Du vet hvordan det er. Du har sett filmer, lest artiklene og stirret dypt inn i hvert eneste bilde.
Omsider er tiden inne. Noen dager i fjellet er planlagt og selv om avreisen fortsatt er flere dager frem er huskelisten allerede skrevet. Og den er lang. Hver minste ting står nevnt. Ingenting skal glemmes. På baksiden av lappen skribles notater om toppturer for nybegynnere og det leses om snøforhold.. og skred. Igjen..
Jeg er redd for snøskred. Kjemperedd. Jeg har vært pakket under et lite skred en gang, jeg var simpelthen på feil sted til feil tid da den greina knakk og utløste skredet, men det var nok for meg.. Den tunge påskesnøen var som sement og jeg kunne ikke røre meg. Jeg husker at jeg spente ifra alt jeg hadde for å prøve å komme løs men det resulterte bare i en liten centimeter foran ansiktet. Det var bedre enn ingenting.. Men den lille lettelsen var kortvarig og jeg husker at det ble svart.
Det er dette som har holdt meg unna i alle disse årene. Jeg turte ikke engang å være med å sove i snøhule på folkehøyskolen. Det var kjempeleit. Men sånn var det bare..
Men nå drar jeg på fjellet med mål å komme meg opp på en liten topp. Om det så er en topp ved siden av skitrekket så er det i det minste en ny topp for meg.
Ønsk meg lykke til. Forhåpentlig vis kan jeg stolt flashe et bilde eller to som bevis om en ukes tid.
Fjellvettregel; Meld ifra hvor du går: Hemsedal
Trollvettregel: Gå alltid aleine, du veit aldri hvem som er kristen: Tja? Jeg går alene intill videre i alle fall. Kanskje jeg møter noen å gå i lag med.
Hva er viktig på turen for meg?
*Sikkerhet. *Nyte natur og skikjøring. *Rekreasjon
