De siste årene har stadig flere terrengsyklister oppdaget den enkle gleden av å stikke spaden i jorda og skape noe sykkelbart. Ildsjelene har alltid eksistert, men nå er det i ferd med å dannes en trend. Forhåpentligvis er den økende og resulterer i et stort løypenettverk strødd utover landet.
Kan andre, kan du. Her er en enkel oppfordring. Kom deg opp av sofaen, ta spaden fatt og bidra litt til fellesskapet. Dra ut i skogen og skap noe helt eget, noe som kan være til glede for alle i årevis fremover. Nå som det er avgjort, her er noen punkter å ta i betraktning.
Lenger nede i saken finner du proffenes beste tips til stibygging.
Her er ti gode tips:
1. Terreng
Ulikt underlag har mye å si for hvordan løypen oppleves. På høyfjellet er det ofte lite jord å bygge med, og lyng er ikke noe særlig å sykle på. Svaberg kan man fint krysse, men det er igjen vanskelig å bygge noe særlig. Det beste alternativet er utvilsomt skog. Dess eldre dess bedre.
Du finner kanskje ikke redwood skog fra urtida her i Norge, men se etter åpen skog med store trær. Her kreves mindre rydding og det vil være god jord til graving og bygging.
2. Planlegging
Dårlig utarbeidet plan og mislykket prosjekt er synonymer i mitt hode. Det første du bør avgjøre er hva slags sykling du bygger til. Enduro, grov sti, utfor? Dette hjelper deg å ta riktige avgjørelser overfor terreng, høydemeter og elementer. Før du drar igang motorsaga, og begynner storskala ryddeoperasjon kan det være en idè å undersøke om det er offentlig eller privateid mark. Forhør deg alltid med grunneiere. Vær høflig og presenter formålet, og respekter grunneierens avgjørelse.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
sti
HELT NATURLIG: Naturlige materialer er billig å bygge med. I tillegg slipper man å bære det med seg. I dette tilfellet er stein brukt til å forhindre partier med gjørme, siden det ofte blir vått. Foto: Thomas Søyland
3. Transport
Nødvendigheten for transport varierer veldig etter type løype. Ved bruk av stisykkel i kupert terreng, med middels bra 02-opptak og en løypeplan som ikke er klekket ut i fylla, klarer man seg fint uten. Her kan gleden av opp, ned og rundturer være nok i seg selv. Behovet stiger eksponensielt med størrelsen på dempegaffelen din. Til ren utforsykling er det viktig med en god transportløsning for å få noenlunde effektive dager.
På Frognerseteren i Oslo er problemet løst med T-bane, i Bergen slippes syklister på kabelbanen og Hafjell bruker heis. For deg som ikke har slike storslåtte løsninger tilgjengelig, anbefaler jeg å se etter bil- eller traktorvei. Da starter gjerne planleggingen på Google maps, for å finne et veinettverk som dekker et respektabelt antall høydemeter.
4. Stak ut løypen
Michelangelo malte ikke taket i Det sixtinske kapell uten en skisse. Når du har funnet et område som er representativt til dine formål, stak ut løypen. La stakene stå et par dager, sov på det og gå på ny over ditt fremtidige mesterverk. Se etter forbedringspotensiale.
Kan du legge inn en ekstra sving, er det noen naturlige elementer i nærheten som er mulige å inkorporere. Når du er fornøyd, gå igang med arbeidet og hold deg til planen. Ikke gjør sporadiske, lite gjennomtenkte endringer underveis.
5. Flyt
En vanlig nybegynnerfeil å gjøre er å tro at du baner vei for lyntoget. Å bygge løype til terrengsykling handler om alt annet enn å dra en rett strek fra start til sluttpunkt. I mine øyne kontrollerer en god løype farten til syklisten. Er man nødt til å skrense seg nedover med bakhjulet låst er det på tide å legge løypa på tvers av helningen i terrenget.
Det er flere ulemper med å bygge rett frem. Løypen blir mye kortere enn den behøver å være. Man får ikke utnyttet potensialet og forskjellige elementer i terrenget rundt. Unødvendig mye bremsing, som ikke bidrar til noe annet enn utslitte forarmer og dekk.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
isak
FINN FLYTEN: Isak Leivsson har bygget en stor linje med god yt i Sædalen, hvis man tre er alle hoppene riktig. Her unngår han å overhoppe ved å scrubbe et av elementene. Foto: Thomas Søyland
6. Elementer
En av grunnene til å i det hele tatt sykle terreng, er å komme seg bort fra den monotone hverdagen. Vennligst ikke overfør ditt ensporete liv til løypene du bygger. Bygg variert. Gjør et møysommelig søk i området du skal bygge. Let etter naturlige dropper, ta med noen knotete parti fullt av røtter, bygg rock gardens i steinura og avslutt med doseringer og hopp.
Hvis ikke det finnes potensiale for naturlige elementer kan man alltids bruke medbrakte materi- aler til å bygge både dropper, hopp og rock gardens.
7. Chicken runs
Folk som kommer til å bruke løypa har forskjellig ferdighetsnivå. Derfor bør du bygge såkalte «chicken runs» ved alle elementer som kan forbindes med fare. Dette er alternative ruter for de mindre erfarne. Hvis ikke ender det med at folk skader seg, eller enda verre; de ruller gang på gang sakte over hoppkanten.
Den perfekte lippen du har shapa blir transformert til en rund klump som minner mer om magen til Tinkie Winkie enn den noen gang gjorde ett hopp. Skilt som forteller om hopp eller dropp kan også bidra til å forhindre dette.
(Artikkelen fortsetter under bildene)
isak-2
PÅ DINE PREMISSER: Gleden ved å bygge er å få en løype slik du selv vil ha den. Foto: Thomas Søyland
isak-3
TESTER: Her demonstrerer Isak Leivsson bruken av hans egenkomponerte hopplinje. Foto: Thomas Søyland
8. Doseringer
Gode doseringer kan heve kvaliteten på en løype betraktelig. Begynn med å bygge en ramme. Slå pæler ned i jorden, legg på trær og fyll deretter godt på med jord. Når du er fornøyd, komprimer jorda godt ved å tråkke, trampe og slå med spade. Når alt er ferdig, strø på veisalt. Da vil jorda binde seg bedre. Vent en drøy uke til jorda får satt seg. Dette er den enkle biten.
Den vanskelige er å få til en perfekt kurve som gjør at doseringen spytter deg ut i andre enden. Prøv å se for deg hvor høy fart hver seksjon tillater deg å ha inn i en dosering. Høy fart kombinert med en krapp bue vil føre til dårlig flyt og mye bremsing i forkant av doseringen. Bremsing fører igjen til «braking bumps», en slitsom affære.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
dosering
SLÅ TIL: Å pakke jorden hard er essensielt for at elementene man bygger skal holde seg. Slå til med spaden, hardt. Foto: Thomas Søyland
9. Drenering
Som terrengsyklist drømmer jeg meg bort til varme sommerdager i fremtiden, når kinesisk kulldrift har forvandlet ozonlaget til en sveitserost og Tesla for lengst er slått konkurs. Realiteten er at landet vårt er nære venner med polarsirkelen. Nedbørstatistikken kommer deretter. Et generelt tips er å styre unna områder som naturlig samler mye vann. Til og med en liten bekk vil dra med seg jord, mose, barnåler og innsatsen din.
Dette kan i mer eller mindre grad unngås med drenering. God drenering forlenger levetida på skaperverket og åpner muligheten for bruk også i perioder med moderat nedbør. Ved å grave dreneringsgrøfter leder du vannet bort. Som en ekstra forsikring er det god praksis å vektlegge slike grøfter rundt doseringer og andre elementer som er krevende å bygge. På steder hvor vann vil krysse løypa bør du grave ned et rør som en permanent løsning.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
drenering
VANN, BORT MED DEG: Dette er et eksempel på god bruk av drenering. Det forstyrrer ikke løypa, men leder bort vann når det regner. Foto: Thomas Søyland
10. North shore
På Canadas vestkyst fant terrengsyklister ut at det var tøft å bygge intrikate broer høyt oppe i trærne. Oppfinnelsen krevde et tilsvarende tøft navn. Valget falt på North shore. I Canada har de digre trær med svært rette fibre, noe som gjør at de enkelt kan kløyves om til planker med en god øks. Vi har ikke muligheten til dette i Norge og må derfor transportere vanlige planker langt inn i skogen, ofte med muskelkraft.
Over tid gror det alger på plankene og de blir svært glatte. Dette kompenserer vi for med å spikre fast hønsenetting, helt til noen klemmer inn bakbremsen og røsker det med seg. Ved brå overganger har plankene en tendens til å knekke og må byttes. Dette kan unngås ved å plassere bærebjelkene til broa tettere, maks 50 cm avstand. I tillegg er treverk et levende materiale, også impregnerte planker råtner etter noen sesonger.
Alt i alt blir det et eneste stort vedlikeholdsprosjekt. Min anbefaling er å planlegge løypen så behovet for North shore er fraværende. Hvis du fortsatt syns det er hensiktsmessig, bygg kun hvor det er ytterst nødvendig.
NB: Hvis du sykler på en løype som ikke er din, VIS RESPEKT. Folk har brukt mange arbeidstimer på å bygge den, og du sykler her gratis. ØDELEGGER DU NOE, FIKS DET! Og bruk gjerne siste tur på å rydde stein, fikse opp småting etc.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
hand
DET GODE ARBEID: Arbeid med spade, grafse, øks og hakke. Bæring av tømmer- stokker og stein. Hardt arbeid. Hansker er en fordel for å unngå blemmer. Vanlige sykkelhansker fungerer fint. Foto: Thomas Søyland
Byggtips fra proffene
1. Isak Leivsson
– Hvorfor bygger du?
– Fordi jeg liker å sykle/hoppe ting som er krevende må jeg som oftest grave for å få det slik jeg vil ha det. Det mangler også noen flere utforløyper, så da må ting nybygges. Jeg liker også å se at ting både funker bra og passer inn i terrenget.
– Hva bygget du sist?
– Har ikke hatt et prosjekt på en liten stund, har for det meste brukt tiden min på vedlikehold, men da jeg gikk skadet i fjor høst la jeg ned mye tid for å bygge en stor linje lokalt i Sædalen. Mye fokus på at det skulle være ekstremt vanskelig å bare komme seg gjennom. La opp til forskjellige rytmer også, noe en gjerne ser på bmx-baner.
– Hva er viktigst for deg i en løype?
– Først og fremst at ting er oversiktlig. Misliker sterkt løyper med tette trær, trange traseer for pedalene, og knot. Liker å finne naturlige doseringer.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
brage
TIPS: Brage Vestavik gir deg sine beste tips. Foto: Tore Meirik
2. Brage Vestavik
– Hvorfor bygger du?
– Jeg bygger fordi jeg syntes det er kjempegøy. Digger å bruke lang tid på noe, få det akkurat som jeg vil. Elsker følelsen av å lage noe som funker. Det hjelper meg å forstå samenhengen mellom linjer og hvordan det skal sykles. Fysikken. Å bygge løyper er trening også. Kroppsarbeid.
– Hva bygget du sist?
Det jeg bygde sist var en feeet flowy stiløype med doseringer, hopp og flyt. Dette bygde jeg i en skog, like ved huset vårt i Mysen. Det er ikke noe spesielt fjell eller noe her, så det blir mere seksjoner på cirka ett min. Men det funker perfekt for meg.
– Hva er viktigst for deg i en løype?
– At den er morsom å sykle så jeg får lyst til å sykle den om og om igjen. Også at den er utfordrende så man blir bedre til å sykle av å sykle den. Det er også fett når den har masse linje- og sporvalg. Så det ikke bare er en sti/main line. Det er jo også et pluss når løypa har flyt, og det er minst mulig tråkking. Det er også kult når det er linjer som bare funker om man gir maks fart, en linje som ikke alle klarer. Det er også fett når løypa er bred, altså ere linjer.
– Favorittløype i Norge?
– Jeg har sykla mange fete løyper. Men jeg tror yndlingsløypa må være VM-løypa i Hafjell. Den har alt: Flyt, rockgardens, bikepark-del, doseringer og hopp. Og høy hastighet og masse linjer.
– Noen supertips?
– Finn et sted hvor det er god jord, og bygg det stabilt. Bygg det alltid litt større en du hadde tenkt. Gå seksjonen og planlegg ordentlig før du setter igang. Prøv og finn kult terreng og bruk ting som er naturlig. Som for eksempel velta trær, dropp ut fra store steiner og ulent terreng, kulter og buer i bakken. Slik terrenget er her er det cirka 30 cm. med myk mose før man kommer ned til den gode jorda. Jeg pleier alltid å fjerne det øverste laget så man sykler på den harde, gode jorda. Den myke mosen suger masse fart og gjør så det blir mindre flyt. Når jeg bygger hopp og doseringer fjerner jeg alt det myke i bunn, legger masse steiner eller stokker for å få noe hardt under, og for å få det stabilt og hardt. Oppå der legger jeg god jord, og klapper det kjempe hardt. Gjerne la det stå en dag før du begynner å sykle på det. Man kan også vanne det.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
21-07-51_ordinary_1200
TIPS: Andreas Vold kommer med sine beste tips. Foto: Vegard Breie
– Hvorfor bygger du?
– Jeg begynte og bygge samtidig som jeg begynte og sykle. Rett og slett fordi det ikke var noen løyper i Grimstad på den tiden. Ville man sykle så måtte man bygge løypa først. Og litt sånn er det enda. Nå fins det løyper. De er bare ikke bra nok. En sykkelløype skal ikke være en gammel gå-sti. Det skal være en løype som er bygd for sykkel og ha sykkel elementer. Jeg liker ikke å sitte og klage på at det ikke er nok hopp og drops rundt forbi. Da går jeg heller ut og lager noen. Å være i skogen og bygge er nesten blitt like viktig for meg som å sykle. Jeg elsker å være dypt inne i skogen og holde på med et prosjekt. Og lage ting akkurat slik jeg vil ha det. Da kobler jeg av fra stress og mas fra jobben og koser meg og går og gleder meg til å prøvekjøre den
– Hva bygget du sist?
– Jeg og min gode kompis Sigmund Horrig tilbrakte noen helger i en skog i Hurum og lagde en liten løype med masse små doserte svinger og små hopp. Perfekt til en sykkel med mindre vandring.
– Hva er viktigst for deg i en løype?
– Det viktigste med en sykkelløype for meg er at det ikke er en gå-sti. Jeg synes ikke det er gøy å sykle på en sti som bare rister. En perfekt løype for meg er en variert løype med store hopp.
– Favorittløype i Norge?
– Digger Huckfest-løypa som har store hopp og nesten mer hangtime enn hjula er på marka. Løypa mi i Frognerseteren er nok også en favoritt. Den er ikke så lang men det er noe spesielt når man har brukt så mye tid og energi, og gjort alt selv. Og selvfølgelig Canada; Kamloops. Kalowna og Squamish har noen helt sinnsykt fete løyper. Der har de skjønt det. Det er ikke hvor raskt man kommer seg ned fjellet, men hvor gøy man har det på vei ned.
– Noen supertips?
– Bygg stort nok. Og solid Man angrer nesten alltid på at man ikke bygde litt større. Men det er også viktig å bygge solid, at ting står trygt og sikkert. At det varer i mange år.
Nyttige redskap
Spiss spade
Grafse
Hakke
Sag/motorsag
Øks
Rake
Foto: Thomas Søyland
