– Nordmarka er oppskrytt! Jeg fatter ikke hva som var så stas med dette! Det er altfor mye knot!

Vi hadde drasset syklene en halvtime over stein og røtter for å komme opp på Kobberhaugene. Nå bakset vi oss gjennom røtter og myrhull på vei videre nordover mot Kikut, og jeg var gretten. I mange år var det bare meg og Nordmarka. Det var her alt skjedde, det var Nordmarka som lærte meg stisykling, og det var her jeg brukte årevis på innse at jeg aldri kom til å rekke over alt.