Om Nordmarka

  • Nordmarka er et stort skogsområde nord for Oslo, og har vært et sentralt sted for terrengsyklister siden sporten kom til Norge. Den strekker seg nesten tre mil nordover til Hadeland – totalt dekker Nordmarka friske 430 km2.
  • Nær byen grenser Nordmarka til Sørkedalen i vest og Maridalen i øst. De bynære områdene er pepret av velbrukte stier. Sommerstiene merkes av DNT med blått på trestammene, mens Skiforeningen merker skiløypene med rødt. Og med mye skyggefull granskog, stadig kupert terreng og en del myrete rødløyper bør en stisyklist velge rute med omhu for å finne den jevne flyten.

– Nordmarka er oppskrytt! Jeg fatter ikke hva som var så stas med dette! Det er altfor mye knot!

Vi hadde drasset syklene en halvtime over stein og røtter for å komme opp på Kobberhaugene. Nå bakset vi oss gjennom røtter og myrhull på vei videre nordover mot Kikut, og jeg var gretten. I mange år var det bare meg og Nordmarka. Det var her alt skjedde, det var Nordmarka som lærte meg stisykling, og det var her jeg brukte årevis på innse at jeg aldri kom til å rekke over alt.

En dag var det brått blitt veldig lenge siden sist.

En dag innså jeg at jeg stort sett hadde brukt de siste åra andre steder, mest i Lillomarka og Østmarka, fordi forandring fryder. Og så ble Nordmarka liggende der, som en ungdomskjæreste jeg aldri gjorde det skikkelig slutt med, men som likevel forsvant.

Nå var jeg tilbake, og jeg var sur. Dette var gammel kjærlighet, og den var rusten. Men heldigvis var den ikke død. Heldigvis fortsatte det med varme dager, blå himmel, bedre stier nærmere byen - og den velkjente følelsen av at Nordmarka alltid vil være stedet der alt begynte, og stedet hvor det alltid vil ligge en fortsettelse. For selv om Nordmarka sjelden gir deg noe gratis, selv om flere av de tekniske partiene kan ta motet fra nybegynnere på jakt etter flyten, så finnes perlene der. Du må bare vite hvor.

Du finner et lite utvalg i denne guiden, som først og fremst retter seg mot deg som er ny i marka og ikke vet hvor du skal begynne. I denne guiden har vi valgt ut noen bynære ruter som er enkle å nå og som kan kombineres på utallige måter. Det er umulig å lage den komplette guiden til Nordmarka. Det ligger alltid en annen sti like ved, det finnes alltid en annen måte å komme seg dit på, og det finnes nesten alltid en enda finere loop i nærheten.

Det er der magien ligger. Og det er derfor magien aldri blir helt borte, selv om det alltid vil komme en dag med masse knot som gjør deg sur.

Heldigvis går det over.

Hver eneste gang.

Her har du seks klassikere i Nordmarka:

Høgåsens gule hemmelighet

Start fra kiosken på Sognsvann, følge grusvei mot høyre til du når demningen ved Svartkulp. Ta opp til høyre og fortsett omlag 700 meter innover Ankerveien til en sti tar opp til venstre, skiltet mot Ullevålseter. Du er nå på "E6" - sannsynligvis markasyklistenes mest brukte sti. Den byr på en del stein, men bredden gir sporvalg i fleng. Etter drøyt fire kilometer, straks etter en veldig kort, men veldig bratt kneik - må du ta brått til høyre og ikke følge rødmerket sti ned skrenten mot Taraldrudmyra. Når det ruller nedover igjen like etterpå, bør du også smette inn smalstien til høyre i stedet for å følge bredere sti helt ned. Neste stikryss tas til venstre i bånn av en steinete kneik, over en myrbru - og etter noen hundre meter til er du på grusveien en kilometer nedenfor Ullevålseter.

I det du ser grusveien, snur du nesten 180 grader mot venstre, og stikker opp en bratt sti som snart flater ut. Etter den første bratte, steinete nedkjøringen - akkurat der en sti kommer inn fra sørenden av Store Åklungen. I stedet for å ta rett videre som de fleste gjør, tar du rett inn til venstre på en smal sti. Her begynner den ofte oversette hemmeligheten, Den Gule stien. Først litt stigning, så et kupert område hvor du holder deg rett fram hele veien, til du popper ut på smal, rask og lettkjørt moro i toppklasse - før du dumper ut igjen på en bred sti rett vest for Nedre Blanktjern. Denne stien kan følges oppover igjen for lang, tidvis teknisk klatring mot inntaket til Den Gule - eller du kan sykle til venstre og komme ned på Ankerveien igjen like vest for der du forlot den. Og husk: Etter denne loopen er Høyspenten den perfekte dessert!

  • Lengde: 7 km fra stistart på Ankerveien
  • Tid: Ca 1,5 timer
  • Teknisk nivå: Lett/middels/krevende

TIPS: Du kan gjøre runden mye kortere og mindre teknisk ved å stikke til venstre inn i skogen en snau kilometer etter Ankerveienkrysset, like før stiens aller første lille nedoverbakke. Kjennetegnet er åpen skog med store grantrær og nesten ikke lyng på bunnen. Du stikker nitti grader innover mot vest, holder såvidt til venstre og ser stien etter 20 meter. Følg den rett fram helt til du er ved Øvre Blanktjern. Passér vannet like på sørsiden, og snart kommer du inn på Den Gule og kan pile nedover. Vil du forlenge runden, begynner du i stedet ved Grinda, like ved Korsvoll skole – og følger blåstien nordover derfra. 

Mojostien-Høyspenten-Gaustadbekken

Mer sentral singletrack skal du lete lenge etter! Drøyt tre kilometer oppe i grusveien fra Sognsvann til Ullevålseter ligger vannet Store Åklungen. Like sør for vannet skal du ta av stien som går svært bratt ned mot vest fra den lille rasteplassen, ned i myra, opp igjen og til venstre i første stikryss – også kalt Mojostien. Følg åsryggen på smal singletrack sørover. Du dumper etter hvert ned på en bredere sti der du tar først til høyre og deretter venstre i neste kryss. Snart er du ute i et høyspentfelt som skal passeres ved demningen til Lille Åklungen. Etter demningen tar du 90 grader venstre ned i skogen, og skrår etterhvert under høyspenten på superrask smalsti. Hold venstre etter at stien har krysset kraftgata, og snart lander du på grusveien like nordvest for Sognsvann. Den kan du kan følge oppover og ta siste nedkjøring på nytt.

Eller du kan fortsette med 2,7 km grustransport bort til en silkefin dessert: Følg veien sørover langs Sognsvann, ta til høyre og følge grusveien langs jordene mot Gaustad - følge skogkanten helt til siste jorde slutter, og deretter svinge venstre ned turveien mot Gaustad. Der skogen begynner, tar du inn første sti opp til venstre, følger denne til du møter Gaustadbekken, bryter mot høyre og følger bekken på vestsida hele veien ned til rundkjøringen nedenfor sykehuset. En kilometer med rask og lettkjørt moro, en perfekt avslutning på enhver tur! 

  • Lengde: Ca 2,5 km (Mojostien/Høyspenten)
  • Tid: Ca 30 minutter (45 min med Gaustadbekken)
  • Teknisk nivå: Lett (bortsett fra den korte, bratte starten)

TIPS: Gaustadskogen byr på finfin smalsti også på vestsida av turveien. Den tar inn til høyre i gresset like nedenfor stistarten mot Gaustadbekken. Når du etterhvert lander på grusen igjen, drar du ned og inn til høyre på nytt for å få med det siste stykket.

Wyllersida

Omlag en kilometer nord for Tryvannstua - ved Bjordammen på grusveien mot Nordmarkskapellet - tar en blåsti ned mot vest i bunnen av en bakke. Ta rett ned her og over bekken på ei lita bru. Herfra er det steinete, litt sleip nedkjøring som etterhvert tørker opp før stien når en grusvei. Kryss rett over veien, og fortsett inn i fantastisk skogsbunn på andre siden. Snart er du nede ved Ringerikstjern, der du tar opp venstre i enden av vannet - og straks etterpå holder rett fram i neste stikryss og videre mot Wyllerløypa. Kryss skibakken, fortsett stien og hold ut møkkaforholdene i noen hundre meter. Snart belønnes du med prima smalsti som krysser en grusvei og fortsetter videre mot Strømsdammen. Ved dammen tar du ned langs bekken, krysser den etter kort tid, og avslutter med tidvis steinete og superteknisk bremsevarming før stituren ender ved Strømsbråtan. Derfra triller du sørover ned til Bogstadvannet og videre til Røa på ti minutter.

  • Lengde: Ca 5 km
  • Tid: Ca 1 time
  • Teknisk nivå: Middels/krevende

TIPS: Kommer du fra Frognerseteren eller Sognsvann, kan du starte stituren oppe ved bålplassen nord for Lille Tryvann, der starter en blåsti som møter ruta like ved den første brua. Du kan også hoppe av ruta ved Ringerikstjern, følg stien ned til høyre i enden av vannet - og du er straks nede på grusveien. Vil du forlenge turen, kan du følge stien på Lysakerelvas vestside nedover. Da ender du ved fjorden, og kan sykle Tour de Finance inn til byen.

Frognerseteren - Nordmarkskapellet

En rute for deg som liker det litt teknisk: På Frognerseteren t-banestasjon stikker du forbi innerste perrong (på oppsiden av skinnegangen) og følger blåstien bortover og mot høyre. Så venstre i skiltet stikryss, og på rotfylt skogbunn bort til en skogsvei som byr på høy fart ned mot høyre. Nede på grusveien mot Tryvannstua tar du skarpt høyre mot byen, og straks etterpå nesten 180 grader venstre og opp bratt sti i skråningen. Hold ut trilling og buskas, snart ruller du på lettkjørt sti helt til du når grusveien mot Skjennungen. Følg denne til høyre østover forbi Marimyr, og snart tar du opp til venstre på blåsti nordover. Nå går det nordover i to strake kilometer på fin blåsti ispedd et par bløte myrpartier og noen tekniske crux. Hold rett fram, passér Lortkulp på østsida og du ser snart grusveien nedenfor Nordmarkskapellet. Vil du sykle sti videre mot Kobberhaughytta, hopper du ut på grusen, sykler litt opp og tar ned sti mot Blankvann like oppi bakken. Skal du tilbake til Tryvann, følger du stien opp til venstre mot kapellet - og velger grusen tilbake, eventuelt stien fra kapellet og sørover mot Bjordammen.

  • Lengde: Ca 6 km
  • Tid: 1-1,5 timer
  • Teknisk nivå: Middels/krevende

TIPS: Denne ruta kan gjerne avsluttes med Wyllersida, som begynner bare en drøy kilometer sør for Nordmarkskapellet. Sykler du sti fra Kapellet til Bjordammen, lander du rett ved starten på stien ned Wyllersida. 

Vettakollen

Midt mellom Frognerseteren og Sognsvann ligger Vettakollen med et av markas fineste utsiktspunkter, og sannsynligvis Nordmarkas mest populære nedkjøring for terrengsyklister. Vil du nå den med hvilepuls, tar du banen til Frognerseteren, sykler rett ned grusveien til parkeringsplassen og drar østover på turveien bak bommen - stikker første sti ned til høyre mot ei steinete dump, opp igjen, holder venstre opp mot bakketoppen, og kjører så ned til grusveien som du krysser rett over og ned en grusbakke. Følger du denne opp igjen og gjennom en lang høyresving ved Frønsvollen, kommer du rett ned til stistarten mot Vettakollen. Hit kan du også sykle på grusvei fra Sognsvann, med noen seige motbakker underveis. Uansett skal du skal rett innover i skogen her, så opp en steinete klatring - og rett fram videre. Du får snart den store Fuglemyra på høyre hånd, sørg for å følge stien som går tett inntil denne hele veien, det er fort gjort å bomme og ta opp til venstre i et Y-kryss like etter midten av myra. Det er kupert terreng hele veien, stedvis virkelig teknisk, men avslutningen ned fra utsikten på raske svaberg er ubetalelig fin hver gang.

Vil du oppleve en råere side av Vettakollen, skal du ta rett inn til høyre helt i sørenden av Fuglemyra, der stien forlater myra. Etter omlag 30 meter skal du ta inn til høyre en gang til, og snart se ei lita hytte som viser at du er på rett sted. Her brekker du nedover til venstre og følger stien nedover mot Skådalsstupene. Det er noe teknisk først, men blir straks mye lettere. Husk at stien flere steder ligger tett ut mot bratte stup, så hold deg skjerpet! Etter en lang, morsom utforkjøring lander du i Øvre Skådalsløypa. Der tar du til venstre på blåsti som ender nesten nederst i den klassiske Vettakollen-nedkjøringen.

  • Lengde: Ca 3 km fra stistart ved Frønsvollen til turvei mot Båntjern
  • Tid: 30-45 minutter
  • Teknisk nivå: Lett/middels/krevende

TIPS: Vil du sette en spiss på avslutningen etter at du kommer ned på turveien mot Båntjern, bråsnur du og sykler opp den steinete, brede stien som går like øst for hovedstien ned fra Vettakollen (kan sykles opp av de som liker knallhard, steinete klatring). Etter omlag hundre meter stikker en liten sti inn mot høyre. Følg denne, og nyt synet av vakre Båntjern fra oversiden. Vil du klatre sti opp, er det hyggeligst å følge den skiltede Seniorløypa lengre øst og evt ta inn på Måneskinnsløypa, som ender nøyaktig ved stistarten nedenfor Frønsvollen. 

Fagervann

Det er ikke mange virkelig lange, heftige utforkjøringer i Nordmarka, men stien ned fra Fagervann til Petersborg/Maridalen skole er en eneste stor underholdningsavdeling. Du kommer ikke gratis til topps, her må du betale med melkesyre hvis du vil kjapt opp. Enkleste vei opp er fra Skar innerst i Maridalen, der du følger turveien 2 km opp til Øyungen, svinger 120 grader venstre og oppover skogen til du skal til høyre i første store stikryss, rett før et hogstfelt. Herfra er det teknisk og noe trilling opp til vannet. Følg stien langs vannet sørover, hold opp til venstre før hyttene i sørenden – og etter litt knot og myrhull er du ute på Båhushøgda-platået. Herfra kan du følge bred sti nedover og forbi et par småklatringer før det går nedover én gang for alle. Nedfarten varierer mellom svært lettkjørt til noe krevende forbi steinete partier, og har noen strekk som inviterer til høy fart.

Fagervann kan også nås fra Sognsvann/Ullevålseter eller Hammeren - ved å sykle til enden av Skjersjøen, og der forlate grusveien på bratt og bred sti mot øst. Etter en kilometer når du gress-sletta på Kamphaug, tar til høyre og drar rett opp lia. Denne ruta ender også i nordenden av Fagervann, men er best for den litt rutinerte, som foretrekker teknisk sykling og noen småcrux underveis.

  • Lengde: Ca 6 km for begge alternativer
  • Tid: Ca 1,5 timer
  • Teknisk nivå: Lett/middels/krevende

TIPS: Det finnes en alternativ nedkjøring fra Fagervann/Båhushøgda, og den begynner ute på platået, der den første nedkjøringen begynner. Hold utkikk etter smal sti inn til høyre, følg den forbi ei myr og etterhvert opp på en knaus, der det snart peker nedover på supersmal, fin singletrack. Skogsområdet nederst vrimler av småstier, det er bare å forsyne seg.

Takk til Rune Røsten, Joar Christoffersen, Eirik Gjesdahl og Trond Vidar Storhaug Olsen for innspill.