
Det skal gå en renne her også, men den skjønte vi ikke umiddelbart hvor den gikk, så vi tok en lettere variant ned.
Slik så det ut fra nedsiden av Holsteinstind. Herifra holdt vi skikjørers venstre, ned mot Hulbak og deretter helt ned til Fausko.
Vi brukte cirka 7,5 timer i moderat tempo, to matpakkepauser og 4 sjokoladepauser på meg. Det som jeg synes var veldig flott med turen er at jeg fikk sett og gått Hemsedalsfjellene fra andre vinkler enn det jeg er vant til. Selve kjøringen er ikke spektakulær, men gir cruisng i relativt lett terreng. Anbefales på fine dager med moderate skiforhold. På dager med dårlig vær eller svært gode snøforhold er det andre turer i området jeg ville valgt.
