BAJASEN

Møter du denne på vei til put-in på Åmot eller på vei opp til Mortenskaret er det bare å skygge banen. Det er ingenting som ikke kan lekes med for Bajasen – for eksempel vil han alltid ta den minste, og selvsagt aller siste, bakevja før Styggfossen sjøl, eller han vil insistere på å ”bare prøve” den sida som strider mot all skredfornuft. Ofte er det vanskelig å si nei til Bajasen, fordi han også kan sjarmere mora di i senk på to setninger og har en innebygd funksjon som gjør at når vi åpner munnen for å si NEI så kommer det ut et spakt Ja.

 

HVERDAGHELTEN

Dette er naboen som rusler fornøyd på jobb hver dag, og som er likt av kollegaer og sjefer, og som ikke minst sjarmerer barnehagetanter og onkler i senk når ungene skal hentes. Men når Fri Flyt poster om nysnø i Alpene eller når bølgene ruller innover surfe-Norge, da begynner ting å skje. Plutselig er Hverdagshelten travelt opptatt med å organisere hvor turen skal gå – hive seg på et fly til Alpene i helga eller dra til Stadt for å surfe? Etter jobb er det selvsagt et must å få med seg en aldri så liten tur ut til nærmeste ås eller fjellside for enten å knuse stein med DH`n, eller frese ned med lommelykt og toppturski. Dette er folka som alltid får tid til et lite eventyr mellom jobb og ungelegging, og som gjerne bytter uanstrengt mellom sykkel, ski, surf, klatring, PG og pokker vet hva. Disse er kort og godt Norges nye ekstreme ryggmarg.

 

PROFFEN

Dette er mannen eller kvinnen som har skryterett, uansett og når som helst. Dette er folka vi stirrer vantro på i det de feier ned en stupbratt fjellside i Alaska eller smiler noncholant i kamera før de drar en tripple cork over et bigjump i solnedgang. Proffen kan skryte verre enn en amerikaner etter andre verdenskrig, eller bare stirre taust på deg i det du har harka frem et forskremt ”hei”. Fellesnevneren er at de parkerer alle når pudderet dumper og big-jumpene når nye dimensjoner.

 

 

REKRUTTEN

Rykende fersk fra skolebenken, dette er folka som ENDELIG skal få leve livet. De har jobba på Statoil eller Mix´n hele sommeren etter russetida, og kjøpt seg det meste av nytt utstyr. Det er også de som glemmer at det er noe som heter skredvarsling, og at man faktisk ikke kommer inn på spritavdelingen på Skogstad før man er 21. Det er de som ennå ikke har lært seg at de eldre faktisk er eldst, og at ducktape er helt ok å bruke om gore-text jakka har revna eller skia har delaminert. Rekrutten sprader rundt med VERDEN skrevet på brystet. Han vil skråsikkert fortelle deg hvor snøen kommer til å falle neste helg, og frenetisk snakke om den ”nye” linja han har funnet ned Lille Matterhorn. Likevel, vi gjemmer alle et lite smil og jatter med – vi har også tross alt vært der en gang.

 

SKRIKE-LOTTE

Denne dama irriterer kort og godt vettet av alle – hun trasser seg opp på de bratteste topper, bare for å skli på rumpa ned renna, eller skrenser hele dritten sidelengs. Det er dama som poster bildet av Moneydrop på Facebook med hashtag #this will be fun, men som til syvende og sist bærer forbi med snørr og tårer strømmende. For vedkommende skulle SELVSAGT padle, men så røk ryggstøtta, eller fingeren gjorde vondt, eller man var litt ”off” i båten. Skrike-Lotte skal alltid  være med, selv om alle vet hun ikke hører hjemme på toppen av et fjell eller i bakevja over fossen. Man kan også kalle henne for en ekstrem wanna-bee, og man får faktisk litt vondt i hjerteroten (etter at irritasjonen har forsvunnet) fordi hun vil så gjerne, men får det bare ikke til. Skrike-Lotte bør heller spille tennis eller fotball, enn å stå på ski og padle kajakk. Det er et viktig poeng at Skrike-Lotte godt kan være en mann.

 

 

GAMMER´N OG GAMLA

Du tuller ikke med disse – knallharde mannfolk og steintøffe damer med bein i nesa. Alle har de vært ute i hardt vær, mange ganger, og gjerne med ungene på slep. De så Mckonkeys første backflip og husket alle den gangen ”han Are” tok salto som det het den gangen, ut fra den feteste klippen i Reidarskaret. De padla glassfiberkajakker ned elver vi i dag nekter å bryne oss på, uten å kunne å rulle. Å boofe eksisterte ikke, men alle visste hva en T-bird var for noe. Når disse kommer inn på afterskien blir det automatisk plass ved bardisken, og de venter aldri lenge for å få bestille. Dessuten har de alle hemmelige steder, på fjellet og til vanns, hvor vi andre dødelige ikke har adgang. Gammer´n og Gamla er de legendene vi alle håper på å bli en dag.